Fossilfunn avslører tidligere ukjente menneskearter med store hoder
De nyoppdagede menneskene jaktet på villhester og lagde steinredskaper i Øst-Asia fram til for 50.000 år siden, ifølge forskere.
Forskere har oppdaget flere menneskearter opp gjennom årene, blant annet Homo neanderthalensis som er avbildet her. Nå har en ny mulig art, Homo juluensis, blitt lagt til.(Foto: Shutterstock)
JohanGudmandsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Vi –
Homo sapiens – har tidligere delt planeten med mange andre
menneskearter.
Nå ser det ut til at vi kan legge enda en art til vår felles
stamtavle. To forskere har nemlig foreslått en ny menneskeart:
Homo juluensis (eller bare Juluren), som kan oversettes til
«mennesker med store hoder». De levde i Øst-Asia for rundt 300.000 år siden, helt til de forsvant for rundt 50.000 år siden, ifølge forskerne.
Har trodd fossilene var fra kjente menneskearter
Forslaget om en ny menneskeart er basert på fossiler
som ble funnet i Nord-Kina mellom 1976 og 1979.
Tidligere har disse fossilene blitt klassifisert som alt fra
Homo erectus til neandertalere og denisova – en annen menneskeart som levde i
Sibir og Øst-Asia frem til den ble utryddet for rundt 25.000 år siden.
Men etter å ha jobbet med et nytt system for å organisere
menneskefossiler, oppdaget forskerne Xiujie Wu fra Chinese Academy of Sciences
og Christopher Bae fra University of Hawaii at disse knoklene ikke var helt som
de andre: De kunne være en tidligere ubeskrevet menneskeart.
Mye større hjerne
Forskerne trekker fram at Homo juluensis hadde
en annen tannutvikling enn andre menneskearter. De hadde også større, bredere og
sterkere hodeskalle enn for eksempel Homo erectus, neandertalere
og moderne mennesker. Og mye større hjerne enn andre mennesker som levde på
den tiden, inkludert Homo sapiens.
Forskerne beregnet at et kranium fra Homo juluensis var på
rundt 1.700 kubikkcentimeter, mot 1.350 for Homo sapiens og 1.450 for
neandertalere.
Slik skiller Juluren seg fra andre mennesker, ifølge forskerne:
Stor hjernekapasitet, med et lavt og bredt kranium sammenlignet med andre kjente menneskearter.
Nesegulvet, det indre øret («temporallabyrinten») og en tynn
nakkekam («occipital torus») ligner på neandertalerne, men er ikke eksklusivt
for dem.
Store tenner med en blanding av primitive og moderne trekk. Tannsettet kombinerte både gamle og nye anatomiske kjennetegn.
Tannveksten var langsommere og
liknet mer på moderne mennesker enn tidligere menneskearter.
Fossilene viser en unik blanding av primitive og moderne
strukturer i kjeven og tinningbeinet.
Jaktet på hester og lagde steinredskaper
I likhet med Homo sapiens og neandertalerne, stammer den nye
menneskearten sannsynligvis fra Homo erectus. Det sier Felix Riede, professor i
forhistorisk arkeologi ved Aarhus Universitet i Danmark.
Bein- og tannfossiler funnet i Xujiayao i Kina som forskerne mener stammer fra Homo juluensis.(Foto: Xiujie Wu, Christopher J. Bae)
Å kunne foreslå en ny menneskeart, er ikke noen liten ting, påpeker han.
– Menneskefossiler er ekstremt sjeldne, så det å definere en
helt ny art vil være et høydepunkt i karrieren for enhver paleoantropolog, sier
professoren.
Men det har skjedd før at forskere har
foreslått en ny menneskeart som senere har vist seg å tilhøre en allerede kjent
art.
– Den paleontologiske artsdefinisjonen avhenger av materialet vi har tilgjengelig, forklarer Riede.
– Hvis vi finner flere fossiler fra samme tid og sted de neste årene, kan det vise seg at Homo juluensis ikke er en egen art
likevel. Det ville ikke være første gang en ny menneskeart har blitt lagt i
graven igjen.
Annonse
– Vi har ikke lett godt nok tidligere
Homo juluensis føyer seg inn i et østasiatisk slektstre som
har vokst jevnt og trutt de siste årene.
I 2003 ble det for første gang antydet at Homo floresiensis hadde levd på indonesiske øyer frem til det moderne mennesket
dukket opp for rundt 50.000 år siden. Denne menneskearten fikk kallenavnet «hobbiter» fordi de var litt over en meter høye.
3D-illustrasjon av hvordan Homo floresiensis kan ha sett ut.(Foto: Cicero Moraes / CC BY-SA 4.0)
I 2019 og 2021 ble menneskeartene Homo luzonensis og Homo
longi foreslått, basert på fossiler funnet i deler av Filippinene og Kina.
Men hvorfor dukker det opp så mange nye menneskearter i Asia
akkurat nå?
– En av de viktigste faktorene er at vi ikke har lett godt
nok tidligere, fordi det rett og slett ikke har vært penger, ressurser eller
interesse for å gjøre det nødvendige arkeologiske arbeidet, svarer Felix Riede.
Han påpeker at mange av de tidlige funnene av nye
menneskearter ble gjort av europeiske kolonimakter som konsentrerte seg om Øst-Afrika og Europa, der neandertalerne og de tidligste Homo
sapiens levde.
– Men de senere årene har Kina og Australia begynt å satse
på arkeologi. Det har gitt oss et mye mer detaljert bilde av hvordan
menneskeartene har utviklet seg til ulike tider og på ulike steder, sier Riede.
Derfor kommer det sannsynligvis til å dukke opp enda flere
nye arter i nær fremtid. Ikke bare i Asia, men også i Vest-Afrika,
der det hittil ikke har vært så mange arkeologiske studier, sier professoren.
En annen grunn er at alle menneskefossiler funnet i
Kina som ikke passer til Homo erectus eller Homo sapiens, inntil nylig har
blitt plassert i samme kategori.
Homo juluensis-forskerne skriver i sin kommentar i Nature
Communications at funnene fra Øst-Asia
«får oss til å innse hvor kompleks menneskets evolusjon egentlig er».
Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hva som definerer en ny
menneskeart, fortsetter Felix Riede.
En tommelfingerregel for dyrearter er for eksempel at hvis to individer kan få fruktbart avkom, er de fra samme art. Men det gjelder ikke nødvendigvis våre forhistoriske
slektninger.
Homo sapiens kunne få barn med neandertalerne, og likevel ser vi på dem og oss som forskjellige arter.
– Hvis vi bare brukte det biologiske artsbegrepet, ville vi
kanskje ikke kalt neandertalerne en egen art. Men i praksis bruker forskerne
også andre kriterier, som fysiske forskjeller i kranier og knokler, forklarer
Riede.
Ny teknologi, som DNA-sekvensering, har gjort det lettere å
kartlegge genetiske forskjeller mellom fossile mennesker og dermed avgjøre om
de er én art eller en annen.
– Men vi har fortsatt et ufullstendig bilde. Mange fossiler
inneholder ikke bevart DNA, og derfor må vi ofte basere oss på fysiske trekk
alene. Dette gjør at artsklassifisering er en konstant debatt i
forskningsverdenen, sier Riede.