I dag la FNs klimapanel frem den tredje spesialrapporten sin om hav og is.

Havet, isbreer, høyfjellet og sjøisen endrer seg allerede mye som følge av at klimaet blir varmere.

Men ny informasjon de siste årene har gitt forskere et bedre bilde av det som foregår på Grønland og i Antarktis. Isen smelter raskere enn det som var fryktet tidligere.

– På Grønland og spesielt på Antarktis så ser vi en akselerasjon i avsmeltingen. Mengden is som Grønland taper er nå i størrelsesorden 9000 tonn hvert eneste sekund, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, til forskning.no.

I Antarktis smelter omtrent 4500 tonn is hvert sekund, men det øker raskt. Det spesielt vestsiden av Antarktishalvøya som strekker seg mot Sør-Amerika som mister mye is. Smeltingen er allerede i full gang og vil ikke stoppe opp.

– Vi har nå en temperatur som er så høy at isen ikke lenger er i likevekt, forklarer Furevik.

– Så lenge temperaturen er høy, så vil isen fortsette å smelte, og da er det ingenting som stopper det. Skal man stoppe avsmeltingen av Grønland og Antarktis så må temperaturen ned igjen. Det vil ikke skje på mange hundre år, om man ikke skulle klare å få CO2 ut av atmosfæren, sier Furevik.

Dersom vi holder oss til Parisavtalen vil havnivået trolig ha steget med rundt en halv meter i 2100. Om utslippene fortsetter å øke vil havnivået kunne stige med en meter eller mer. Rapporten viser at det er større usikkerhet i den øvre enden. En høyere havnivåstigning kan ikke utelukkes på grunn av den raske issmeltingen på Grønland og Antarktis.

– Videre er rapporten veldig klar på at havnivåstigningen vil fortsette å akselerere etter 2100, sier Furevik.

Det betyr at store landområder vil forsvinne de neste århundrene.

– Om 200 til 300 år kan vi risikere 3 til 5 meter høyere vannstand. Mange av verdens store byer vil da bli liggende under vann. Manhattan vil for eksempel være borte med en slik vannstand. Også mange av elvedeltaene, de mest produktive landbruksområdene som vi har på jorda, vil bli rammet. Nesten 10 prosent av jordas befolkning bor innenfor 10 meter over havet, så det er klart det er mange som vil bli nødt til å flytte på seg.

100-års-hendelser kan ramme kystsamfunn hvert år i 2050

En havstigning på i gjennomsnitt en halv meter i 2100 vil gi forskjellige utslag ut ifra hvor man bor.

Noen steder vil vannstanden øke mer, andre steder mindre. Det som vil gi de største problemene er ikke havnivået i seg selv, men hyppigheten av stormflo og ekstremhendelser som kommer på toppen av stigningen. Ekstreme oversvømmelser som tidligere bare forekom en gang i århundret vil ramme mange kystnære samfunn hvert år i 2050, ifølge rapporten.

– Allerede i dag ser man problemer med at høyere vannstand ødelegger jordbruksland og fører til saltinntrenging i brønner som gjør drikkevann mer salt og helseskadelig, for eksempel i Bangladesh, sier Furevik

Det er fem årsaker til at havet vil stige. De to første er smelting i Antarktis og på Grønland. Videre ekspanderer havet når det blir varmere, smelting av isbreer tilfører havet mer vann og til sist fører uttørking av landjord og mindre grunnvann til mer vann i havet.

1,4 milliarder mennesker som bor langs kysten og i høyfjellet rammes allerede av havnivåstigning og klimaendringer.

Mindre is i Arktis og flere hetebølger i havet

Sjøisen i Arktis er virkelig på retur sa Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet da rapporten ble lansert ved Miljødirektoratet tidligere onsdag. Ottersen er en av forfatterne i kapittel 3 i rapporten om polare regioner.

– Vi har kunnet følge utviklingen de siste 20 – 30 årene, og nå er det enorme arealer som er isfrie, sa Ottersen.

Dette påvirker artene som lever i disse områdene, men har også en negativ effekt på global oppvarming, da mindre is i Arktis betyr mørkere hav og mindre tilbakestråling av varme.

– Noen arter vil nyte godt av dette, blant annet torsken i Barentshavet. Det er bra for norske fiskerier, men ikke så bra for biomangfoldet. Torsken overtar for sårbar fisk som har tilpasset seg dette området.

Varmere hav fører emlig også til at fiskebestander flytter på seg eller mister leveområder. Forskerne har beregnet produktiviteten, altså mengden fisk og liv i havet i 2100.

– Her er det enorme forskjeller på et lav- og høyutslippsscenario, sa Ottersen.

Ved fortsatt høye utslipp vil fiskebestander minke over hele verden bortsett fra i områdene nærmere polene.

Forskerne beregner at hyppigheten av marine hetebølger, altså kortvarige perioder med varmere vann, vil øke med 20 til 50 ganger, og bli mer langvarige og intense. Det var en slik hetebølge som bleket 1000 kilometer med korallrev utenfor Australia i 2016.

– Dette er en skremmende kurve, sier Tore Furevik.

– Hetebølger griper rett inn på korallrevene. I den tidligere 1,5-graders rapporten kom det fram at allerede ved 1,5 grader økning i temperatur så vil vi ofte oppleve koralldød, og ved 2 grader vil korallrevene stort sett være borte. Så vi er allerede inne i et veldig følsomt temperaturområde. Korallrevene kalles for havets regnskog det er der du har det virkelig store biologiske mangfoldet.

Vil unngå problemer med havforsuring dersom utslipp stoppes

– Et av hovedtrekkene i rapporten er at havet har hjulpet oss betydelig men å dempe klimaendringer, sier professor Are Olsen ved UiB og Bjerknessenteret. Han forsker blant annet på havforsuring og karbonsyklusen i havet.

Havet har tatt imot 90 prosent av oppvarmingen siden førindustriell tid og 20-30 prosent av CO2-utslippene.

– Dette merker vi ikke noe særlig til, men det påvirker sirkulasjonsmønsteret i havet og leveforhold for mange arter. Det er en tydelig vandring blant mange arter fra lavere breddegrader til høyere, sier Olsen til forskning.no.

– Hvis utslippene fortsetter å øke så vil vi se tydelige og til dels dramatiske endringer i havet når det gjelder temperaturstigning, havforsuring, tap av oksygen, og mindre næringssalter i overflaten. Dette kan i stor grad unngås om vi klarer å kutte i henhold til Parisavtalen. Det er bra.

Dersom havet fortsetter å bli surere vil store havområder bli undermettet på kalkmineraler. Disse kalkmineralene er viktige for blant annet vingesnegler som er svært viktige i økosystemene.

– Rapporten sier faktisk at det vil bli mest dramatisk i Arktis. Det er to forskjellige kalkmineraler, og i Arktis så vil havet bli undermettet på begge. Det vil påvirke en rekke arter som bygger skall med slike mineraler og vil kunne ha store konsekvenser. Dersom utslipp kuttes unngår vi denne problematikken, sier Olsen.

Større «døde» soner i havet

Havet har blitt omtrent 2 prosent mindre oksygenrikt. I det verste scenarioet vil havet tape ytterligere 3- 4 prosent oksygen, ifølge rapporten. Dette vil ikke ha noen særlige konsekvenser i våre havområder, de er nemlig nokså rike på oksygen.

– Men du har områder i tropene der oksygennivået er veldig lavt. Disse vil bli større. Her er det veldig lite liv å finne. Områdene ligger på kysten av Afrika og Sør-Amerika, der vannet sirkulerer veldig lite. Disse områdene vil ekspandere, det vil ramme økosystemer og fiskeri, sier Olsen.

Det er to årsaker til at havet vil bli mindre oksygenrikt ved høyere temperaturer. Det ene er at oksygen er mindre løselig i varmt vann. Det andre er at varmt vann legger seg som et lokk på vannet og minsker omrøringen, slik at mindre oksygenrikt overflatevann kommer ned.

Olsen trekker frem havsmeltingen på Grønland som noe av det mest bekymringsfulle i den nye rapporten.

– Det kommer enorme mengder ferskvann fra Grønland. Hvordan alt dette ferskvannet vil påvirke havsirkulasjonen, er ikke godt kjent.

Klimaendringer i høyfjellet

Hvis utslippene ikke kuttes vil 80 prosent av isbreene i verden være borte innen 2100. Dersom vi lykkes med å begrense temperaturøkningen vil 20 til 40 prosent forsvinne.

– Grunnen at vi fortsatt vil miste isbreer selv om utslippene går ned er fordi vi allerede har forårsaket en god del av bresmeltingen selv om det enda ikke har skjedd, forklarer Andreas Max Kääb.

Han er professor ved Universitet i Oslo og en av forskerne bak kapittelet som handler om høye fjellområder.

– Høye fjell har snø, breer og permafrost og alt dette er følsomt for oppvarming, sier han til forskning.no.

Kääb forteller at smeltende breer vil føre til forandringer i vannmengden som kommer fra fjellet og tidspunktet vannet kommer på. Det gir utfordringer for blant annet vannkraft. Først vil man få flere år med større vannmengder, helt til vendepunktet hvor breene har blitt så små at det vil komme mindre smeltevann.

– Dette vil ha mye å si på steder som er tørre om sommeren, som i sentral Asia. Her er breene, og til en viss grad smeltet permafrost ofte den eneste vannkilden.

Permafrost vil smelte også i høyfjellet. Dette vil gjøre bakken mindre stabil, og vi vil få flere stein- og jordskred.

– Dette er relevant også i Norge.

Å holde oss til Parisavtalen vil beskytte mot mange av farene

Hvor mye permafrost som vil smelte og hvor store metan- og CO2-utslipp det vil gi, er fortsatt noe usikkert. Hvis global oppvarming holdes under to grader har forskerne beregnet at omtrent 25 prosent av det øvre laget av permafrost (3-4 meter ned i bakken) vil tine innen 2100. I et pessimistisk utslippsscenario kan andelen bli 70 prosent. Det vil gi utslipp på ti- til hundretalls milliarder tonn karbon.

– Permafrost er veldig store karbonlagre i tundraen. Det er usikkerhet om hvor mye karbon som vil slippes ut, men det er klart at det vil være en forsterkende effekt i tillegg til de menneskeskapte utslippene, sier Tore Furevik.

En ambisiøs klimapolitikk i henhold til Parisavtalen vil kunne beskytte havet og den frosne delen av jordens overflate, og dermed livet på jorda, sier Debra Roberts, medforfatter av rapporten, i en pressemelding fra FNs klimapanel.

– Jo mer bestemt og jo tidligere vi handler, desto bedre vil vi være i stand til å adressere uunngåelige endringer, håndtere risikoer, forbedre livene våre og oppnå bærekraft for økosystemer og mennesker rundt om i verden - i dag og i fremtiden, sier Roberts.