- I ti år har Emissions Gap-rapporten slått alarm, og i ti år har verden bare økt sine utslipp.Nå er det viktigere enn noen gang å lytte til vitenskapen, sier FNs generalsekretær, António Guterres.

Ny FN-rapport:
Verden er på vei mot en temperaturøkning på 3,2 grader

Verden lyktes ikke med å redusere klimagassutslipp frem mot 2020. Nå må alle land øke sine ambisjoner for å nå målene i Parisavtalen, ifølge ny rapport fra FN.

Nasjoners planer for å kutte utslipp er ikke nok for å hindre en temperaturstigning på 1,5 eller maks 2 grader. Det viser en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) som ble lagt frem i dag.

UNEP har laget Emissions Gap Report årlig siden 2009. Rapporten viser hvordan verden er i rute med å kutte klimagassutslipp.

Foreløpig ligger vi dårlig an.

De globale utslippene har i snitt økt 1,5 prosent årlig siden 2009. Det ser fremdeles ikke ut til at toppen er nådd.

- Hovedpoenget er at utslippene fortsetter å øke, og vi er fremdeles langt unna der vi bør være, sier Glen Peters, forsker ved CICERO senter for klimaforskning.

Han har vært med å skrive et av kapitlene i den nye FN-rapporten.

- Gapet mellom hvor vi skal være og hvor vi er, er større enn noen gang. Det samme ble sagt i fjor, så det har ikke vært noen fremgang det siste året, sier Peters til forskning.no.

Dersom dagens klimapolitiske målsetninger gjennomføres, styrer vi mot en temperaturstigning på 3,2 grader i 2100.

For å klare å nå 1,5-gradersmålet må verden i gjennomsnitt kutte utslippene med hele 7,6 prosent hvert år fram til 2030.

Rapporten kommer i forkant av klimatoppmøtet, COP25, som holdes i Spania til neste uke.

Som «business as usual»

De første gap-rapportene ble skrevet med 2020 for øyet. Nå går vi snart inn i neste tiår.

Siden 2009 har verden fulgt et mønster som tilsvarer scenarioet for «business as usual», eller det å ikke gjøre noe. Det er ifølge tiårs-oppsummeringen som ble publisert i september. Det har vært noen fremskritt, men veksten har oversteget tiltakene.

- Det har vært en stor vekst i sol- og vindenergi. Men dette blir dråper i havet i et globalt perspektiv. Det er noen veldig små positive tegn, men det er lang vei igjen, sier Peters.

Hvor vi bør være, beregnes ut fra hvor mye det er igjen å rutte med på det såkalte karbonbudsjettet.

Veien mot 1,5 og 2 gradersmålet

  • I spesialrapporten om 1,5-gradersmålet ble det konkludert med at for hindre en oppvarming over 1,5 grader må utslippene reduseres med 45 prosent (fra 2010-nivå) i 2030 og gå i netto null i 2050.
  • For å begrense oppvarmingen til 2 grader må CO2-utslippene ned med 25 prosent innen 2030 (fra 2010-nivå) og nå netto null i 2070.

Vi har nå 28 år igjen med dagens utslipp før det må gå i null, for å ha en god sjanse for å holde temperaturøkningen under 2 grader.

Videre har vi 10 år igjen med samme utslippsnivå før det er mer risiko for at temperaturøkningen overstiger 1,5 grader. Det er ifølge tall fra FNs klimapanel, presentert i en graf på nettstedet Energi og Klima.

På vei mot over 3 grader oppvarming

Dersom verden holder frem slik som i dag så styrer vi mot en temperaturøkning på 3,4 - 3,7 grader i 2100.

Om landene derimot gjennomfører sine klimapolitiske planer så går det mot en oppvarming på 3,2 grader i 2100.

Dagens lovnader er altså ikke nok for nå målene i Parisavtalen.

- Vi trenger raske seire for å redusere utslippene så mye som mulig i 2020, deretter trenger vi sterkere nasjonale bidrag for å sparke i gang den store transformasjonen av økonomier og samfunn, sier Inger Andersen, daglig leder i UNEP, i en pressemelding.

- Vi må ta igjen de årene hvor vi utsatte. Hvis vi ikke gjør det, så vil 1,5-gradersmålet være utenfor rekkevidde før 2030.

Noen har vedtatt klare mål, men store land har lovet lite

I et kapittel i rapporten listes det opp en rekke eksempler på ambisiøse mål, med en oversikt over hvilke land som har vedtatt disse.

Få G20-land har fastsatt ambisiøse mål, og forskerne bak FN-rapporten skriver at det er nødvendig at disse landene påtar seg større forpliktelser. G20-landene består av økonomisk sterke nasjoner som Australia, Brasil, Storbritannia, Russland og Saudi Arabia og står for 78 prosent av de globale utslippene.

Blant verdens land har 20 vedtatt nullutslipp innen et visst år, det gjelder for eksempel de nordiske landene. 15 G20-land har enda ikke satt noen tidslinje for når utslippene deres skal gå i null.

Ingen land har lovet ambisiøs karbonprising i alle sektorer, å fase ut subsidier for fossile brensler eller satt en dato for nullutslipp i tungtransporten.

Kina, India, Indonesia og Singapore har bestemt seg for å øke andelen kollektive reiser med en viss prosent. Ellers har ingen andre land definert hva de vil oppnå her. Enkelte byer har derimot satt seg denne typen mål. København vil at 75 prosent av reiser skal gjøres kollektivt innen 2025. New York og London har mål om 80 prosent kollektiv-reisende i et lengre perspektiv.

11 land i Europa, samt Canada og Chile, skal fase ut kullkraftverk innen et visst år. Dette er land som allerede har en nokså lav andel kull i energimiksen. Til sammen vil det utgjøre en reduksjon på 5 prosent av de globale CO2-utslippene fra kull. Kina og India har vedtatt å begrense bruken.

Seks land har bestemt å stoppe leting etter olje og gass, deriblant Sverige, Frankrike, Costa Rica og New Zealand. Ingen av dem er store oljeprodusenter.

Utslippene vil trolig minke noe i USA

Et av kapitlene tar for seg seks land og EU, og det presenteres forslag til mulige tiltak.

I USA har president Donald Trump erklært at USA trekker seg fra Parisavtalen. Han har også reversert enkelte klimatiltak.

Likevel er det ventet at markedskreftene vil redusere utslipp fra kraftsektoren med 35 prosent innen 2025, ifølge rapporten.

Flere stater, byer og private selskaper har erklært at de jobber for å kutte klimagassutslipp.

Guvernører i 24 stater samarbeider i «Climate Alliance», og representerer omtrent halvparten av befolkningen. Koalisjonen har forpliktet seg til å følge målene i Paris avtalen og å jobbe mot at USA skal redusere sine klimagassutslipp med 26 - 28 prosent innen 2025 fra 2005-nivå.

Det er ventet at reduksjonen ikke vil bli større enn 11 - 21 prosent med dagens politikk. Dette er mindre enn målsetningen.

Tiltakene som foreslås i den nye rapporten for USA er blant annet:

  • Investere i transportalternativer med lavt utslipp
  • Styrke standarder for kjøretøy og drivstofføkonomi for å være i tråd med nullutslipp for nye biler i 2030
  • Implementere bygningsstandarder slik at alle nye bygninger blir 100 prosent elektrifisert innen 2030

India og EU er på god vei mot å nå sine mål

India har satt tre tallfestede mål for 2030. De vil redusere utslipps-intensiteten med 33 prosent fra 2005-nivå. Det betyr ikke nødvendigvis faktisk reduserte utslipp men mer effektiv bruk av energi.

Videre skal 40 prosent av kraftkapasiteten være fra ikke-fossile kilder, og India vil plante skog som skal utgjøre et ekstra karbonopptak på 2,5–3,0 gigatonn CO2 ekvivalenter.

India ser ut til å være på god vei med disse målene. Likevel vil utslippene øke frem mot 2030 på grunn av ventet økonomisk vekst. Det er usikkert hvordan landets klimapolitikk og utslippsnivå vil utvikle seg.

EU har som mål å at landenes samlede utslipp skal være 40 prosent under 1990-nivå i 2030. Det vil de trolig klare, og de kan klare enda mer, ifølge rapporten.

Forskerne bak rapporten foreslår at EU kan sette seg enda klarere mål på flere områder, for eksempel øke anstrengelsene for å fase ut kull og gass og gå inn for 100 prosent karbonfri elektrisitet innen 2040 til 2050. Et annet forslag er å gjøre handlingsplanen for sirkulær økonomi mer konkret og bindene for medlemslandene.

Dette må til for å lukke gapet

De globale utslippene bør være under 40 gigatonn CO2-ekvivalenter i 2030 for å være på rett kurs mot togradersmålet.

Dersom det mer ambisiøse 1,5-gradersmålet skal nås så bør ikke utslippene være på mer enn 24 gigatonn i 2030.

Til sammenligning så var det globale utslippet på 55,3 gigatonn CO2 ekvivalenter i fjor, det var ny rekord.

Det betyr at utslippene helst må halveres innen 2030.

Ifølge den nye rapporten må utslippene kuttes med 7,6 prosent hvert år fra 2020 frem til 2030 for å nå 1,5-gradersmålet og kuttes 2,7 prosent årlig for å holde kurs mot 2-gradersmålet.

Dersom land innfrir det de har planlagt av klimatiltak så styrer vi mot en reduksjon på 4 -6 gigatonn i 2030. Dersom tiltakene ikke gjennomføres går det isteden mot en økning som vil gi et samlet utslipp på 60 gigatonn CO2 årlig i 2030. Da vil budsjettet for 1,5 graders-målet være brukt opp.

Verdens ambisjoner må tredobles for å være i rute med 2-gradersmålet og femdobles for å nå 1,5-gradersmålet, slår forskerne fast.

- Vi har allerede teknologi som gjør det mulig å komme et stykke på vei, sier Glen Peters.

- Det er flere lavthengene frukter som vi «lett» kan implementere. Jeg sier lett i anførselstegn fordi ting kan være vanskeligere i praksis. Heller enn å ramme det inn ut fra om vi kan lukke gapet eller ikke, så kan man si at vi har verktøyene for å begynne på den veien. Vi kan absolutt gjøre det bedre enn det vi gjør nå.

Mye kan gjøres

Det er flere muligheter for å få ned utslippene raskt, ifølge en oppsummering av tiårsrapporten som kom ut tidligere i år.

Ved å bruke allerede kjent teknologi kan utslippene reduseres med 33 gigatonn i året innen 2030. Det er mer enn en halvering av dagens utslipp.

To tredjedeler av kuttene kan gjøres ved å skifte til mer sol og vind-energi, effektivisere energibruk, effektivisere persontransport, plante mer skog og stoppe avskoging.

Forskerne beregnet at dersom man slutter å substituere fossile brennstoff, så vil det redusere utslippene med 10 prosent innen 2030.

Høyere priser for forurensning kan også hjelpe på. Halvparten av verdens karbonutslipp er ikke priset. 10 prosent har en pris i tråd med å nå togradersmålet.

Å redusere bruken av kullkraft er en av de lavthengende fruktene sier Glen Peters.

- Mange kullkraftverk i Europa og USA er ganske gamle. De kommer til å bli stengt ned. De kan stenges tidligere og man kan la være å bygge nye, sier Peters.

Forskerne bak den nye rapporten er tydelige på at det å «lukke gapet» vil kreve mye og bli ekstremt utfordrende.

Det vil bli nødvendig med endringer i alle sektorer; energi, industri, landbruk, transport, bygg og mer.

For å lukke gapet må land melde inn langt mer ambisiøse mål og planer i 2020 og sørge for å raskt implementere det som allerede er bestemt.

Powered by Labrador CMS