Skogbranner kan fortsette i det skjulte under snøen om vinteren

Det sjeldne fenomenet kalles «zombie-branner» i en ny studie. Brannen kan overvintre og dukke opp igjen når snøen forsvinner.

Det tok seks millioner år før regnskogen kom seg etter asteroidenedslaget

Og da var skogen i Sør-Amerika noe helt annet enn før den katastrofale hendelsen

Store skogbranner truer med å utrydde 4400 arter

Men vi kan gjøre noe for å hindre det, mener flere forskere.

Er vi i ferd med å glemme hvordan skogen egentlig ser ut?

Finnes det urskog i Norge, og hvordan ser den gamle skogen ut?

Dette vil du se mer av i skogen framover

Skogens lav drar nytte av varmere og våtere vær. Spesielt gubbeskjegg og flokestry. Mørkskjegget merker lite til klimaendringene.

Hvor fort forsvinner en sti som ingen går på?

SPØR EN FORSKER: Du går på en sti i skogen og alt er bra. Plutselig forsvinner stien. Hva skjedde?

− Hold ungene unna trær som har veltet

− Det kan være skjulte spenninger i sånne trær som plutselig kan bli utløst, sier skogforsker.

Trær som vokser fort har kortere levetid, det kan gjøre at skogen lagrer mindre karbon

– Det er høyst sannsynlig at det globalt observerte, negative forholdet mellom hastigheten på trevekst og livsløp gjelder også i Norge, mener forsker.

Mangfoldig skog i Amazonas skyldes eldgammelt jordbruk

Urfolk i regnskogen i Brasil dyrket jorda for tusenvis av år siden. Det påvirker fortsatt skogen i dag.

–Treplanting er ingen enkel løsning på klimaendringene

Det er veldig tilfredsstillende å plante et tre i jorda. Men det må gjøres med omhu, ifølge forskere.

Klimaendringer gjorde skogbrannene i Australia minst 30 prosent mer sannsynlige

Det konkluderer forskerne bak den hittil største studien av årsakene til skogbrannene.

Ny forskning: Virusspredning skyldes menneskelig aktivitet

Sykdommer som covid-19 kan bli vanligere etter hvert som mennesker ødelegger ville dyrs levesteder og tvinger smittespredende dyr til å bo tettere på oss.

– Vi var få i en endeløs villmark, nå er vi mange i en krympende natur

Nylig lanserte Dag O. Hessen boken sin om klimaendringer og tap av natur. Hvis problemene bare hadde handlet om CO2, ville han vært mer optimistisk, men mye handler også om overforbruk av jordens ressurser, påpeker han.

Hva skjer nå som skogbrannene i Australia er slukket?

SPØR EN FORSKER: Det er klimaendringer, ikke skogbranner, som er problemet, sier danske forskere.

Brannene ødela en femdel av Australias skog

Over en femdel av Australias skog brant opp under de enorme skogbrannene som har herjet landet, viser ny rapport. Noe slikt har aldri skjedd tidligere.

De tropiske regnskogene tar opp mindre CO2, men barskogen i nord tar opp mer enn før

Men forskere frykter at karbonet vil lagres i kortere tid. – Dersom trærne vokser raskere, kan de også dø tidligere. Om de dør tidligere, kan vi forvente å se et fullstendig endret bilde om 10 til 20 år.

Koalaer er blant 113 truede arter i brannherjede Australia

Skogbrannene i Australia har ødelagt store leveområder for en rekke dyr. 113 arter, inkludert koalaen, trenger øyeblikkelig hjelp, ifølge et ekspertpanel.

Flere hundre år gamle trær kan vise spor etter mennesker

Trær i Amazonas-området kan ha blitt brukt av mennesker i lang, lang tid.

Er dette spor etter verdens eldste skog?

De svære røttene stammer fra tida da planeten ble grønn.

Kraftig økning i avskogingen i Amazonas

Avskogingen i Amazonas har økt kraftig i år, bekrefter nye tall basert på satellittovervåking i Brasil.

Flere binner og bjørnunger enn på ti år

Brunbjørnene er totalfredet og står på rødlista over truede arter i Norge. Nå viser en nasjonal overvåking en positiv utvikling for bestanden.

Rovdata ber jegere og turfolk om å samle bjørnebæsj

Jegere og turgåere blir oppfordret av Rovdata til å samle inn bjørnebæsj. Prøvene skal bidra til å kartlegge bestanden av brunbjørn i Norge.

Ekspertpanel av forskere advarer om bioenergi

Et panel oppnevnt av de europeiske vitenskapsakademiene oppfordrer nå til stans i hugging av skog til bioenergi. Brenning av skog er ikke et karbonnøytralt klimatiltak, konkluderer forskerne i panelet.

Ulven redder ikke skogen

Vi har fått mye mer ulv i skogen – og ulvens viktigste byttedyr er elg. Likevel finner ikke forskere at rovdyret har noen positiv effekt på de omfattende beiteskadene.

Tre konkrete råd til deg som gjerne vil hjelpe regnskogen: Støtt, boikott og stå sammen

Du kan faktisk gjøre noe for regnskogen, mener forskere.

Brasiliansk forsker: – Amazonas' framtid ligger i markedets hender

Avskogingen i Amazonas øker, men ikke alle i landbruksindustrien er fornøyde med utviklingen. Presset fra privat sektor vil bli avgjørende for om presidenten endrer sin regnskogpolitikk, mener brasiliansk forsker.

Floridas ikoniske palmetrær er under angrep

Floridas offisielle delstatstre, den høye ikoniske palmen, er under angrep av en uhelbredelig og dødelig sykdom.

Norges høyeste registrerte tregrense målt på 1404 meter

I sommer fikk en fjellbjørk ved Glittertind i Jotunheimen tittelen Norges høyestvoksende tre. Treet vokser 1404 meter over havet, ifølge NRK.

90 prosent færre blåbær enn for to år siden

Det er 90 prosent færre blåbær i år sammenlignet med toppåret 2017, ifølge forskning fra Høgskulen på Vestlandet.

Slik kan aper hjelpe regnskogen

Hvordan kan bæsj bidra til at trærne vokser fram igjen på steder ødelagt av mennesker?

Ny rapport fra FNs klimapanel: Mindre kjøtt og mer skog må til for å takle klimakrisen

Klimakrisen kan gi kamp om landområder. Det kreves en helt annet bruk av jorda om vi skal plante nok trær til å bremse temperaturstigningen og samtidig sikre mat til alle.

Romforsknings-sjef i Brasil har mistet jobben

Sjefen for Brasils institutt for romforskning, som har spilt en viktig rolle i det norsk-brasilianske regnskogsamarbeidet, har mistet jobben.

Avskogingen i Amazonas har skutt fart under Brasils nye president

Presidenten nekter for at det skjer og kaller avskogingstallene for løgn.

Forskere etterlyser friske asketrær

Importert plantesykdom angriper norske trær

Plantesykdommen Phytophtora har angrepet or og bøk flere steder i Norge. Den er nærmest umulig å bli kvitt og kan gjøre skade i store områder, advarer biologer.

Variert sommervær gir gode bær – men fjorårets tørke kan ha påvirket multene

Årets varierte sommervær med sol og regn om hverandre kan gi gode bærsesonger. Men fjorårets tørke kan ha hatt gitt multene dårlige kår.

Får pris for artikkel om avskoging

Halvparten av norsk rødrev har spist rottegift

De nye resultatene viser at mange legger ut forgiftet åte, selv om det er forbudt.

Forskerne frykter barkbilleepidemi i sommer

Dersom årets forsommer blir varm og tørr kan det resultere i en ny barkbilleepidemi slik vi hadde på 70-tallet og omfattende skader på granskog.

Forskere vil heller restaurere gammel skog enn å plante ny

Forskere mener at internasjonale planer om å plante skog ikke vil være nok for å nå klimamålene.

Skogen bruker lang tid på å komme seg etter brann

Brann og hogst skader den australske skogbunnen i mange flere år enn forskerne tidligere trodde.

Slutten på et langt blomsterliv

UNDER MIKROSKOPET: Vi kjenner den best som daff og dinglende, men i sin ungdom blomstret den rødt med nesa i sky.

Livløs og steindød – men livsviktig for veldig, veldig mange

UNDER MIKROSKOPET: Tusenvis av arter er veldig glade for at døden er på fremmarsj i norske skoger.

Tur- og fjellfolk i skogforskernes tjeneste

Takket være frivillige folkeforskere vet de ordentlige forskerne nå mer om tregrenser og skoggrenser i nesten hele Norge.

Termitter kan redde skogen fra å tørke ut

De trespisende småkrypene er bitte små vannbærere.

Beskytter stammen mot flammene

UNDER MIKROSKOPET: Brann biter ikke umiddelbart på de høyvokste som er pakket inn i denne isolasjonen.

Finske forskere lager klær av bjørketrær, papp og gamle aviser

Kan bomullsmarkene få en konkurrent?

En oppspist matpakke

UNDER MIKROSKOPET: Det er mange som liker denne næringsrike godbiten, men en forsker kan se hvem som har vært i matfatet.

Vanntett, brennbar og varmebeskyttende

Hva hadde den norske pølser på bål-tradisjonen vært uten denne?

Beitende Dagros forsvinner fra utmarka:– Kjøttfe kan overta for melkekua

Britiske og kontinentale kjøttferaser er ikke akkurat avlet fram for å gå på egen hånd i norske skoger. Men de klarer seg bra i den røffe norske utmarka, forteller forsker som har fulgt dem på beite i tre somre.

Samarbeider skogens ryddehjelp?

FORSKEREN FORTELLER: Det gjelder å legge til rette for at insekter og sopp kan jobbe sammen.

Nær 5 millioner trær har dødd i sommervarmen i Danmark

Det er ikke kun grillglade dansker og dyr som har lidd under heten i Danmark i sommer. Også trærne har hatt det vanskelig.

Det blir flere trær i verden, men regnskogene krymper

Satellittmålinger viser at noen deler av verden gror igjen, mens andre områder har mistet mer enn en tredjedel av regnskogen siden 1982.