Skogen bruker lang tid på å komme seg etter brann

Brann og hogst skader den australske skogbunnen i mange flere år enn forskerne tidligere trodde.

Slutten på et langt blomsterliv

UNDER MIKROSKOPET: Vi kjenner den best som daff og dinglende, men i sin ungdom blomstret den rødt med nesa i sky.

Livløs og steindød – men livsviktig for veldig, veldig mange

UNDER MIKROSKOPET: Tusenvis av arter er veldig glade for at døden er på fremmarsj i norske skoger.

UTVALGTE STILLINGER:

Tur- og fjellfolk i skogforskernes tjeneste

Takket være frivillige folkeforskere vet de ordentlige forskerne nå mer om tregrenser og skoggrenser i nesten hele Norge.

Termitter kan redde skogen fra å tørke ut

De trespisende småkrypene er bitte små vannbærere.

Beskytter stammen mot flammene

UNDER MIKROSKOPET: Brann biter ikke umiddelbart på de høyvokste som er pakket inn i denne isolasjonen.

Innvandrere setter mer pris på Oslos parker enn bymarka

Mange er glad i bynatur, men ikke alle fristes så mye av å gå i marka, ifølge forsker.

Finske forskere lager klær av skog, papp og gamle aviser

Kan bomullsmarkene få en konkurrent?

En oppspist matpakke

UNDER MIKROSKOPET: Det er mange som liker denne næringsrike godbiten, men en forsker kan se hvem som har vært i matfatet.

Tømmer kan bli grisemat

Med litt forskerhjelp kan tømmeret bli til grisefôr, stabilisator i maten og mye mer.

Vanntett, brennbar og varmebeskyttende

Hva hadde den norske pølser på bål-tradisjonen vært uten denne?

Beitende Dagros forsvinner fra utmarka:– Kjøttfe kan overta for melkekua

Britiske og kontinentale kjøttferaser er ikke akkurat avlet fram for å gå på egen hånd i norske skoger. Men de klarer seg bra i den røffe norske utmarka, forteller forsker som har fulgt dem på beite i tre somre.

Hjortens spisevaner endrer livet i skogen

Hjortens beiting endrer skogens plante- og insektsamfunn. Store hjortebestander kan gi store konsekvenser for økosystemene.

Bakterier og virus hjelper elgen å fordøye kvist og bark

Klarer vi mennesker å herme etter denne mekanismen, kan vi bruke den til å lage alt fra biodrivstoff til fôr, mener forskere.

Ekstremvær kan påvirke hvor mye karbon som lagres i skogen

Varmere somre, mer tørke, mer regn og mildere vintre kan gi mindre karbonlagring i skog og frigjøre klimagasser til atmosfæren.

Europa blir kaldere om trærne forsvinner

Virkningen avskoging har på klimaet er nok annerledes enn mange tror.

Samarbeider skogens ryddehjelp?

FORSKEREN FORTELLER: Det gjelder å legge til rette for at insekter og sopp kan jobbe sammen.

Nær 5 millioner trær har dødd i sommervarmen i Danmark

Det er ikke kun grillglade dansker og dyr som har lidd under heten i Danmark i sommer. Også trærne har hatt det vanskelig.

Det blir flere trær i verden, men regnskogene krymper

Satellittmålinger viser at noen deler av verden gror igjen, mens andre områder har mistet mer enn en tredjedel av regnskogen siden 1982.

Kan dette hjelpe skogeiere som sliter med beiteskader fra elg?

FORSKEREN FORTELLER: Økt markberedningsintensitet kan gi skogeieren flere uskadde furutrær for tømmerproduksjon, men kan samtidig føre til at de vokser saktere. Dette kan være et viktig tiltak for skogeiere som har utfordring med elgbeiteskader.

Truet skog ble trolig laget av urfolk

Det var ikke først og fremst klimaendringer som fikk skogen til å spre seg.

Slik blir du kvitt frykten for bjørn

Er du redd for å møte bjørn i skogen? Du er nok ikke alene. Selv om faren for å møte bjørn er svært liten, er selve frykten høyst reell. Nå har forskere funnet en måte å gjør folk tryggere på.

Vil forberede grantrær på klimaendringene

Skogens hemmelige kamp: Lav mot parasitt

Snyltere gir laven svulster og gjør den til deilig sneglemat.

Trær har det tøft i kulda

De slites mellom å tørke og fryse i hjel, men snart kommer våren. Da rører de på seg.

Disse treskadene må vi følge med på

Skogens helse er god – men se opp for døende asketrær, barkbiller i Midt-Norge og store skader på bjørk i nord. Det konkluderer en ny rapport om skogens helse i Norge.

Jordens første trær overrasker forskere

De eldste trærne viser seg å ha en mer kompleks struktur enn noen annen tretype vi har funnet.

Kjøttmeisen kan ha forandret nebbet for å passe til fuglefrømatere

Det kan være at menneskene her har skapt evolusjon i sine egne hager, mener forskerne. – Endringen blant britiske kjøttmeiser har skjedd veldig raskt, sier norsk fugleprofessor.

Norsk skog vokser som aldri før

Skogens årlige tilvekst er doblet siden 1920-tallet. Nå har Norge en samlet tømmerverdi på over 220 milliarder kroner.

Nå kan det bli billigere å lage drivstoff av trær

Biodrivstoff laget av soya og mais er omstridt. Nå har forskere ved NMBU i Ås utviklet det som kan bli en langt rimeligere måte å lage biodrivstoff til biler på.

Her trives blåbæra best

Blåbæra trives best i skog med både små og store trær som ikke står altfor tett, ifølge skogforsker.

Betaling hindret hogst i Uganda

Forskere mener tiltaket betaler dobbelt så mye tilbake i det store klimaregnskapet.

Slik gjødsler de skogen

– Dersom du bruker riktig mengde på riktig type skog, vil gjødsling være både miljøvennlig og lønnsomt, sier skogforsker.

NIBIOs skogforskning feirer 100 år

Mindre brent jord i verdens natur

I løpet av de siste 20 årene har ilden herjet med stadig mindre områder i naturen. Hvorfor er det sånn?

Hvilke trær er best for byfolk?

Trær tar opp karbondioksid. De kan være et filter for forurensende partikler. Men de kan også gi allergier. Det er ikke hipp som happ hvilke trær vi planter for å pynte opp byen.

Lager digitale kart over skogen i Norge

Skogbrann ruster trær for varmere klima

Ny forskning viser at treslag som ikke er vant til skogbrann er dårlig rustet mot fremtidige klimaendringer.

Skogbranner forteller en 700 år lang historie

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

Mer skånsomt med beltegående skogsmaskiner

Forskere skal teste de nye skogsmaskinene, som forhåpentligvis gjør mindre skade i skogen.

Skogsroboten skal måle og telle trær

Kan roboter bevege seg i skogen, måle trærne og hjelpe til med hogsten? Nå utvikles framtidens skogbruk.

Bakgrunn: Julegrana og dinosaurane levde side om side

Grana er i ein stadig kamp for å overleve. Men treet hugsar tidlegare angrep og har nokre triks på lur.

Kronikk: Hogger tømmer for miljøet, men får fortsatt kritikk

Det koster å dyrke fram det grønne karbonet i tømmerstokken, og den regningen kan ikke skogbruket og skogsmaskinentreprenørene ta alene.

Amazonas-skogen kan være halvert i 2050

Hvis ødeleggelsene fortsetter i samme tempo, blir det ikke mye igjen av regnskogen.

God helse i norsk skog

Det står bra til med den norske skogen, ifølge siste helsesjekk. Men klimaendringer og biller fra utlandet kan utgjøre en fremtidig trussel.

Kronikk: Skogbrannens ukjente sider

Ikke alt ved skogbranner er katastrofalt og negativt. Brann kan forbedre skogens vitalitet og produksjonsevne.

Trenger vi flere treslag fra utlandet?

Planting av utenlandske treslag i skogbruket varierer mye mellom de nordiske landene. Dette er delvis et resultat av historie og kulturelle forskjeller og delvis et resultat av nasjonale behov.

Se dyrelivet i skogen fanget på film

De lusker, går eller løper forbi kameralinsen. Her kan du se unike bilder av dyrene som gikk forbi et viltkamera i Halden kommune i løpet av ett år.

Noen bruker sommeren til å telle trær

Både faren og onkelen gjorde det før han. Nå er det Knut Ole Viken som bruker somrene til å telle og måle trær.

Skogen blir eldre og har mer død ved

Nye tall viser at det er dobbelt så mye gammel skog i dag som i 1996. Mengden død ved har økt med 45 prosent.

Litt jord, litt skog og litt villmark er best

Spre risikoen og vær mangfoldig, sier tyske landbruksforskere.

Planting av trær kan gi mer vann

Flere trær i tørre områder kan gi tilgang på mer vann, noe som er gode nyheter både for klimaet og millioner av verdens fattige mennesker. I tillegg gir treplanting valuta for bistandspengene.

Ikke mer skogbrann

Det er lite som tyder på at verden brenner mer nå enn før, ifølge britiske forskere.

Må alle bli vegetarianere hvis vi skal redde verdens skoger?

Det er ikke sikkert vi trenger mer landbruk for å fø verdens befolkning i fremtiden. Forskere har beregnet hva vi kan gjøre istedet.

Kronikk: Vi vet for lite om hvordan jorda i skogen påvirker klimaet

Skogbunnen er en klimajoker i spørsmålet om hvordan vi skal forvalte skogen: Den kan være et viktig langtidslager av karbon, men dessverre også en kilde til store utslipp av karbon.

Landsskogtakseringen – vareopptelling i norsk natur

Forskeren forteller: Slik kan vi bruke skogen mer

Hvis Norge virkelig skal legge om til det grønne skiftet, må vi dyrke, bruke og bearbeide skogen mer. Her er treforskernes fire miljøvennlige punkter til mer trebruk.

Store klimagassutslipp fra kinesiske skoger

Utslipp av lystgass utgjør en stor andel av verdens klimagassutslipp. Nå har norske og kinesiske forskere avdekket at lystgassproduksjon fra skogbunn kan være med å påvirke det globale klimaet.

Sykdom truer landets seljeskog

Det har vært observert dramatisk skade på selje de siste årene, høyst sannsynlig forårsaket av bakterien Pseudomonas syringae. Forskere er bekymret over utviklingen.

Asfalterer veien med tre

Nå kan du kjøre bil på tremasse. I verdens første bioasfalt er oljen byttet ut med avfall fra papirproduksjon.

Tre bøtter med askefrø

Askeskuddsjuken kom til Norge i 2008 og angrep asketrær langs kysten – fra Østfold til Stadt. Nå samler skogforskerne askefrø for å redde kommende generasjoner asketrær fra soppangrepet.

Så ille står det til med trærne i Amazonas

Opp mot 57 prosent av alle trær i Amazonas holder på å bli utryddet. – Vi må gjøre noe nå, sier dansk forsker.

Naturen er de fattiges forsikring

For mange fattige familier utgjør høsting av naturressurser opp mot en tredel av inntektsgrunnlaget.

Nye kart skal sikre hogst og miljø

Enten ein driv næring i skog eller ein forvaltar miljøregelverket, trengst oppdatert og relevant informasjon om tilhøva i skogen. Den nye kartløysinga Skogportalen gir miljøinformasjon frå ulike databasar samla på ein nettstad.

Fare for store barkbilleangrep i fremtiden

Granbarkbillen drepte nær 10 millioner kubikkmeter gran under utbrudd i Sør-Skandinavia på 1970-tallet. Nye studier indikerer at klimaendringer kan fremme store billeangrep i de nordlige granskogene i fremtiden.

De ville svina kommer

100 000 villsvin i Norge innen 25 år? Seriøst? Ja, dette er ikke Asterix-fiksjon. Det er den kvalifiserte spådommen til en svensk villsvinekspert.

9 ting du ikke visste om villsvin

Villsvinet er på full fart inn i norsk natur igjen. Her er ni fakta som kan være greie å ha med seg.

Kronikk: Hva skjer med den rødlistede soppen når skogen endres?

Det er mer død ved i skogen nå, noe som er bra for truede sopparter. Men samtidig blir det mindre naturskog, og det gir økt risiko for at noen sopper dør ut.

Gallup i skogen

300 000 av Norges 11 milliarder trær blir målt for å danne et bilde av skogsituasjonen. Bli med på skogtaksering på Finnmarksvidda!

Død ved er mat for tusenvis av sopper

I dag kjenner vi til omtrent 1000 sopper som lever av og på død ved i Norge, men det virkelige artsantallet kan være dobbelt så høyt.

Under tellekanten: Moro med enzymer

Lasse Fredriksen jakter på enzymer som kan bidra til bedre nedbrytning og dermed en bedre utnyttelse av grantrær. Når han ikke løper eller spiller gitar.

Venn ute – uvenn inne

Han er filmstjerne, samfunnssymbol og ingrediens i mat. I naturen har mauren ei økologisk nøkkelrolle, men i husveggen er han ein skadeleg gjest.

Hogstmaskinene kan gjøre skogbrukerne stressa

Nye maskiner gjør skogbrukere slitne på en helt annen måte enn før. Nå skal forskere finne ut av hvilke mentale belastninger skogsmaskinførerne blir utsatt for.

Mini-frosker oppdaget i regnskogen

Syv knøttsmå frosker har blitt funnet i høyt oppe i fjellene i den brasilianske regnskogen.

Tusenvis av sjatteringer i grått

Arkitektene ønsker å bygge mer i tre – også i høyden og i urbane strøk. 3D-visualisering kan vise arkitekter og byggherrer hvordan ubehandlet trevirke tar seg ut over tid.