Uttestingen av ebolavaksinen ble igangsatt som respons på det store ebola-utbruddet i Vest-Afrika mellom 2014 og 2016. Utbruddet tok 11 300 menneskeliv hvor Sierra Leone, Guinea og Liberia ble hardest rammet.
På det tidspunktet var vaksinen allerede forsket frem, men var ikke testet ut på mennesker. I 2015 sto Norge i bresjen for å teste den ut i felt, og mange liv ble reddet. John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet ledet arbeidet, og det norske Utenriksdepartementet var blant de første som finansierte prosjektet
- Vi brukte erfaringer fra utryddelsen av kopper, en metode som ikke var blitt brukt på flere tiår, forteller Røttingen til forskning.no.
National Geographic omtaler ebolavaksinen som en milepæl i kampen mot den dødelige og smittsomme sykdommen gjennom det globale helseprogrammet i Forskningsrådet.
Milepæl i kampen mot den dødelige sykdommen
National Geographic skriver videre:
«Som en reaksjon på utbruddet av ebola i Vest Afrika i 2014-2016, hurtigtestet offentlige helsemyndigheter og farmasiselskapet Merck vaksinen rVSV-ZEBOV, en eksperimentell ebola-vaksine.
Etter en svært suksessfull uttesting i felt i 2015, godkjente europeiske myndigheter vaksinen i 2019 – en milepæl i kampen mot den dødelige sykdommen.»
Røttingen var på den tiden områdedirektør for miljømedisin og smittevern ved Folkehelseinstituttet, og ledet den vitenskapelige uttestingen av vaksinen.
- Dette er stort og ærerikt. De færreste forstår hvor viktig dette gjennombruddet er, både for å bekjempelse ebola da, og for å kunne begrense senere utbrudd, som nå i Kongo (DRC), sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein til forskning.no.
Fredag var han i et møte hos Røttingen i Forskningsrådet, hvor han informerte om vaksine-studien i felt og generelt om Forskningsrådets arbeid. Norske UD bidro betydelig med penger til ebolavaksine-prosjektet, før andre parter også kom med.
I Kongo er 2869 mennesker smittet, og 1986 har mistet livet, ifølge Leger uten Grenser. Situasjonen ville ha vært svært mye verre om det ikke var for at vaksinen brukes.
Røttingen ledet felttesting i lynfart
Vaksinen var ferdig i 2010, men var ennå ikke testet ut på mennesker da utbruddet kom i 2014.
Uttestingen av vaksinen i felt skjedde rekordraskt.
...en milepæl i kampen mot den dødelige og smittsomme sykdommen.
National Geographic
- Vi hadde lite ressurser, og måtte handle raskt. Vi brukte bare elleve måneder, og det var utfordrende å gjøre det på en vitenskapelig solid og trygg måte, sier Røttingen.
Likevel klarte teamet å vise at vaksinen har beskyttende effekt på en stor gruppe, og det har aldri skjedd tidligere på så kort tid.
Vanligvis tar det mange år å teste ut en vaksine på mennesker for å se om den virker.
- Det er fantastisk det de klarte å oppnå. Det at de på så kort tid var samlet i de riktige miljøene med de rette folkene, og fikk vaksinen i bruk så raskt der det virkelig trengs, sier Ulstein.
Vil ikke kalle den norsk
Røttingen ledet uttestingen gjennom en internasjonal styringsgruppe. Den startet i 2015 og var svært vellykket.
Men Røttingen vil ikke gå med på å kalle vaksinen norsk.
- Nei, det kan vi ikke. Dette var et teamarbeid på tvers av organisasjoner og land, understreker Røttingen.
De var opptatt av ikke å reise flagg fra noen nasjoner, på grunn av uroen i området.
Selve vaksinen var basert på kanadisk forskning, men det kanadiske systemet brukte for lang tid på å ta beslutningen om å støtte utprøving.
Vaksinen ble kjøpt av farmasiselskapet Merck i løpet av planleggingen, men uttestingen ble gjennomført uavhengig og uten direkte involvering av vaksineselskapet. Teamet hadde derfor behov for finansiell hjelp. Norge ved UD var raskt på banen.
Leger uten grenser
WHO og Leger uten grenser var helt nødvendige støttespillere og gjennomførere, forteller Røttingen.
- Det var et godt , lokalt samarbeid. Vi rekrutterte 200 leger og medisinstudenter som vi lærte opp i kliniske studier etter beste internasjonale standarder, sier han.
På grunn av at smitten spredte seg så raskt, kunne de ikke gjennomføre en studie på normal måte.
- Vi kunne ikke trekke ut et tilfeldig utvalg deltakere fra en stor befolkning hvor en gruppe fikk vaksine og en annen gruppe fikk narrevaksine, forklarer han.
Brukte erfaring fra utryddelse av kopper
- I stedet måtte vi bruke en annen strategi. Vi baserte oss på erfaringer fra utryddelsen av kopper, forteller han. Kopper ble erklært utryddet i 1979.
Metoden kalles ringvaksinering, og går ut på å identifisere og vaksinere alle de som nylig smittede personene har vært i kontakt med den siste tiden.
Men - dette hadde aldri blitt brukt som et forskningsdesign før, så de måtte tenke annerledes og anvendt.
- Samtidig som vi måtte gjøre alt for å kontrollere utbruddet, måtte vi samtidig gjøre uttestingen vitenskapelig. Det var dette som var det mest innovative ved det vi gjorde, sier Røttingen.
- Vi hadde telefonkonferanser med en amerikansk forsker, D. A. Henderson som var med på å utrydde kopper. Han var da over 85 år, men har nå gått bort, sier Røttingen. Han kunne dermed bygge på manges erfaring og kompetanse.
Kan brukes til utvikle andre vaksiner
Alle slike studier krever en uavhengig monitorering.
- Vi dannet et avhengig styre som undersøkte alle data og kontrollerte at alt gikk riktig for seg. Det ble ledet av Canada, forteller Røttingen.
Den nye, effektiv ebolavaksinen som fikk mye oppmerksomhet internasjonalt og i Norge. Studien fikk også Fulbrightprisen for beste forskningsartikkel i 2016. Vaksinen ble godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene og dermed også WHO høsten 2019.
- Kan dette metoden brukes til å utvikle andre vaksiner også?
- Ja, dette kan absolutt overføres på utvikling av andre vaksiner. Vi satte dette i system basert på den positive erfaringen med Ebola, sier Røttingen.
Ebolavaksinen ble også nevnt i forskning.nos oppsummering av de viktigste vitenskapelige gjennombruddene i 2015.
Virussykdommer en grenseløs trussel
Smittsomme sykdommer kan spre seg mye raskere over landegrensene fordi vi reiser og handler mer enn før.
- En epidemisk sykdom vi ikke har utviklet vaksiner eller medisiner mot, kan få katastrofale konsekvenser. Derfor må vi forberede oss bedre på det alvorlige som kan skje, sa vaksineforsker John-Arne Røttingen under Forskningsdagene i 2016.
Norge tok sammen med Tyskland og Japan initiativ til å sette forebygging i system, og etablerte en koalisjon hvor de bruker nettopp erfaringen fra Ebola-utprøvingen.
CEPI står for Coalition for Epidemic Prepardness Innovations, som UD blant flere finansierer.
- Vi bruker modellen og identifiserer de sykdommene som det kanskje er størst risiko kan gi nye epidemier, og klargjør vaksiner for å teste den ut i felt under utbrudd.
Bill Gates-penger
Røttingen overtok som administrerende direktør i Forskningsrådet i mars 2017. Før dette påtok han seg lederjobben med å få til et nytt internasjonalt finansieringssystem for vaksineforskning.
Dette er et samarbeid mellom land og private stiftelser. Bak koalisjonen står Bill og Melinda Gates Foundation, Welcome Trust, Utenriksdepartementet i Norge, forskningsdepartementet i Tyskland, helsedepartementet i Japan, World Economic Forum og det indiske forskningsdepartementet.
Referanser:
These are the top 20 scientific discoveries of the decade. National Geographic Science. 5. desember 2019.
A.M. Henao-Restrepo mf: Efficacy and effectiveness of an rVSV-vectored vaccine in preventing Ebola virus disease: final results from the Guinea ring vaccination, open-label, cluster-randomised trial (Ebola a Suffit!). Sammendrag. Lancet, 4. februar 2017.
