I april 2019 fikk vi for første gang se et bilde av et sort hull.
Den vitenskapelige bragden er kåret til fjorårets gjennombrudd av tidsskriftet Science.
Ifølge Einsteins generelle relativitetsteori skal sorte hull eksistere. Det har også vært flere andre indirekte beviser for at de finnes, som deres gravitasjonelle effekt og oppdagelsen av gravitasjonsbølger. Bildet bekrefter det forskere har trodd.
– Dette er helt fantastisk, og det er akkurat som forventet, sa astronom Jostein Riiser Kristiansen til forskning.no da nyheten først ble sluppet.
Det vi ser er stråling utenfor den såkalte hendelseshorisonten som danner en siluett av hullet.
200 forskere deltok i samarbeidet Event Horizon Telescope (EHT). Bildet ble til ved å bruke data fra 8 radioteleskoper som sammen dannet et virtuelt teleskop på størrelse med jorden. Datamengdene var så store at mye ble fraktet med fly, istedenfor å sendes over nettet.
Snømannen i Kuiperbeltet
Helt i begynnelsen av 2019 sendte romsonden New Horizons bilder av det fjerneste objektet som er utforsket i vårt solsystem.
New Horizons begynte sitt oppdrag i 2006, og i 2015 tok den nærbilder av Pluto. Den fortsatte sin ferd enda lenger ut i solsystemet og tok en svipptur innom Ultima Thule, eller Arrokoth, som kometen nå heter.
– Vi har aldri før hatt direkte observasjoner av et himmellegeme i Kuiperbeltet, og de har en høy detaljgrad. Det gir oss et vindu til det tidlige solsystemet.
Det sa Kjartan Kinch, førsteamanuensis i astrofysikk og planetforskning ved Niels Bohr Institutet, til Videnskab.dk da bildende ble sluppet.
Isklumpen ser ut som en snømann, men er ganske mye større, 33 kilometer.
Snømannen farer rundt i Kuiperbeltet. Lenge trodde forskere at området bortenfor Neptun var nokså tomt. Men nå vet forskere at det finnes et mylder av kometer, klumper og noen dvergplaneter der ute, sammen med Pluto, Arrokoth og andre.
Bildene av Arrokoth er på tidsskriftet Science sin liste over kandidatene for fjorårets vitenskapelige gjennombrudd.
Månens mørke side
Mens vi er inne på romfart er det også andre nyheter fra året som gikk som er verdt å trekke frem.
50 år etter månelandingen har utforskning av månen igjen stått på agendaen, skriver Nature.
NASA har planer om å lande på månen i 2024 ved hjelp av en romstasjon i bane, og Kina sier de vil sette folk på månen om ti år.
I januar 2019 sendte Kina opp en sonde som landet trygt på månens bakside. Det er første gang noen har utforsket siden av månen som alltid vender vekk fra jorden. Romsonden kjører fremdeles rundt der oppe.
En israelsk-ledet ekspedisjon til månen endte ikke like bra. Målet var å lande det første private romfartøyet på månen. Men romsonden Beresheet krasjlandet. Den hadde blant annet med seg bjørnedyr. Kanskje overlevde de sammenstøtet. Også et indisk månelandingsfartøy krasjet i forsøket på å lande på månen.
Superjord med vann i atmosfæren
I september kunne forskere melde om et spennende nytt planetfunn. K2-18b er åtte ganger så stor som jorda og sirkler rundt stjernen sin i en beboelig sone.
Temperaturen på overflaten ligger trolig et sted mellom 70 minusgrader og 50 plussgrader.
Planeten har atmosfære, og atmosfæren inneholder vann. Kan det finnes liv der?
K2-18b er en interessant kandidat å studere videre med nye teleskoper. Nettavisen Business Insider er blant de som trekker frem oppdagelsen som en av de mest interessante vitenskapelige nyhetene i fjor.
Interstellare begivenheter
Vi fikk et nytt besøk fra en komet fra et annet solsystem i fjor. Den nye gjesten fikk navnet 2I/Borisov. «2I» som i «andre interstellare objekt».
Kometen vil trolig forbli synlig frem til minst september 2020, ifølge registreringen på IAU Minor Planet Center.
Den første interstellare gjesten som ble oppdaget, Oumuamua, vakte stor oppsikt. Den var såpass uvanlig at enkelte forskere spekulerte i om det kunne være en farkost fra verdensrommet som hadde kommet en tur innom.
2I/Borisov, derimot er langt mer alminnelig, og ligner kometer fra vårt eget solsystem. Men farten og retningen vitner om at den kommer utenfra.
Voyager 1 fløy ut i det ytre rommet i 2012, og høsten 2018 gjorde Voyager 2 det samme. I november publiserte forskere resultatene fra målingene romsonden gjorde i det den passerte grensen, heliopausen. Nå vet forskere mer om området der hvor solvinden taper mot andre vinder fra rommet.
Trøbbel i naturen
Nede på jorda har forskere blant annet fulgt med på natur og dyreliv.
I september kom det en forskingsrapport om at 3 milliarder fugler har forsvunnet i USA og Canada. Studien trekkes frem i Science sin kåring.
I løpet av de siste 50 åra har én av fire nordamerikanske fugler blitt borte.
– Parallelle funn i alle deler av verden viser at jordas økosystemer er i ferd med å kollapse. Det går til helvete for naturen i et stadig høyere tempo, sa Svein Dale fra Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU, til forskning.no.
Senere samme høst publiserte tyske forskere en studie om at det var blitt 78 prosent færre insekter i engområder på 10 år.
I april kom FNs naturpanel med en rapport om miljø og naturmangfold. Antallet ville pattedyr går kraftig ned. Mennesker og husdyr utgjør nå hele 95 prosent av pattedyrenes biomasse, altså vekt. Forskerne advarer om at mange insekter, planter, sopp og dyr kan bli utryddet.
Issmelting og klimarapporter
Klima har vært et av de store temaene i året som gikk.
Tidsskriftet PNAS trekker frem en studie av issmelting i Antarktis som den de tror har vært deres mest innflytelsesrike i 2019.
Studien viste at det smeltet 250 milliarder tonn is i Antarktis årlig fra 2010- 2017, mot 40 milliarder tonn i 1980-årene.
FN ga ut to store spesialrapporter om landområder og om hav og is.
I forkant av klimatoppmøtet i 2019 laget FNs miljøprogram en rapport om hvordan verden ligger an med å kutte klimagassutlipp. Den viser at det landene så langt har lovet ikke holder for å nå målene i Parisavtalen.
Mennesket utvandret til Europa flere ganger
Forskere daterte en hodeskalle funnet i Hellas til å være 210 000 år gammel. De mener den tilhørte en Homo Sapiens.
Det gjør skallen til det eldste sporet etter vår menneskeart i Europa og Asia. Tidligere har det vært antatt at det bare var neandertalere i Europa på den tiden.
Funnet peker mot at mennesker utvandret fra Afrika i flere omganger. Det moderne mennesket fikk nemlig ikke ordentlig fotfeste i Europa før for 45 000 år siden.
Studien trekkes frem som en av årets definerende av genetiker Adam Rutherford i The Guardian.
Menneskehetens vugge i Afrika
I en annen studie gikk forskere grundig til verks for å finne ut hvor vi kommer fra.
De undersøkte databaser med tusenvis av analyser av mitokondrie-DNA fra hele Afrika. Da kunne de nøste seg frem til at det moderne menneskets vugge er i Botswana.
Mitokondrie-DNA fra europeere, asiater og amerikanere er et utsnitt av det som finnes i Afrika.
Videre har nordafrikanere mindre variasjon i sitt mitrokondie-DNA enn folk mot sør. Forskerne fortsatte øvelsen helt til de kom til Makgadikgadi-saltslettene, der en del av Khoesan-folket bor i dag. Folket har all variasjonen i mitrokondie-DNA som finnes i resten av verden.
Men det kom frem enkelte innvendinger mot studien, som at mitokondriene bare nedarves fra mor til barn, og ikke far.
Studien blir listet opp i Bussiness Insider sin oppsummering.
Det blir også en studie av en 5700 år gammel tyggis fra Danmark med godt bevart DNA.
Harpiksklumpen avslørte at jenta som tygget på den hadde mørkt hår, mørk hud og blå øyne. Det var spor etter hasselnøtt og stokkand i klumpen, et hint om kostholdet. Fordøyelsessystemet hennes var ikke tilpasset å drikke melk etter ammeperioden. Forskerne fant også DNA-spor etter mikroorganismer fra munnhulen, noen var knyttet til alvorlig tannkjøttbetennelse.
Dette var blant hva forskerne kunne finne ut bare ved å studere klumpen. Slike tyggiser kan lære oss mer om forfedrene våre tror forskere.
Verdens eldste hulemalerier
På tampen av året fikk vi høre om funnet av spesiell steinalderkunst.
Hulemaleriene på den indonesiske øya Sulawesi er minst 43 900 år gamle, ifølge forskerne. Det gjør dem til de eldste figurative hulemaleriene som er oppdaget.
Maleriene viser overnaturlige vesener og byttedyr. Menneskeskikkelsene har dyre-lignende trekk. Noen har hode og andre kroppsdeler fra dyr som fugler og reptiler.
Kvanteoverlegenhet?
I september ble det publisert et utkast til en studie på NASA sine nettsider. Der hevdet google å ha demonstrert «kvanteoverlegenhet», altså at deres kvantedatamaskin kan løse oppgave som er umulig for vanlige datamaskiner.
Senere ble studien publisert i tidsskriftet Nature.
Maskinen Sycamore greide å regne seg fram til at en tallrekke generert av en tilfeldig tallgenerator, faktisk er i tilfeldig rekkefølge.
Googles kvantedatamaskin klarte det på 3 minutter og 20 sekunder, mens det ville tatt en superdatamaskin 10 000 år å klare det samme, ifølge studien.
Konkurrenten IBM mener derimot at Google har feilberegnet hvor lang tid det ville tatt for deres superdatamaskin å regne seg frem til det samme, og at det blir feil å bruke begrepet kvanteoverlegenhet i dette tilfellet. Dette har blant andre nettstedet Digi.no skrevet om.
Kvantebragden var med som en av kandidatene i tidsskriftet Science sin kåring.
Cystisk fibrose og Ebola
Når det gjelder helse, så skriver Science at en behandling for cystisk fibrose ble godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter i oktober.
Legemiddelet Trikafta kan hjelpe for de med en spesiell mutasjon, noe som gjelder 90 prosent av de med sykdommen. Medisinen har vist å bedre lungekapasiteten og gi færre komplikasjoner.
Tidsskriftet Science trekker også frem arbeidet med å finne beskyttelse mot Ebola. Under utbruddet i 2014-2016 i Vest-Afrika ble en ny vaksine brukt, og den hadde god beskyttelse. Det er også utviklet medisiner mot sykdommen som viste seg å ha gode resultater i 2019.
Genredigering og eksperimenter med menneskeceller i dyr
Innenfor bioteknologien har det ikke vært de store gjennombruddene i 2019, skriver Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet på epost til forskning.no.
- Det har vært et år hvor mange av de eksisterende teknologiene har vist hva de er gode for. Vi har for eksempel lært masse om hvordan bakteriefloraen påvirker vår helse, mer om hvordan aldring foregår, og hva som potensielt kan gjøres for å bremse prosessen og hvordan gener påvirker sårbarhet for psykiske lidelser, for å nevne noe, skriver Bratlie.
En oppsiktsvekkende nyhet fra 2019 som Bratlie nevner, er for eksempel at forskere har brukt genredigerte virus for å behandle en pasient med kronisk antibiotikaresistent infeksjon for første gang. Dette ble blant annet omtalt i Science.
Forskere har også brukt CRISPR i kliniske studier i USA for første gang, skriver ScienceNews.
Videre har forskere eksperimentert videre med dyr-menneske kimærer. Spanske forskere sprøytet inn menneskeceller i apeembryoer og lot de utvikle seg en viss tid. Kinesiske forskere lot grisunger med menneskeceller bli båret helt frem til fødsel.
