– Vi mennesker går på to
føtter. Min hypotese handler ganske
enkelt om at dette for lang tid tilbake i evolusjonen, bidro til at vi utviklet
rytmisk sans og musikalitet.
– Kanskje skjedde det før vi utviklet språket, sier Matz Larsson
til forskning.no på telefon fra Ørebro i Sverige.
Mors skritthastighet
Matz Larsson er sykehuslegen som
for noen år siden kom på hypotesen om at menneskets gange på to føtter, er en
sannsynlig årsak til menneskets musikalitet – og kanskje også våre fantastiske språklige
evner.
Siden har Larsson fortsatt å forske
på dette.
En mye gjengitt hypotese har
vært at fosteret i mors liv, påvirkes av takten på mors hjerterytme.
– Min hypotese er at det heller
handler om at fosteret hører taktfastheten i mors gange på to føtter. Den tilsvarer
omtrent 120 skritt i minuttet.
– Det er samme takt som i de
fleste musikkstykker.
Rytmens store fordeler
For mellom fem og åtte
millioner år siden begynte aper og mennesker å utvikle seg i ulike retninger.
En av de mest avgjørende forskjellene var at tidlige menneskearter begynte å gå på to bein i stedet for fire.
Tofotet gange skaper gjennom
fottrinnene, helt forutsigbare og rytmiske bevegelseslyder. Vår nærmeste
slektning sjimpansen beveger seg på alle fire. Den har mer uregelmessige steg oppe
blant raslende tregrener.
Matz Larsson er egentlig overlege og spesialist i lungemedisin. Men sønnens hans med Downs syndrom fikk ham for flere år siden til å begynne å fundere over om det kunne være en sammenheng mellom fottrinnene våre, og rytmesansen og musikaliteten vår. Nå har han skrevet flere vitenskapelige artikler om temaet.(Foto: Ørebro universitet)
Larssons hypotese handler blant
annet om at de stille intervallene mellom trinnene når vi går, setter oss bedre
i stand til å lytte til omgivelsene. Går vi sammen med en annen person og
synkroniserer skrittene, kan hjernen gruppere lydene og skille fottrinnene våre fra
bakgrunnslydene.
– Da kan et rovdyr eller en
fiende oppdages i tide.
– Urytmiske individer som ikke
klarte dette, trampet sannsynligvis bokstavelig talt ut av den genetiske
poolen, sier Matz Larsson.
Fisker har rytmesans
Mens vår nærmeste slektning sjimpansen
ikke har noen fordeler av rytmesans, så kan vi hos langt fjernere slektninger
finne dyr som har det.
– Fisker er i stand til å
svømme veldig symmetrisk.
Annonse
– Fisker har utviklet en evne som ligner på menneskets
rytmesans, fordi det er en fordel for dem, sier Larsson til forskning.no.
Dans, klapping med hender, stamping med føtter og ordløs sang kan siden langt tilbake i tid ha vært en del av menneskets rytmesans. Samisk joik er ofte ordløs og består av rytmiske og melodiske lyder. Her musiker Torgeir Vassvik.(Illustrasjonsfoto: Foto: Heiko Junge / NTB)
Det rytmiske babyspråket
vårt
I sin siste studie har Matz
Larsson samarbeidet med Dean Falk, professor i antropologi ved Florida State
University.
Falk har lenge forsket på
babyspråk – hvordan voksne snakker til barn på en rytmisk og nesten musikalsk
måte.
Hennes og Larssons nyeste hypotese
innebærer at babyspråk erstatter den nære fysiske forbindelsen mellom barn og
forelder.
– Det rytmiske babyspråket
bidrar også til å trene opp barnets rytmesans og musikalitet.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
Mange har kjent på hvordan en
spasertur eller en løpetur, kan fremme kreativitet og skape nye tanker i hodet.
Den svenske forskeren ser en
sammenheng her også. Til hvordan det å gå på to ben har vært med på å forme oss
og gjøre oss til et dyr med avanserte tanker.
«Tvåbenthet kan förklara människans musikalitet och språk», pressemelding fra Ørebro universitet, 8. april 2025
Annonse
Matz Larsson og Dean Falk: «Direct Effects of Bipedalism on Early Hominin Fetuses Stimulated Later Musical and Linguistic Evolution», Current Anthropology, 2025
