Det er mye som tyder på at det blir færre insekter som flyr, kryper og kravler rundt i naturen.

En ny studie fra Tyskland tegner seg inn i det samme bildet.

Forskere tok prøver fra 150 enger og 140 skogområder i 10 år. Til sammen talte de opp omtrent en million insekter i tre regioner i Tyskland.

Resultatene var verre enn ventet.

Det ble 78 prosent færre insekter i de åpne områdene i løpet av perioden. Artsmangfoldet ble i snitt redusert med en tredjedel. Også i skogen var mange insekter på kraftig tilbakegang.

– En nedgang på en slik skala over bare 10 år, kom som en komplett overraskelse på oss – det er skremmende, men det passer med bildet som presenteres i et voksende antall studier, sier Wolfgang Weisser i en pressemelding fra Technical University of Munich.

Han er professor ved det tyske universitetet og en av forskerne bak den nye studien.

Brukte håv og feller

Det har vært vanligst å bruke biomasse, altså vekten av insekter, som mål i slike studier. De tyske forskerne har også sett på hvilke arter de finner, talt opp antallet, og sett om trenden er den samme i både skog og mark.

En tredjedel av stedene som ble undersøkt lå i vernede områder.

Engene ble sjekket med håv to ganger årlig fra 2008 til 2017. I skogen ble det brukt vindusfeller. 30 av skogsområdene ble sjekket hvert år. De resterende ble sjekket hvert tredje år.

Forsvant fra både skog og beiter

Mange sjeldne arter sluttet å dukke opp i prøvematerialet i løpet av forsøksperioden.

Det ble færre arter i alle områder gjennom de siste årene sammenlignet med de første. Artsmangfoldet ble redusert med en tredjedel både i skogen og i åpne områder.

Det ble også mindre vekt i fellene og i håven ettersom tiden gikk.

Vekten av fangsten ble redusert med 67 prosent i engområder og 41 prosent i skogen i løpet av de ti årene.

I de åpne områdene talte forskerne i snitt 78 prosent færre kryp i slutten av perioden.

Antallet falt ikke på samme måte i skogen. Artene som var sjeldne ble enda sjeldnere, mens noen av de mest tallrike gikk frem. Det inkluderte potensielle pestinsekter og fremmede arter, skriver forskerne.

For eksempel hadde Xyleborus germanus gode år. Det er en invaderende barkbille som dreper svekket skog.

Ingen tegn til at nedgangen har stoppet opp

Det var ikke så stor forskjell ut fra hvordan skogen og beitene ble brukt. Altså var det omtrent like mange insekter som forsvant fra naturreservater som andre områder.

Det var viktigere hvordan landskapet rundt så ut. Spesielt i åpne områder. Forskerne fant ut at det ble færre arter jo mer dyrka mark det var rundt engene.

I skogen falt artsmangfoldet mindre i områder med mye død ved og mer variert skog. Det er mange billearter som er avhengige av død ved.

Forskerne vet ikke om tilbakegangen kommer av arealendringer som skjedde lenger tilbake i tid, eller om det var et direkte resultat av endringer de siste 10 årene.

Fallet i antall insekter så i alle fall ikke ut til å ha stoppet da studien ble avsluttet.

– Selv om nedgangen var mindre uttalt i løpet av det andre halvparten av studietiden, er det ingen indikasjoner på at negative trender har blitt reversert, skriver forskerne.

– Drøyt

Anne Sverdrup-Thygeson er ekspert på insekter og professor ved NMBU. Hun har lest nøye igjennom studien.

– Dette er den første studien som ser på en tidsserie hvor dataene er samlet på en systematisk og lik måte. Det gir bedre datagrunnlag og mer pålitelige konklusjoner, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun påpeker at også denne studien er fra Tyskland. Det er ikke sikkert den er representativ for hva som foregår i andre land, men trolig kan den si noe om tilstanden i Sentral-Europa. Det er knapt noen andre land som har tall på insektpopulasjoner over tid, slik de nå legger fram fra Tyskland.

– Man har punktstudier fra enkeltsteder andre plasser i verden. Men vi har ikke nok data fra forskjellige steder til å kunne si hva de globale trendene er.

Sverdrup-Thygeson mener studien viser hvor viktig det er å drive insektovervåking. Hun betegner resultatene i den nye studien som dramatiske.

– En tysk studie fra 2017 viste 75 prosent nedgang i biomasse av flyvende insekter over 30 år. At det er nesten like stor nedgang blant insekter i enger på bare 10 år, det er virkelig ganske drøyt.

To tidligere studier har svakheter

Det finnes tre andre store studier av hvor mye insekter som lever i naturen: Det er den tyske studien fra 2017. Så er det en studie fra regnskogen i Puerto Rico, som viste at det var blitt langt færre insekter og dyr som spiser dem på 40 år.

Så er det en stor oppsummeringsartikkel som kom ut på starten av året. Den sammenstilte en rekke større og mindre studier fra forskjellige plasser.

Sverdrup-Thygeson forteller at studien fra Puerto Rico er blitt kritisert, blant annet fordi det var en tropisk storm mellom tidspunktene forskerne målte, og at innsamlingen ikke var helt likt utført. Oppsummeringsstudien er blitt kritisert for å ta for hardt i og for å søke etter studier med ordet decline, eller nedgang i.

– De tidligere studiene har sett på vekten av fangst. I denne nye studien ser forskerne også på antall individer og på artsrikdommen. Da får man sterkere resultater.

Sverdrup-Thygeson synes riktig nok at forskerne kunne ha vært tydeligere på hvor mange og hvilke av insektene de har artsbestemt. Denne informasjonen er ganske godt gjemt.

Når det gjelder fangstmetodene som er brukt, sier Sverdrup-Thygeson at disse er gode. Det er begrensninger ved enhver metode for å måle mengden insekter. Det som er viktig er at metoden er den samme gjennom hele studieperioden.

– Bør bekymre

Sverdrup-Thygeson sier at det som kommer frem i studien absolutt bør bekymre.

– Nedgangen hadde ikke stoppet opp, det betyr bare at denne trenden fortsetter, det er dramatisk på flere måter.

Når det blir færre individer, så blir det færre insekter til å gjøre de økosystemtjenestene som naturen og mennesker er avhengige av, sier forskeren. Enten det er å pollinere blomster og matplanter, drive nedbrytning av dødt materiale eller å være mat for fugler og ferskvannsfisk.

– I tillegg er færre individer første skritt mot at en art forsvinner. Først lokalt, så nasjonalt og globalt, sier Sverdrup-Thygeson.

– Det er spesielt de sjeldne artene som går tilbake. De fleste arter i verden er faktisk sjeldne. Det finnes studier som peker på at sjeldne arter kan ha en unik økologisk rolle i et økosystem, sier Sverdrup-Thygeson.

I skogen var det også enkelte tallrike arter som gikk frem.

– Dette er et globalt mønster som kalles økologisk forflatning eller artsforflatning. Spesialiserte, sære arter går tilbake, mens generalistene som klarer seg overalt går frem, sier Sverdrup-Thygeson.

Fjerner en og en skrue

Sverdrup-Thygeson sier at det er forskjellige hypoteser for hva som kan skje når artsantallet reduseres.

– Den vanligste trenden man finner i feltstudier, er en kurve som går sakte ned i starten, så knekker den ned og blir brattere.

– Du kan tenke deg et fly. Noen fjerner en og en skrue fra skroget. Du kan fjerne både en og to og kanskje 20 skruer, og du kan fremdeles fly og lande. Men på ett eller annet tidspunkt så går det veldig galt. Slik kan det også være med et økosystem. Det rakner på et tidspunkt, men vi vet ikke når det eventuelt kan skje, sier Sverdrup-Thygeson.

Hun trekker også frem at det å bevare insektene blir viktig ettersom klimaendringene utspiller seg.

– Vi står mye bedre rustet hvis vi har et rikt og intakt artsmangfold i møtet med klimaendringer. Da har vi en hel armada av arter hvor noen kanskje er bedre på å pollinere matplantene våre i et tørrere, varmere klima, eller i et våtere og mer ustabilt klima.

– Dessuten har vi et moralsk ansvar for å ta vare på artsmangfoldet på kloden og ikke bare tenke på artene som verdifulle fordi de er nyttige for oss, sier Sverdrup-Thygeson.

Forskerne skriver i studien at det å stoppe bortfallet av insekter krever et paradigmeskifte i landbrukspolitikken på nasjonalt og internasjonalt nivå.

– Slike strategier bør ha som mål å forbedre habitatkvaliteten for leddyr og å dempe de negative effektene av landbrukspraksis. Ikke bare i lokal skala, men også over store og sammenhengende områder.

Tyskland jobber med en handlingsplan for å bevare insekter og har satt av store penger til arbeidet.

Referanse:

Sebastian Seibold, m.fl: «Arthropod decline in grasslands and forests is associated with landscape-level drivers », Nature, 30. oktober 2019. Sammendrag.

Les også:

Insektene dør, men det finnes en vakker og velduftende løsning

Hva skjer hvis insektene forsvinner?

3 milliarder fugler har forsvunnet i USA og Canada