Solcellepaneler montert på bakken kan bidra med mye ny strøm. 

Det første storskala anlegget i Norge ble satt i drift i Stor-Elvdal kommune i 2023. Nå er det seks solkraftverk i landet, og interessen er økende. Det er rundt 70 søknader under behandling hos NVE. 

Bakkemontert solkraft har omtrent halvparten av energikostnaden som solkraft montert på hustak, ifølge NVE. 

Ulempen er at det krever plass. 

Hvis skog hogges og planeres ut, gir det klimagassutslipp og færre leveområder for dyr, planter og insekter. Kanskje påvirker det også friluftslivet i området. 

Forskere har advart mot bit-for-bit-nedbygging av naturen. Samtidig trenger Norge mer kraft fremover. 

I et stort prosjekt er forskere i gang med å studere hvordan vi kan bygge ut solkraft og samtidig ta hensyn til miljø og økosystemer. 

– Være i forkant 

Prosjektet kalles EnviSol og varer fra 2024 til 2027. Det var Heine Nygard Riise ved Institutt for energiteknikk (IFE) som kom med ideen. 

– Det begynte med at det kom noen rapporter fra utlandet om at det går an å bruke solkraftverk på en måte som gagner biodiversitet. 

Han og kollegene så at det kom inn mange konsesjonssøknader i Norge. 

– Vi tenkte at her må vi være litt i forkant av utviklingen og prøve å utarbeide kunnskap som kan brukes tidlig i utbyggingen. 

Målet med prosjektet er å vise påvirkningen solkraftverk har på norsk natur og finne løsninger som minker påvirkningen. 

Lage blomstereng mellom panelene? 

Prosjektet ledes av IFE og inkluderer mange forskningspartnere. Forskerne har gjort feltundersøkelser ved fire av anleggene i Norge og skal følge dem fremover. 

Eksempler på naturvennlige valg man kan ta, er å lage viltkorridorer gjennom anlegget. En kan dele opp anlegget slik at folk eller dyr kan bevege seg mellom det. 

Det er også mulig å tilrettelegge for plantevekst eller pollinatorer. 

– Det er mye man kan gjøre som er gunstig og som ikke nødvendigvis trenger å koste så masse, sier Riise. 

En kan lage blomstereng mellom solpanelene. Variasjonen mellom solrike plasser og skyggen bak panelene kan være bra for insekter. Riise viser til en oppsummeringsstudie fra 2021. 

– Disse rapportene er ofte fra Europa, der det er mer solrikt, litt annen natur og mer jordbruksland. Det er ikke åpenbart at konklusjonene kan trekkes til Norge, sier Riise. 

I et av forsøkene ved de norske anleggene er det plantet ut tiriltunge i en solcellepark. Kameraer følger med på hvor mange insekter som kommer på besøk. 

Planering ødelegger

Foreløpig tilsier erfaringene i prosjektet at grunnarbeidet har mye å si for naturpåvirkningen. 

– Hvis en må planere ut og ødelegge det som allerede finnes, er ikke det så bra, sier  Riise. 

– Det er ofte vanlig å komme inn med bulldoser og planere ut. Men om man ønsker å ta hensyn til natur, bør man tenke seg om før man gjør det. 

Om man må planere ut, er en idé å planlegge for at parken kan være beiteområde i tillegg, sier Torunn Kjeldstad, avdelingsleder i IFE for forskning på solenergi.

– Det er vanlig nedover i Europa å kombinere beitemark med bakkemontert solkraft. 

Sambruk, altså å bruke området på flere måter, er absolutt å foretrekke, sier også Riise.

Kan gi bedre vekstforhold

– Noe som er på vei opp i Europa nå, er kombinasjonen av solkraft og jordbruksareal, sier Torunn Kjeldstad. 

Det kan være en løsning også i Norge. En studie i prosjektet viser at solceller kan påvirke veksten på jorder. 

Mer skygge er negativt, men ser man også på vind, kan solceller totalt bli positivt for veksten. 

Vertikale solceller kan nemlig dempe vind og slik gi bedre vekstforhold. Studien er sendt inn til et tidsskrift, men ikke publisert ennå. 

Plassering og type panel påvirker 

Som nevnt er skygge et viktig aspekt for hvor stor naturpåvirkningen blir. 

Det er flere måter solcellepanelene kan stå på. De kan ligge mot hverandre som et skråtak. Da blir det veldig skyggefullt under. Står de i tillegg tett, er det dårlig for plantenes vekst. 

Noen paneler beveger seg med sola og står i en vinkel. De kan også stå vertikalt, rett opp, forklarer Kjeldstad. 

En pågående studie i prosjektet demonstrerer hvordan skygge fra panelene påvirker naturmangfoldet. Foreløpige resultater tyder på at det er mer artsrikdom utenfor panelene enn i skyggen under dem.

Samtidig blir solcelleparken mindre i areal om panelene står tett. 

Kanskje fører det til at det totalt brukes mindre areal til solcellepaneler nasjonalt. 

Hva som er å foretrekke, blir en avveining, sier Riise.

Jobber med modell 

IFE jobber med å lage en modell for mikroklimaet ved solcelleanlegg – altså hva panelene gjør med miljøet helt lokalt i en solcellepark. 

– En viktig del av prosjektet er å prøve å trekke konklusjoner som er overførbare til andre lokasjoner, sier Kjeldstad. 

Målet er at prosjektet skal kunne si noe om hvordan paneler som er satt opp på ulike måter, vil påvirke naturen i et område.   

Det er samtidig en balansegang, sier Kjeldstad. 

– Du kan gjøre mange naturvennlige tiltak som fordyrer et solkraftprosjekt. Kanskje er det riktig for noen arealområder. Samtidig vil det være til hinder for lønnsomme prosjekter.

Er det nødvendig å bygge i naturen? 

Trengs det store solcelleparker ute i naturen, eller holder det å montere solceller på tak og i områder der det allerede er bebyggelse?

– Jeg tror vi hadde kommet veldig langt med tak og grå areal. Men det er et økonomisk aspekt her. Om man skal få det til, må noen betale for det, sier Riise. 

Nå er det ikke lønnsomt å bygge ut på masse små, grå areal, sier forskeren. Grå areal er bebygde områder, forlatte industriområder eller gamle steinbrudd.

– Det utbyggerne sier, er at de fleste grå arealene er for små. Du får ikke stordriftsfordeler. 

Verdien av de grå arealene kan også være høyere fordi de gjerne er utbygd med infrastruktur og det er mulig å få til annen næringsvirksomhet der. 

Hvis en lar det gå sin gang, kommer det nok store anlegg som tar en del natur, sier Riise. 

– Men det er fullt mulig for myndighetene å styre utviklingen hvis de ønsker å bruke mer av de grå arealene. 

LES OGSÅ

Mer areal brukes til golfbaner enn til sol- og vindkraft i flere land

Nå er vindkraft den billigste energi­formen i Norge