Bjørnedyret er mindre enn en millimeter. Dette er en illustrasjon av hvordan det omtrent ser ut. (Illustrasjon: Sebastian Kaulitzki/Shutterstock/NTB scanpix)
Bjørnedyret er mindre enn en millimeter. Dette er en illustrasjon av hvordan det omtrent ser ut. (Illustrasjon: Sebastian Kaulitzki/Shutterstock/NTB scanpix)

Denne tassen kan ha overlevd krasjlanding på månen

Romskipet som skulle frakte liv til månen havarerte, men bjørnedyret er rustet for kosmiske smell.

Publisert

Planen var å utplassere noen tusen kryp på månen.

Men i april mistet bakkemannskapet her på jorda kontakten med den private, israelske romsonden Beresheet da den var på vei ned mot månens overflate.

Dette trenger ikke å bety at passasjerene er døde, melder den britiske avisa The Guardian.

Tåler stort trykk

Det mener i alle fall den amerikanske stiftelsen Arch Mission Foundation, som sto bak ideen om å sende de bitte små bjørnedyrene ut i verdensrommet.

Stiftelsen får støtte fra en som studerer liv i universet.

– Bjørnedyr kan overleve belastninger tilsvarende når asteroider treffer jorda, så et lite krasj som dette er ingenting for dem, sier Lukasz Kaczmarek til The Guardian.

Han er astrobiolog ved universitetet Adam Mickiewicz i Poznań, Polen.

Finnes overalt

Har de knapt en millimeter lange dyrene først landet på månen, kan de overleve der i årevis, tror Kaczmarek.

Dette hardføre dyret har nemlig evnen til å gå i en lang dvale der så godt som ingenting biter på det.

Da ligner det mer på et frø enn sitt vanlige jeg. Slik kan det overleve på fjelltopper, på havdypet, i ørkener, i isbreer og etter sigende både steking, tørking og nedfrysing.

Det er vakuum og høy stråling på månen. Ikke noe problem for bjørnedyret.

Våkner til live med litt vann

Men om bjørnedyrene var aktive da de landet, er de nok døde. I våken tilstand er de langt skjørere.

Bjørnedyrene kan ikke trives og reprodusere seg på månen. Der finnes intet liv.

Men henter man dem hjem etter noen år og vekker dem av dvalen, kan de bli like fine igjen.

Når disse vesenene går i dvale, skviser de nesten alt vannet ut av kroppen. Kommer de i vann, finner de tilbake til formen og setter i gang med å spise igjen.