tag

Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Personer med demens bør komme raskt i gang med dagaktiviteter

Omsorgspersonene kan få et pusterom og dermed større motivasjon og kapasitet til omsorg.

Hvorfor får mange demens etter hjerneslag?

Mona Beyer har studert mange hjerner for å finne ut hva det er som gjør at hjerneslag kan føre til demens.

Overgrep mot eldre er svært utbredt

Et flertall av de ansatte ved sykehjem har begått overgrep mot eldre.

UTVALGTE STILLINGER:

– Vi må tenke på demens lenge før vi blir gamle

Et legemiddel som kan brukes i behandlingen av demens er nå godkjent i USA. Det er gode nyheter. Men ny behandling er ikke nok. Vi må selv ta grep for å unngå sykdommen, mener forskere.

Langtidsbruk av smertestillende hos pasienter med demens bekymrer forskere

Sterke smertestillende er sjelden den beste medisinen for sykehjemspasienter med sammensatte sykdommer og demens. Likevel får mange slike medisiner over lang tid.

Dramatisk å leve med et familiemedlem med demens

Demens er ikke bare dramatisk for den som må leve med sykdommen, men også for de nærmeste. Hvordan sikre livskvalitet og god helse hos de pårørende? En ny studie gir svar.

Forskere mener det finnes fire ulike typer Alzheimers

Resultatene vil bli viktige i letingen etter behandling som passer den enkelte pasient, mener norske forskere.

For noen går demensutviklingen raskere enn hos andre

Hva er det som gjør at demenssykdommen utvikler seg ulikt?

Blodprøve kan avsløre Alzheimers fem år før symptomer viser seg

Ny, svensk blodprøve blir beskrevet som et gjennombrudd i Alzheimers-forskningen.

Kommunen risikerer at frivillige hjelpere i demensomsorgen går lei og slutter

De vil ikke påta seg omsorg de ikke er kvalifiserte for. De vil ha anerkjennelse for sin innsats og en klart definert rolle.

Slik trenes redningshunder opp til å finne savnede

Redningshunder finner mellom 40 og 50 savnede personer årlig i Norge. De trenes opp gjennom samspill og belønning. – De er tydelig lei seg når dem de finner, er døde, sier Bjørn Tore Ulsrud hos Norske Redningshunder.

Vil endre synet på demens gjennom kunst og kultur

Gjennom kunst, kultur og lek kan alle mennesker, også personer med demens, møtes på likefot og snakke sammen – helt uavhengig av eventuelle diagnoser.

25 prosent flere med demens i Norge enn tidligere antatt

– Og det vil øke mer enn vi har trodd til nå, sier professor.

Demens: Har diagnosene gått ut på dato?

Demensforsker Lasse Pihlstrøm mener det er viktig å se likheter, heller enn forskjeller mellom de ulike demenssykdommene. Han har tro på persontilpasset medisin, fremfor medisin tilpasset diagnose.

Demensomsorg på gård gir store smil

Personer med demens blir ikke friskere, men tjenesten har likevel et klart mål: – Bedre livskvalitet og en meningsfull hverdag, her og nå, sier forsker.

– Fleirspråklegheit kan vere eit fortrinn for personar med demens

Å kunne fleire språk kan hjelpe personar med demens å kommunisere. Men pårørande og helsearbeidarar må gjere sitt, ifølgje språkprofessor.

De som fikk tidlig mens og sen overgangsalder, fikk oftere demens

Jo lengre tid i livet en kvinne er fruktbar, jo større er risikoen for at hun får demens, viser en befolkningsstudie fra Sverige.

Tidlig diagnose for demenssykdom nærmer seg

Screening for demenssykdommer er trolig snart en realitet og blir avgjørende for å kunne sette inn behandling.

– Hjernen styrkes når vi er i bevegelse

Fysisk aktivitet har vist seg å bety mye for hjernene våre. Men hvordan påvirker trening hjernen – og hvor mye må du trene for å få effekt? – Det er utrolig komplisert, dette å røre på seg, medgir hjerneforsker.

Risikoen for demens kan avdekkes i ung alder, antyder ny forskning

Risiko for Alzheimers sykdom og demens kan ses i tjueårene, ifølge amerikanske forskere. Overvekt skal være en risikofaktor.

Å bo hjemme gjør at de med demens kan bevare sin vante rytme. Samtidig gjør demens at rytmen blir forstyrret.

Hjemmet betyr mye for eldre med demens, men de blir ofte ikke spurt om hvor de vil bo.

Negativ tenkning koblet til Alzheimer-risiko

Forskere ser sammenheng mellom lange perioder med mye negativ grubling og risiko for Alzheimer.

Eldre vil ha smartteknologi hjemme

Mange eldre føler seg utrygge i egne hjem. Velferdsteknologi kan gi flere et bedre liv.

– Personer med demens har lav livskvalitet

Helsepersonell ved sykehjem som jobber med personer med alvorlig demens mener at de syke har svært lav livskvalitet. De vurderer tilstanden som verre enn å være død.

Forskningsdata er ødelagt for alltid etter covid-19

Labbene ble stengt, forskningsprosjekter måtte avsluttes og viktige data ødelagt for alltid. Pandemien satte en stopper for mye viktig forskning. Hva nå?

Lagring av minner i hjernen – hva kan det si oss om demens?

Et nett rundt nervecellene i hjernen har vekket forskernes interesse. Nettverket har betydning for hukommelsen vår.

Tekniske dingser løser ikke alt i eldreomsorgen, mener forsker

Filosofen spør om GPS er riktig for pasienter med demens.

Kritisk til egne landsbyer for folk med demens

– Den såkalte demenslandsbyen er den store trenden når norske kommuner skal bosette sine eldre, forteller Kari Midtbø Kristiansen i Aldring og helse. Hun mener at demenslandsbyer ikke er en god modell for eldreomsorg her i landet.

Kongen delte ut hederspriser til forskere

Kong Harald sto for den høytidelige overrekkelsen da Nasjonalforeningen for folkehelsen tirsdag delte ut årets to forskningspriser.

Ny studie viser ingen kobling mellom kosthold midt i livet og demens

Usunne spisevaner så ikke ut til å påvirke resultatene på tenketester i den 20 år lange studien.

Angst er vanlig blant sykehjemsbeboere med demens

Hver tredje sykehjemsbeboer med demens har betydelig angst. Det er så vanlig at personalet på sykehjemmet ikke tar det på alvor, ifølge forsker Alka Rani Goyal.

Demens: Hvem din familie er påvirker dine omsorgstjenester

Hvem dine pårørende er, har betydning for hvor mange offentlige omsorgstjenester du vil få dersom du rammes av demens.

Folk som går sakte eldes raskere

Personene som gikk sakte som 45-åringer hadde både svakere lunger, dårligere tenner og svakt immunsystem, fant forskere.

Noen barn får demens

I Norge har det de siste 20 årene til enhver tid vært mellom 30 og 45 barn og unge med diagnosen JNCL eller barnedemens. Symptomene kan starte helt nede i alderen 4 til 6 år.

Full pakke ga demenspasienter bedre livskvalitet

Pasientene ble mer aktive i hverdagen og de brukte mindre medisiner. En studie fra 67 sykehjem viser at samlepakken med tiltak virker. Resultatene kan få betydning for livskvaliteten til alle med demens i Norge.

Pårørende i møte med forsker: Hva er det med alzheimer?

Hun er pensjonist og pårørende. Han er en prisbelønt forsker og professor. Besøket på forskningslaboratoriet ved Universitetet i Oslo skulle bli en drømmedag for Sissel (78)

Nye blodprøver kan avsløre Alzheimers tidlig

En ny, enkel blodprøve avdekket begynnende Alzheimers i ni av ti tilfeller, viser en amerikansk studie. En lignende studie gjort ved Lunds Universitet i Sverige viser også høy treffsikkerhet.

- Mange leteaksjoner kan unngås hvis eldre demente blir utstyrt med GPS

Eldre med GPS føler seg trygge, viser forskning. Likevel får bare en av hundre tilbudet i dag.

– Sykehjemspasienter med demens får for mye medisiner

– Det er ikke greit å måtte svelge 15 piller hver dag, hevder forsker.

Turer, Fleksnes og frokost ute: En dag på gården gjør godt for personer med demens

Det å være ute og sammen med andre er en stor del av hverdagen til brukere av demensomsorg på gård. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)