Høyt oppe på en bratt fjellvegg skimtet en indonesisk forsker noe spennende. Pak Hamrullah undersøkte egentlig en annen hule i området, da han la merke til et hull på bergsiden.

Han klatret opp flere meter, med lianer til hjelp, før han befant seg i en kjølig liten grotte. På veggen kunne han se flere tegninger. Han dro frem mobilen og knipset flere bilder.

Nå, to år senere, hevder et forskerteam at hulemaleriene er verdens eldste som er laget av homo sapiens. Funnene ble onsdag publisert i Nature.

Kan slå flere rekorder

Hamrullah, som er en av medforfatterne til studien, fant hulen på den indonesiske øya Sulawesi. Øya ligger øst i Indonesia, sør for Filipinene, og er den 11. største i verden.

Hulemaleriene er minst 43 900 år gamle, ifølge forskerne. Dette gjør dem til den eldste kjente figurative kunsten – det vil si kunst som avbilder noe konkret.

I studien skriver forskerne at dateringen av bergbildene gjør dem til «den eldste kjente hulekunsten laget av moderne mennesker».

– Når du har en arkeologisk utgraving, så finner du som regel det folk lot være igjen, deres søppel, sier Maxime Aubert til National Geographic.

Han er arkeolog og geokjemiker ved australske Griffith University, og er hovedforfatteren bak studien.

– Men når du ser på bergkunst så er det ikke søppel – det virker som en beskjed, vi kan føle en kobling til den.

– Nå begynner vi å tidfeste det, ikke bare i Europa men også i Sørøst-Asia, og vi ser at det fullstendig endrer bildet av vår menneskelige reise, sier han.

Vesener på jakt

Malt på huleveggen er det som virker som flere jegere, på jakt etter ulike byttedyr. Skikkelsene har menneskelige-lignende kropper, men deler av dem – som hode eller andre kroppsdeler – tilhører dyr som fugler og reptiler.

I jaktscenen ser det også ut til at det brukes spyd og tau. Byttedyrene er deler av den lokale faunaen, som svin og en type liten okseart kalt anoabøffel.

Maleriene forteller en historie, sier forskerne. Siden det kan virke som flere jegere jager dyrene ut av skjulesteder, og mot andre jegere, kan det være verdens eldste avbildning av jaktstrategi – og verdens første jaktbilde.

Tauene kan også tyde på at de forsøkte å fange dyr levende – en farlig virksomhet – ifølge studien.

Men er bildene virkelig den eldste kjente figurative kunsten i verden?

Eldgammel kunst

Forskerne merker seg at ikke-figurativ kunst, det vil si som ikke avbilder noe konkret, tidligere er blitt tidfestet til 60 000 år gamle i Spania.

Disse tilskrives neandertalere – en nær slektning av oss moderne mennesker. I studien skriver forskerne at det har blitt satt flere spørsmålstegn ved denne dateringen, av ulike årsaker.

Den eldste tidfestede hulekunsten som tilskrives moderne mennesker, finner vi også i Spania. Disse maleriene skal være minst 40 800 år gamle.

Bilder av mennesker på jakt finner man sjeldent i både Indonesia og Europa fra tidsalderen pleistocen, som sluttet 11 700 år siden. Blandinger av mennesker og dyr skikkelser er også uvanlige, ifølge studien.

Før funnene på Sulawesi har en elfenbensfigur laget av mammuthorn – en mannskikkelse med løvehode – funnet i Tyskland, blitt antatt å være den eldste kunsten vi har som viser noe slikt. Denne figuren er omtrent førti tusen år gammel.

Hulepopkorn

For å finne alderen til maleriene, undersøkte forskerne mineralene som hadde vokst over bildene.

Hulemaleriene var nemlig åsted for et fenomen som på engelsk kalles cave popcorn, hulepopkorn – mineralvekst som dannes oppå kunsten.

Mineralene inneholder små spor av uran, som i et forutsigbart tempo omdannes til et annet grunnstoff – thorium.

Ved å se på forholdet mellom uran og thorium i mineralene, kan forskere finne ut hvor lenge mineralene har vært der.

Voksende over de sulawesiske hulemaleriene fant forskningsteamet mineraler som hadde begynt å vokse frem mellom 35 100 og 43 900 år siden. Forskerne går derfor ut fra at maleriene er minst så gamle, om ikke enda eldre.

De tror at maleriene ble lagd på samme tid. Derfor tar de utgangspunkt i det eldste tallet.

Arkeologen Aubert er sikker på at det er hold i tidsanslagene, ifølge National Geographic. Han viser til andre kunstneriske uttrykk i området – 30 000 år gamle tegnestifter og smykker – som viser at øyboerne tidlig begynte med kreative utfoldelser.

Religion

Figurene er også oppsiktsvekkende av en annen grunn. Med sine abstrakte overnaturlige skikkelser, kan også tegningene vise spor av åndelighet og sjamanisme.

Med sine dels dyriske dels menneskelige kropper, er skikkelsene det som kan kalles hamløpere – overnaturlige vesener som kan skifte form mellom dyr og menneske.

– Bildene av hamløpere kan også utgjøre det eldste beviset på vår evne til å forestille ting som ikke finnes i den ekte verden, et grunnleggende konsept som underbygger moderne religion, sier medforfatter av studien, arkeolog Adam Brumm, til CNN.

Til National Geographic sier Brumm at mennesker på denne tiden kanskje anså seg selv som en del av dyrenes verden.

– Dette spesielle båndet mellom mennesker og dyr var så sterk kulturelt og filosofisk, at de kanskje anså seg selv som dels dyr, dels mennesker, for alt vi vet.

Uutforsket øy

Hulen som funnene ble gjort i, ligger sør på Sulawesi. Øya er rik på kalksteinhuler, og tidligere har det blitt gjort mange spennende funn. Samtidig er fortsatt lite undersøkt.

– Det er minst 242 kjente hulemaleri-steder i dette området av Sulawesi, og antageligvis hundrevis flere som venter på å bli oppdaget bare i denne ene delen av øya, sier Aubert til CNN.

– Resten av denne enorme øya – verdens ellevte største øy – har så vidt overhode blitt utforsket for hulekunst, så hvem vet hva annet som finnes der ute.

– Det samme gjelder resten av Indonesia. Det er sannsynlig at det finnes mange flere eldgamle kunststeder gjemt unna der.

Saken ble først publisert med en tittel som hevdet at dette var det første hulemaleriet, dette stemmer ikke - forskerne hevder dette er det første som er laget av homo sapiens.

Les også:

Overraskende svar på mysteriet om urfolket på Kanariøyene

Les også:

Hest er best, også i steinalderen