De siste årene har det blitt klart at vår menneskeart - Homo sapiens - er mye eldre enn forskere tidligere har trodd.

I 2017 ble det beskrevet levninger etter Homo sapiens i Marokko i Afrika som ble datert til å være over 310 000 år gamle, mer enn 100 000 år eldre enn de til da tidligste fossilene etter Homo sapiens.

Og en kjeve fra Homo sapiens i Israel ble datert til å være opp mot 194 000 år gammel, som var den eldste levningen etter Homo sapiens utenfor Afrika fram til nå.

Men den store befolkningen av Europa av moderne mennesker begynte for bare 45 000 år siden - mye senere enn disse nye funnene. Og nå må tidslinjen endres igjen.

En forskergruppe ledet av Katerina Harvati ved universitet i Tübingen i Tyskland beskriver nå en del av en skalle fra en hule i Hellas som forskerne mener stammer fra en Homo sapiens.

Og dateringen viser at denne skallen er 210 000 år gammel, noe som gjør dette til de eldste sporene etter Homo sapiens i hele Europa og Asia. Denne tidsperioden forbindes vanligvis med neandertalere i Europa.

Men det er ikke snakk om en komplett skalle. Kun bakhodet har overlevd.

– Dette ser ut som Homo sapiens, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. Han er førstelektor ved OsloMet, og har skrevet bok om menneskehetens opprinnelse.

Forskerne er rimelig sikre i sin sak, og legger fram argumentene sine i en artikkel i Nature. Men hvordan kommer de fram til at dette stammer fra et tidlig moderne menneske?

Hulene hvor skallen har blitt funnet er på Manihalvøya i Sør-Hellas.

Sapiens-bakhodet

Grunnen er formen på bakhodet. Den er avrundet, og har en form som ikke deles av for eksempel neandertalere.

Forskerne har rekonstruert bakhodet, og kjørt analyser som sammenligner skallen fra Hellas med massevis av skalleformer, både nålevende moderne mennesker, tidlige Homo sapiens og neandertalere.

Og de mener det er snakk om en tidlig variant av moderne mennesker.

– Disse var ikke helt som nåtidsmennesker. De var mer grovbygde, sier Torfinn Ørmen til forskning.no.

Han støtter forskernes konklusjoner.

– Dette er overhodet ikke en neandertalerskalle. De hadde en skikkelig bulk på baksiden av hodet. Ingen andre hadde en form som neandertalerne.

– Men vi mangler et ansikt.

Neandertaler-skalle

Funnet i den greske hulen ble opprinnelig gjort på 1970-tallet, og da fant arkeologene to skaller rett ved hverandre. Disse har fått navnene Apidimia 1 og 2, hvor Apidimia er navnet på hulen. Det er Apidimia 1 som viser tegn på å stamme fra et moderne menneske.

Men Apidimia 2 stammer ganske tydelig fra en neandertaler. Her er ansiktet bevart, og både forskernes vurderinger og statistiske analyser viser at dette er snakk om en neandertaler. Dette er blant annet basert på formen på kanten over øyehulene og kranieprofilen.

Begge skallene er datert ved hjelp av radioaktive isotoper i mineralene skallene er bevart i. Tidligere har forskere antatt at disse to skallene stammer fra den samme gjengen som levde her, men dateringen viste at dette ikke kunne stemme.

Neandertaler-skallen er rundt 170 000 år gammel, mens Homo sapiens-skallen er rundt 210 000 år gammel. Dette betyr at neandertalerne levde på dette stedet flere titusener av år etter at de tidlige moderne menneskene levde her.

Men hvordan kan det ha seg at Homo sapiens var i Hellas så mye tidligere enn forskerne har trodd før?

«Mislykkede» utvandringer

Dette funnet peker mot at moderne mennesker utvandret fra Afrika i flere omganger. Noen ganger kan befolkningen ha forsvunnet før de fikk noe særlig fotfeste i et område.

Ifølge tidligere forskning var Midtøsten inne i en fuktigere periode for mellom 240 000 og 190 000 år siden. Dette kan ha gjort jordsmonnet mer fruktbart, og folk begynte å trekke ut av Afrika og leve i nye områder.

– Disse utvandringsbølgene har ikke vært en bevisst folkevandring. Folk har kanskje flyttet inn i områder som har blitt beboelige, mener Ørmen.

Du kan lese mer om denne ideen i denne forskning.no-saken.

Forskeren og antropologen Eric Delson ved Lehman College i New York har skrevet en kommentar til den nye forskningartikkelen i Nature, og han setter det nye funnet i sammenheng med andre såkalte mislykkede utvandringer. Dette betyr at tidlige Homo sapiens kom seg til Midtøsten og helt til Sør-Europa, men at befolkningen aldri slo ordentlig rot i disse områdene.

Etterhvert var det neandertalerne, som sannsynligvis spredte seg fra Spania for rundt 400 000 år siden, som fikk fotfeste i hele Europa og inn i Asia. Helt fram til Homo sapiens tok helt over for rundt 40 000 år siden. Neandertalerne døde ut omtrent på samme tid.

Kritikk?

Dette funnet kan gi en bredere forståelse av hvordan Homo sapiens spredte seg fra Afrika, men bare hvis det faktisk er snakk om en Homo sapiens-skalle.

Eric Delson mener at noen kanskje vil kritisere denne klassifiseringen, siden såpass mye mangler fra denne skallen.

Ørmen mener arbeidet som forskerne har gjort er såpass grundig at det vil være vanskelig å rette velbegrunnet kritikk mot forskningen.

I forbindelse med de 300 000 år gamle Homo sapiens-funnene i Marokko, var det flere som diskuterte om disse menneskene kan klassifiseres som nettopp Homo sapiens, eller om forskjellene i forhold til anatomisk moderne mennesker var for store.

Forskerne mener at det er god grunn til å si at denne skallen satt på en tidlig Homo sapiens en gang for lenge siden, og at den skiller seg mye fra en typisk neandertaler-skalle - eller andre kjente menneskearter fra denne tiden.

Referanse:

Harvati mfl: Apidima Cave fossils provide earliest evidence of Homo sapiens in Eurasia. Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-019-1376-z. Sammendrag

Eric Delson: An early modern human outside Africa. Nature, 2019. DOI: 10.1038/d41586-019-02075-9