Omgitt av bladfylte trær har Philippe Gilbert rykket fra resten av feltet i 2017-utgaven av Flandern rundt. Belgieren holdt unna helt til mål og vant, 29 sekunder foran landsmannen Greg Van Avermaet. (Foto: Flanders Classics)
Omgitt av bladfylte trær har Philippe Gilbert rykket fra resten av feltet i 2017-utgaven av Flandern rundt. Belgieren holdt unna helt til mål og vant, 29 sekunder foran landsmannen Greg Van Avermaet. (Foto: Flanders Classics)

Klimaendringer kommer til syne i TV-bilder fra gamle sykkelritt

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Hvis det blir langtekkelig å se alle Tour de France-etappene fra start til mål, kan du jo følge med på vegetasjonen langs veien. Har trærne flere blader enn forrige gang rittet passerte?

Published

Lørdag starter sykkelrittet Tour de France, og det er mulig å følge alle de 21 etappene i sin helhet både hos TV 2 og Eurosport.

For noen av oss blir det mange lange og ikke alltid like innholdsrike timer foran skjermen. Selv ikke en Johan Kaggestad i storform kan hindre at oppmerksomheten innimellom triller sine egen veier, bort fra syklistenes jevne tråkk.

Men i år kan jeg slå to fluer i ett smekk, slik belgiske forskere har gjort. Jeg kan drive litt klimaforskning og se på trærne mens Kaggestad skravler videre om laktatverdier og borgen der borte i det fjerne.

Tiden går – trærne består

Botanikere og klimaforskere har sett gjennom over 200 timer med TV-dekning fra det belgiske sykkelrittet Flandern rundt (Ronde van Vlaanderen) helt tilbake til 1981.

Ikke ventende i spenning på hvem som skulle vinne, men for å telle blader og blomster på trærne langs ruta.

Det over 250 kilometer lange endagsrittet følger hvert år mange av de samme veiene i det samme området av Belgia. Og omtrent til samme tid. Dermed har forskerne klart å identifisere snaut 50 enkelttrær de kunne studere nærmere.

TV-bildene viser at både blader og blomster kommer tidligere nå enn for over 30 år siden.

Før 1990 hadde nesten ingen av trærne hverken blader eller blomster da syklistene rullet forbi. Fra da av har det bare blitt mer og mer, helt i takt med at gjennomsnittstemperaturen har økt i området.

I bildegalleriet under kan du se forandringen som skjer med det samme pæretreet fra 1988 og framover.

Både plusser og minuser

– Trær som får blader tidlig kan være gode nyheter for noen arter siden de vokser fortere og produserer mer ved, sier professor Pieter De Frenne fra Universitetet i Gent i en pressemelding.

Men det kan også være skyggesider. Ikke bare for sykkelrytterne.

– Når trær blomstrer tidlig, kaster de skygge i en lengre periode. Det kan påvirke andre dyr og planter, til og med hele økosystemer, sier De Frenne.

For eksempel kan det bli mindre sollys til planter som vokser under disse trærne. Hvis disse plantene ikke blomstrer, kan det igjen skape problemer for insekter som er avhengige av dem.

Hva med almen på Champs-Élysées?

Nå er ikke Tour de France like stedfaste som Flandern rundt, hvis vi ser bort fra den avsluttende etappen som alltid går i mål på Champs-Élysées i Paris.

Likevel er det ikke til å unngå at de med ujevne mellomrom passerer de samme trærne som de har passert tidligere.

Og da gjelder det å følge med. Får jeg øye på noe kjent? En eik fra 2008 eller en bjørk fra 2012? Til slutt ser jeg kanskje ikke sykkelrittet for bare trær.

Jeg får se hvordan det går før jeg eventuelt blir med professor De Frenne over i andre idretter. Han anbefaler nemlig forskere å prøve det samme med andre årlig sportsarrangementer som for eksempel maratonløp og golfturneringer.

Referanse:

Pieter De Frenne mfl: Using archived television video footage to quantify phenology responses to climate change. Methods in Ecology and Evolution, juli 2018, doi: 10.1111/2041-210X.13024.

Jeg bare elsker forskning

Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål. Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.

Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom. På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.

Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller. Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.

Her finner du alle sammen: Jeg bare elsker forskning.