Går du langt nok tilbake i tid, vil du finne ut at forfedrene dine bodde i et våtområde som dekket det som i dag er Makgadikgadi-saltslettene i det nordøstlige Botswana.

Vi stammer nemlig derfra alle sammen, ifølge ny forskning som har blitt publisert i tidsskriftet Nature.

Fra for 200 000 år siden og fram til for 130 000 år siden tok menneskeheten sine første skritt i dette området, og først senere begynte vi å migrere mot nordøst og mot sørvest, viser studien.

På en pressekonferanse forteller hovedforskeren bak studien, professor Vanessa M. Hayes fra Garvan Institute of Medical research i Sydney følgende:

– Det har tidligere blitt spekulert i at menneskehetens vugge sto i Øst-Afrika, omkring Etiopia. Studien vår peker mot området sør for Zambezielva i Botswana. Den gang var området frodig og veldig vått, noe som skapte perfekte betingelser for forfedrene våre, sier hun.

Arvemateriale fra kroppens energifabrikker

I studien har forskerne undersøkt databaser med tusenvis av analyser av mitokondrie-DNA fra hele Afrika.

Mitokondriene er små energifabrikker inne i cellene, og de blir nedarvet fra mor til barn.

Ved å se på forskjeller i DNA-et mellom folkeslag kan forskere pusle sammen et genetisk stamtre.

For eksempel kan man raskt se at alt mitokondrie-DNA fra europeere, asiater og folkeslag fra Amerika, bare er et utsnitt av det som finnes i Afrika.

Konklusjonen er derfor at det moderne mennesket stammer fra Afrika, og at en liten gruppe migrerte ut av Afrika og spredte seg til resten av verden.

Derfor finnes det også mye større variasjon i Afrika i dag.

Khoesanfolket inneholder hele verdens mitokondrie-DNA

På samme måte kan forskere gå dypere og dypere ned i det mitokondrielle stamtreet og se at de som i dag bor i Nord-Afrika, må stamme fra lengre mot sør, og så videre.

Nordafrikanerne har med andre ord mindre variasjon i sitt mitokondrie-DNA enn folk mot sør.

I den nye studien fortsatte forskerne denne øvelsen helt til de kom til Makgadikgadi-saltslettene, der en del av Khoesan-folket bor i dag. Kalahari Khoesan-folket, som de heter, inneholder all den dybdevariasjonen i mitokondrie-DNA som finnes i resten av verden.

Så det er der vi kommer fra, konkluderer forskerne.

– Det har alltid fascinert mennesker å finne ut hvor vi kommer fra, og denne studien gir et svar på det spørsmålet, sier Hayes.

Menneskets vugge var et stort våtområde

Det er imidlertid utenkelig at menneskeheten skulle ha oppstått og overlevd i det ekstreme miljøet som Botswanas saltsletter er i dag.

Derfor allierte Hayes seg med paleoklimatologer, som er eksperter på å lage modeller over fortidens klima.

Disse klimamodellene, som integrerer en masse geografiske og geologiske data, viste at for 200 000 år siden var Makgadikgadi-saltslettene en del av et gigantisk våtområde som ble borte da en sjø som strakte seg hele veien fra Namibia til Zimbabwe, begynte å tørke ut.

– Ved å kombinere klimamodeller med analyser av sedimentlag kunne vi gjenskape klimaet for 200 000 år siden, og her fant vi noe helt bestemt, forteller en annen av forskerne bak studien, professor Axel Timmermann fra IBS Center for Climate Physics.

Klimaendringer fikk mennesker til å migrere

For omkring 130 000 år siden vandret de første eventyrerne mot nordøst, i retning Etiopia.

Det viser de genetiske studiene. Det falt det sammen med klimaendringer, med mer nedbør i det tørre området nordøst for Makgadikgadi. Klimaendringene gjorde området bedre egnet for våre forfedres levemåte.

Den neste bølgen av immigranter forlot Makgadikgadi for 110 000 år siden og reiste mot sørvest.

Det falt også sammen med endringer i klimaet.

– Inntil for 130 000 år siden ser vi ikke noen deling i den genetiske linjen. Den første delingen ser vi for 130 000 år siden, blant de folkene som bor nordøst for Makgadikgadi-saltslettene. Den andre oppdelingen kan vi se blant de som bor sør og sørvest for Makgadikgadi-saltslettene, påpeker Hayes.

«Stamfar» kan ha kommet fra et annet sted

Professor Mikkel Heide Schierup fra Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet i Danmark synes den nye studien er fascinerende.

Han tror menneskehetens vugge godt kan ha vært i det nordøstlige Botswana.

Men han vil ikke være for bastant i sine konklusjoner.

Det er nemlig slik at mitokondriene bare nedarves fra mor til barn, og derfor kan det ha vært innflytelse fra en far fra andre steder i Afrika, uten at man kan man se det.

– Det spennende blir å se om man kan finne det samme i kjerne-DNA-et, som jo er resultatet av all den sammenblandingen av arvemateriale, sier Schierup.

– Mitokondrie-DNA kan i prinsippet bare fortelle at det i alle stamtrærne våre opptrer en mor i Botswana for 200 000 år siden, men vi kan ha hatt en far som kommer fra et annet sted. Det vil studier av kjerne-DNA kunne vise.

Referanse:

E.K.F. Chan mfl: «Human origins in a southern African Palaeo-wetland and first migrations», Nature (2019), doi: 10.1038/s41586-019-1714-1 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.