Stammer det moderne mennesket herfra? Bildet viser menn i Botswana som danser en tradisjonell dans.
(Foto: maitham Basha-Agha / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskning som viser at mennesket stammer fra Botswana får kritikk
Forskere konkluderer med at det moderne menneskets opphav var i Botswana, sør i Afrika, men mange kritiserer både metodene og resultatet. Norsk forsker mener studien har begrensninger, men er uenig i flere deler av kritikken.
Forskerne bak den nye studien konkluderer med at moderne mennesker stammer fra Botswana, sør i Afrika. De mente også at det som er områdene Makgadikgadi-saltslettene, i Botswana i dag, tidligere var et våtområde og at det er her menneskeheten stammer fra.
I arbeidet med studien analyserte forsker Vanessa Hayes og kollegaene databaser med tusenvis av analyser av mitokondrie- DNA fra hele Afrika. Mitokondriene er små energifabrikker inne i cellene, og de blir nedarvet fra mor til barn. Studien brukte genetiske, geologiske, språklige og klima- data for å komme fram til konklusjonen om menneskets opphav.
Torfinn Ørmen er førstelektor ved OsloMet og har skrevet bok om menneskets biologiske utvikling. Han mener en analyse av mitokondrie- DNA har begrensninger.
– Det kan være problematisk med mitokondrielt- DNA for å lage scenarier om utviklingen til befolkninger. Det er også problematisk å anta at en befolkningsgruppe har holdt til i det samme området i titusenvis av år, sier Ørmen.
Ørmen fortsetter.
– Jeg vet ikke om jeg er helt enig i alt i scenariet deres, datering ut fra forskjeller i DNA er notorisk vanskelig å få kalibrert, men dette arbeidet kan gi noen flere puslespillbrikker vi kan legge på plass.
Ulike meninger om hvor lenge mennesket har eksistert
I den nye studien skriver forskerne at moderne mennesker oppsto for omtrent 200 000- 130 000 år siden i området i dagens Botswana. Senere begynte vi å migrere mot nordøst og mot nordvest. Denne påstanden har fått massiv kritikk fra andre forskere, i en artikkel på nettstedet Gizmodo.
I en studie fra 2017, publisert i tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution, konkluderte forskerne med at Homo sapiens har eksistert i minst 300 000 år, og muligens enda lenger. Fossile funn i Nord- Afrika brukes som bevis for dette. De tidligste fossilene av Homo sapiens er funnet i Nord- og Øst- Afrika.
Tidligere forskning har likevel vært relativt samkjørt. Flere forskere har operert med at menneskets opphav var for omtrent 200 000 år siden. De har også konkludert med at opphavet startet i Afrika. Den viktigste forskjellen er at denne studien fastslår et nøyaktig sted for hvor og når menneskene oppsto.
Men så ble det altså funnet fossiler i Marokko som ble datert på nytt og forskerne konkluderte med at fossilene var mer enn 300 000 år gamle. Grunnen til at forskerne bak den nye studien ikke hadde med denne tidfestingen mener Ørmen sannsynligvis er fordi at denne studien ble publisert samtidig med arbeidet med den andre studien.
– Flere av kritikerne gjør et stort poeng av at forskerne bak den nye studien opererer med en alder på 200 000 år for Homo sapiens, mens vi nå vet at arten vår er mer enn 300 000 år gammel. Nå er denne nye studien langt fra det eneste som er publisert nylig som ikke har fått det med seg den nye alderen, uten at de andre artiklene har blitt utsatt for den samme kritikken, sier Ørmen.
Han mener også at det ikke er et stort problem. Den nye forskningen ser på mitokondrie- DNA fra nålevende mennesker og hva det kan fortelle om forhistorien. I tillegg mener han studien ikke er svært ulik andre studier.
– Det er faktisk en del studier som peker mot at det felles opphavet til alle nålevende mennesker er omtrent på det tidspunktet som den studien mener og den samme delen av Afrika er også foreslått tidligere, sier Ørmen.
Konflikt om bruk av begreper
Arkeolog Eleanor Scerri ved Max Planck Institute for the Science of Human History er blant de som er svært kritisk til den nye studien og mener påstanden om at mennesker oppsto for omtrent 200 000 år siden er helt feil. Scerri har også gjennomført forskning på menneskets opprinnelse. Hun er forskeren bak den andre studien som konkluderte med at Homo sapiens har eksistert i minst 300 00o år. Hun er ikke nådig i kritikken mot den nye Botswana-studien.
– Jeg synes det er et forferdelig stykke arbeid som har tatt oss tilbake i tid til rundt 2004 og fullstendig undergravd vitenskapen, sier Scerri til Gizmodo.
– Ikke all kritikken her er verdt å ta så altfor alvorlig. Den flengende kritikken fra arkeologen Eleanor Scerri må leses i lys av at hun leder et stort arkeologisk forskningsprosjekt som studerer funn av redskaper fra Afrika fra akkurat den samme perioden og også forsøker å belyse den tidlige historien til Homo sapiens, sier Ørmen.
Det er spesielt en sentral forskjell på Scerri sin studie og den nye studien. Den nye studien fokuserer på Homo sapiens sapiens, mens Scerri sin studie fokuserer på Homo sapiens. Forskjellen er at sistnevnte er en bredere art, og den omfatter også utdødde underarter. Homo sapiens sapiens omfatter moderne mennesker, altså mennesket slik vi er i dag.
Denne forskjellen kommenterer også forskeren bak studien, Vanessa Hayes i sitt tilsvar til Gizmodo. Hun sier studien kun har fokusert på levende, moderne mennesker og at hun og kollegaene hennes ikke fremsatte noen påstander om Homo sapiens som en bred art, som altså inkluderer Homo sapiens sapiens.
