Måten vi forvalter landjorda på er ikke bærekraftig, slår en fersk rapport fast.

FNs klimapanel (IPCC) la i dag fram anbefalinger til myndighetene i sin spesialrapport om klimaendringer og landområder.

Her kommer det fram at vi må gjøre store endringer i hvordan vi bruker arealer for å holde oppvarmingen på jorda under 1,5 grader.

– Hva tror du er den vanligste bruken av landjord vi har her på planeten? spurte Francesco Cherubini da han la han frem rapporten hos Miljødirektoratet i dag.

NTNU-professoren er en av hovedforfatterne av spesialrapporten.

– Når jeg stiller studentene mine dette spørsmålet, får jeg mange forskjellige svar: skog, ørken. Veldig sjelden får jeg det riktige svaret: beitemark.

Klimaministeren: – Vi må spise mindre kjøtt

Mer enn en tredjedel av landjordas isfrie områder brukes i dag som beitemark for husdyr. Langt mindre, en tiendedel, brukes til å dyrke korn og grønnsaker.

Over halvparten av disse områdene brukes for å dyrke mat til dyr og ikke til mennesker.

Kjøttproduksjon forårsaker store utslipp av metan og andre klimagasser.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen mener at budskapet i den nye rapporten er tydelig.

– Vi må legge om verdens matproduksjon. Vi må forbruke og spise mindre kjøtt. Vi må stanse tapet av natur, sa han da han fikk overrakt rapporten på seminaret torsdag.

Forskere fra 52 land har laget rapporten som er basert på kunnskap fra 7000 vitenskapelige publikasjoner.

– Kjøtt er ineffektivt

For å holde klimakrisen i sjakk og samtidig produsere nok mat til verdens befolkning, må vi effektivisere matproduksjonen, ifølge rapporten.

– Kjøttproduksjon er en ineffektiv måte å produsere mat på. Med mer plantekost har vi mange muligheter, sier seniorforsker Bob van Oort ved Cicero Senter for klimaforskning til forskning.no.

Han forsker selv på klimatilpasninger og matproduksjon, og har sett sammendraget av rapporten med anbefalinger til politikerne.

Selv om verden kan gjøre mye for klimaet ved å spise mer vegetarmat, kommer ikke forskerne bak rapporten med kostholdsanbefalinger, understreket de da de la fram rapporten på en pressekonferanse i Genève i Sveits i dag.

Biolog Bob van Oort tror ikke det er realistisk at folk flest kutter kjøtt helt.

– Dessuten gir ikke alle typer dyr samme utslipp av klimagasser, og det kan være sunt å spise litt kjøtt.

I en bærekraftig utnyttelse av områder til matproduksjon er det rom for fortsatt betydelig husdyrproduksjon, mener spesialrådgiver Arne Bardalen ved Norsk institutt for bioøkonomi.

– Dette dreier seg blant annet om å utnytte arealer hvor matvekster ikke kan dyrkes og høstes og om ernæringsmessige spørsmål, skriver han i en e-post til forskning.no.

Matsikkerheten trues

Jordbruk, skogbruk og annen bruk av landområder står for nærmere en fjerdedel av klimagassutslippene i verden.

– Vi er nå i en situasjon hvor menneskelige aktiviteter påvirker mer enn 70 prosent av den globale isfrie landjorda. Mindre enn 30 prosent av land er ubrukt, og nesten halvparten av det er ørken, sier Cherubini.

Landområder er selve livsgrunnlaget til jordas befolkning, men matsikkerheten og leveområdene til mange millioner mennesker trues av klimaendringer.

Økende temperaturer vil gi mer ørken, vannmangel og forringelse av landområder. I tillegg vil det true naturmangfold og økosystemer.

Trenger skog på størrelse med Australia

Forskerne har fem ulike scenarioer for hva slags endringer som vil kreves for å holde temperaturen under 1,5 grader sett i forhold til samfunnsutviklingen.

Det mest bærekraftige scenarioet bygger på mye grønn teknologi, stabilisert befolkningsvekst, en mer bærekraftig livsstil, at ulikheter mellom folk utjevnes og at kostholdet endres fra kjøtt og over til mer plantebasert kost.

Mindre optimistiske scenarioer forutsetter større befolkningsøkning, høyere grad av ulikhet og mer energikrevende levevis på forskjellige måter.

Uansett vil det bli nødvendig med en massiv økning i skog og naturarealer, samt nye områder for uttak av planter og trær til bioenergi.

Trær fanger CO2 fra lufta og lagrer den. Derfor trengs det skog. Mye skog.

Forskerne bak rapporten beregner at verdens skogarealer må øke med minst 7,5 millioner kvadratkilometer innen år 2100. Det betyr at vi må ha ny skog på et område omtrent like stort som Australia.

Dårligere jord

I tillegg beregner forskerne at vi vil trenge rundt 5 millioner nye kvadratkilometer for å lage bioenergi, et areal på størrelse med halve USA. Dette er det mest bærekraftige scenarioet.

I de andre scenarioene trengs det mer landområder til produksjon av bioenergi og i tillegg karbonfangst og lagring av utslipp fra bioenergi. Dette gir høyere risiko for blant annet tap av naturmangfold, forringelse av jord og dårligere matsikkerhet.

Det er ingen tvil om at vi må velge det mest bærekraftige scenarioet, mener klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

– Det er det eneste økonomisk fornuftige, og det er det eneste bærekraftige for å ha muligheten til å holde oss under 1,5 grad i årene fremover.

Avskoging i Norge

– Vi må ikke bare stoppe tapet av natur. Vi må restaurere og utvide arealene for natur. Det må gjøres globalt og det må gjøres hjemme, sa Elvestuen.

Norsk skog lagrer mye karbon, men vi kan lagre mer, mener Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

På seminaret hos Miljødirektoratet pekte han på fire måter norsk skogbruk skal tilpasse seg på:

• Bygge opp et enda større og stabilt karbonlager
• Øke uttaket av grønt karbon, altså bioenergi, som kan erstatte det fossile karbonet
• Redusere avskogingen og øke plantingen
• Tilpasse skogbruket til et klima i endring

– Det avskoges dessverre mer enn 50 000 dekar skog hvert år i Norge. Arealendringer til bygg og infrastruktur er årsakene. Det må plantes mer enn det avskoges, noe som ikke tilfellet i dag.

Kamp om arealene

Men mer skog kan gå ut over annen bruk av landjorda. Det kan bli kamp om plassen.

– Vi kan ikke både plante mer skog og få mer mat på samme areal, sier Bob van Oort.

– Og skal man bruke mye land til bioenergi, går det potensielt på bekostning av matproduksjonen.

Det er denne typen vanskelige avveininger politikerne nå står overfor.

– De må velge hva de skal bruke landområder til, sier van Oort.

Å plante skog i områder med helt andre økosystemer kan dessuten true det biologiske mangfoldet, advarer kritikere.

– Det høres kanskje ut som en god idé, men å plante trær på savanner og gressletter kan være ødeleggende, skriver de britiske forskerne Kate Parr og Caroline Lehmann i en blogg, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Mer mat på mindre plass

Vi kan mildne konkurransen om landjorda ved å dyrke mat mer effektivt enn vi gjør i dag. Og ikke minst å kaste mindre mat, konkluderer rapporten.

Mindre bruk av vann og gjødsel og mer varierte avlinger er bare noen miljøvennlige måter å utnytte ressursene på, forklarer Bob van Oort.

– Jeg synes vi kan dyrke mer i drivhus. Og så må vi ikke glemme at det er mye mat i havet, sier Cicero-forskeren.

Det er ikke det at gressmarker er unyttige i et klimaperspektiv, understreker han.

– Beitemarker binder også karbon, men mindre enn skog på samme areal.

Problemet er de som beiter der, forklarer han.

– Drøvtyggere sørger for mye høyere utslipp av klimagasser enn andre typer dyr. Gress som fôr fører også til høyre utslipp fordi dyrene blir mindre produktive, og bakteriene som bryter ned gresset produserer mer metan enn bakterier som bryter ned lettere fordøyelig kraftfôr.

Landjorda er bare en bit

Bedre bruk av landjorda er bare en del av løsningen for å holde klimaet under kontroll, understreker klimapanelet. En rekke tiltak er nødvendige. Får vi til mer på andre områder, trenger vi mindre arealendringer.

Det er egentlig ikke så mye nytt i rapporten, mener Bob van Oort. Mye er sagt tidligere, som i rapporten om hvordan vi skal klare å holde temperaturstigningen under 1,5 grader.

– Jeg tror denne rapporten kan få større innvirkning fordi den handler om skogbruk, jordbruk og konsum. Den er mer konkret og veldig politisk relevant.

Rapporten viser fram flere mulige løsninger enn før som politikerne kan velge, sa den tyske forskeren Hans-Otto Pörtner ved Alfred Wegener-instituttet da han som del av forskerpanelet la fram rapporten i Genève torsdag.

– Politikken har blitt beskrevet som flaskehalsen.

Referanse:

Intergovernmental Panel on Climate Change: Climate Change and Land: An IPCC Special Report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems. Summary for Policymakers, 7. august 2019.

Les også

Slik skal vi slutte å ødelegge naturen, ifølge FNs naturpanel