Grisene hadde celler fra aper i flere av kroppens organer.
(Foto: Tang Hai / State Key Laboratory of Stem Cell and Reproductive Biology)
Grisunger med apeceller er født for første gang
De to grisene så normale ut, men døde innen en uke.
Det er kinesiske forskere som står bak hybridene.
De sprøytet stamceller fra aper inn i fem dager gamle grise-embryoer. Så satte de embryoene inn i purker som bar fostrene frem til fødsel.
To av grisungene ble født med organer som delvis bestod av apeceller. De ble dermed født som kimærer, individer med DNA fra et annet individ i kroppen. Grisungene døde innen en uke.
Lignende forsøk er gjort før. Tidligere i år ble det for eksempel kjent at spanske forskere sprøytet inn menneskeceller i apembryoer. Men forsøkene ble avsluttet før embryoene ble over to uker. Det er fordi man er redd for at stamceller fra mennesker skal utvikle seg på «feil» steder, slik som i hjernen til apene. Det er spesielle restriksjoner på forskning med stamceller fra mennesker.
I det nye forsøket brukte forskerne isteden celler fra aper, som ligner menneskeceller. De fikk dermed anledning til å la embryoene utvikle seg helt frem til fødsel.
Ti ble født
Skalaen på forsøket var enormt. I alt ble 4000 embryoer implantert. Av disse var det bare 10 som faktisk ble født. Prøverørsbefruktning er mye vanskeligere å gjøre på griser enn på mennesker.
Hos to av grisene hadde apeceller blitt en del av organer og strukturer i kroppen, slik som i hjertet, lunger, milt og hud. Men andelen var lav, mellom 1 av 1000 og 1 av 10,000 celler var fra aper i de to grisene. Det skriver New Scientist. Grisene så derfor normale ut.
Det er uklart hvorfor de døde etter bare en uke. En av forskerne bak eksperimentet, Tang Hai, sier til New Scientist at dette kan ha mer å gjøre med prøverørsbefruktningen, heller enn med apecellene. Alle de ti grisene døde nemlig innen en uke, også de uten fremmede celler.
Forskningen er et ledd i å finne ut om det er mulig å dyrke menneskeorganer i griser. Dette blir sett på som en mulig måte å skaffe flere organer for de som behøver transplantasjon.
Langt unna å dyrke menneskelige organer i gris
– Det som er nytt er at de har latt grisene bli født, sier Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.
Tidligere er det samme gjort i forsøk med mus og rotter. Her har forskere lyktes med å dyrke bukspyttkjertel av museceller i rotter, og transplantere den inn i mus. Dette har blant annet LiveScience skrevet om. Forskerne prøver nå å oppnå det samme med ape- eller menneskeceller i gris.
– De har kommet mye lenger i muse- og rotteforsøk. Der fungerer hele konseptet, sier Bratlie.
Det nye forsøket viser at forskere er langt unna å få til det samme med menneskelige organer i griser.
– Det var en lav andel av cellene som var apeceller. Det er en av de tekniske utfordringene. Skal man bruke denne metoden for å dyrke frem organer, så må organene i størst mulig grad bestå av donorcellene. Om det er en blanding så vil man ha store problemer med avstøting.
– Mange går med på veien
Isolert sett er ikke det nye forsøket særlig imponerende synes Bratlie.
– Men hvis man ser på feltet som helhet, så er det ganske mange som driver med denne typen forskning. Er det en ting som kjennetegner bioteknologifeltet nå, så er det at ting utvikler seg veldig raskt. Det vi trodde var umulig for bare få år siden, kan plutselig blir mulig likevel. Jeg tror at dette i framtiden kan bli en realitet, sier Bratlie.
En side av saken er det tekniske, en annen er det etiske, sier hun.
- Forsøk med dyrking av menneskeorganer i griser vil bare skje dersom det blir samfunnsmessig akseptabelt å gjøre det.
I tillegg til de prinsipielle betenkelighetene noen vil ha om hvor langt vi bør overstyre biologiske artsgrenser, så tror hun skalaen på dette forsøket kan få mange til å synes det blir for voldsomt. Hele 4000 griseembryoer ble brukt.
– Det var litt av de samme diskusjonene da Dolly ble laget. Da trengtes det også veldig mange forsøk for å få det til, noe som fikk mange til å reagere, sier Bratlie.
Sauen Dolly var det første klonede pattedyret.
– Er nytteverdien stor nok til å forsvare eksperimentering på dyr i dette omfanget? Det er et relevant dyreetisk spørsmål. Jeg skal ikke prøve å gi noe svar. Men det er viktig å ha i bakhodet at av de få dyrene som det faktisk lyktes med i dette forsøket, så er det ganske mange som går med på veien, sier Sigrid Bratlie.
