Annonse

Fossilfunn avslører tidligere ukjente menneskearter med store hoder

De nyoppdagede menneskene jaktet på villhester og lagde steinredskaper i Øst-Asia fram til for 50.000 år siden, ifølge forskere.

Forskere har oppdaget flere menneskearter opp gjennom årene, blant annet Homo neanderthalensis som er avbildet her. Nå har en ny mulig art, Homo juluensis, blitt lagt til.
Publisert

Vi – Homo sapiens – har tidligere delt planeten med mange andre menneskearter.

Nå ser det ut til at vi kan legge enda en art til vår felles stamtavle. To forskere har  nemlig foreslått en ny menneskeart:

Homo juluensis (eller bare Juluren), som kan oversettes til «mennesker med store hoder». De levde i Øst-Asia for rundt 300.000 år siden, helt til de forsvant for rundt 50.000 år siden, ifølge forskerne.

Har trodd fossilene var fra kjente menneskearter

Forslaget om en ny menneskeart er basert på fossiler som ble funnet i Nord-Kina mellom 1976 og 1979.

Tidligere har disse fossilene blitt klassifisert som alt fra Homo erectus til neandertalere og denisova – en annen menneskeart som levde i Sibir og Øst-Asia frem til den ble utryddet for rundt 25.000 år siden.

Men etter å ha jobbet med et nytt system for å organisere menneskefossiler, oppdaget forskerne Xiujie Wu fra Chinese Academy of Sciences og Christopher Bae fra University of Hawaii at disse knoklene ikke var helt som de andre: De kunne være en tidligere ubeskrevet menneskeart.

Mye større hjerne

Forskerne trekker fram at Homo juluensis hadde en annen tannutvikling enn andre menneskearter. De hadde også større, bredere og sterkere hodeskalle enn for eksempel Homo erectus, neandertalere og moderne mennesker. Og mye større hjerne enn andre mennesker som levde på den tiden, inkludert Homo sapiens.

Forskerne beregnet at et kranium fra Homo juluensis var på rundt 1.700 kubikkcentimeter, mot 1.350 for Homo sapiens og 1.450 for neandertalere.

Slik skiller Juluren seg fra andre mennesker, ifølge forskerne:

  1. Stor hjernekapasitet, med et lavt og bredt kranium sammenlignet med andre kjente menneskearter.
  2. Nesegulvet, det indre øret («temporallabyrinten») og en tynn nakkekam («occipital torus») ligner på neandertalerne, men er ikke eksklusivt for dem.
  3. Store tenner med en blanding av primitive og moderne trekk. Tannsettet kombinerte både gamle og nye anatomiske kjennetegn.
  4. Tannveksten var langsommere og liknet mer på moderne mennesker enn tidligere menneskearter.
  5. Fossilene viser en unik blanding av primitive og moderne strukturer i kjeven og tinningbeinet.

Jaktet på hester og lagde steinredskaper

I likhet med Homo sapiens og neandertalerne, stammer den nye menneskearten sannsynligvis fra Homo erectus. Det sier Felix Riede, professor i forhistorisk arkeologi ved Aarhus Universitet i Danmark.

Homo juluensis jaktet på villhester og lagde steinredskaper, men vi vet ikke så mye mer om hvordan de levde og hva de spiste, forteller Riede.

Bein- og tannfossiler funnet i Xujiayao i Kina som forskerne mener stammer fra Homo juluensis.

Å kunne foreslå en ny menneskeart, er ikke noen liten ting, påpeker han.

– Menneskefossiler er ekstremt sjeldne, så det å definere en helt ny art vil være et høydepunkt i karrieren for enhver paleoantropolog, sier professoren.

Men det har skjedd før at forskere har foreslått en ny menneskeart som senere har vist seg å tilhøre en allerede kjent art.

– Den paleontologiske artsdefinisjonen avhenger av materialet vi har tilgjengelig, forklarer Riede.

– Hvis vi finner flere fossiler fra samme tid og sted de neste årene, kan det vise seg at Homo juluensis ikke er en egen art likevel. Det ville ikke være første gang en ny menneskeart har blitt lagt i graven igjen.

– Vi har ikke lett godt nok tidligere

Homo juluensis føyer seg inn i et østasiatisk slektstre som har vokst jevnt og trutt de siste årene.

I 2003 ble det for første gang antydet at Homo floresiensis hadde levd på indonesiske øyer frem til det moderne mennesket dukket opp for rundt 50.000 år siden.  Denne menneskearten fikk kallenavnet «hobbiter» fordi de var litt over en meter høye.

3D-illustrasjon av hvordan Homo floresiensis kan ha sett ut.

I 2019 og 2021 ble menneskeartene Homo luzonensis og Homo longi foreslått, basert på fossiler funnet i deler av Filippinene og Kina.

Men hvorfor dukker det opp så mange nye menneskearter i Asia akkurat nå?

– En av de viktigste faktorene er at vi ikke har lett godt nok tidligere, fordi det rett og slett ikke har vært penger, ressurser eller interesse for å gjøre det nødvendige arkeologiske arbeidet, svarer Felix Riede.

Venter nye menneskearter i fremtiden

Han påpeker at mange av de tidlige funnene av nye menneskearter ble gjort av europeiske kolonimakter som konsentrerte seg om Øst-Afrika og Europa, der neandertalerne og de tidligste Homo sapiens levde.

– Men de senere årene har Kina og Australia begynt å satse på arkeologi. Det har gitt oss et mye mer detaljert bilde av hvordan menneskeartene har utviklet seg til ulike tider og på ulike steder, sier Riede.

Derfor kommer det sannsynligvis til å dukke opp enda flere nye arter i nær fremtid. Ikke bare i Asia, men også i Vest-Afrika, der det hittil ikke har vært så mange arkeologiske studier, sier professoren.

En annen grunn er at alle menneskefossiler funnet i Kina som ikke passer til Homo erectus eller Homo sapiens, inntil nylig har blitt plassert i samme kategori.

Homo juluensis-forskerne skriver i sin kommentar i Nature Communications at funnene fra Øst-Asia «får oss til å innse hvor kompleks menneskets evolusjon egentlig er».

Referanse:

Christopher J. Bae & Xiujie Wu: Making sense of eastern Asian Late Quaternary hominin variability. Nature Communications, 2025. DOI: 10.1038/s41467-024-53918-7

Hvordan skiller forskerne menneskearter?

Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hva som definerer en ny menneskeart, fortsetter Felix Riede.

En tommelfingerregel for dyrearter er for eksempel at hvis to individer kan få fruktbart avkom, er de fra samme art. Men det gjelder ikke nødvendigvis våre forhistoriske slektninger.

Homo sapiens kunne få barn med neandertalerne, og likevel ser vi på dem og oss som forskjellige arter.

– Hvis vi bare brukte det biologiske artsbegrepet, ville vi kanskje ikke kalt neandertalerne en egen art. Men i praksis bruker forskerne også andre kriterier, som fysiske forskjeller i kranier og knokler, forklarer Riede.

Ny teknologi, som DNA-sekvensering, har gjort det lettere å kartlegge genetiske forskjeller mellom fossile mennesker og dermed avgjøre om de er én art eller en annen.

– Men vi har fortsatt et ufullstendig bilde. Mange fossiler inneholder ikke bevart DNA, og derfor må vi ofte basere oss på fysiske trekk alene. Dette gjør at artsklassifisering er en konstant debatt i forskningsverdenen, sier Riede.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS