tag

Fortellingene om hippieneandertaleren, den drømmende kjøter og universets uendelighet

KOMMENTAR: Fortellinger om forskning er preget av tidsånd og fordommer, skriver Erik Tunstad.

Hva om evolusjonen startet på nytt?

KOMMENTAR: Ville vi fått intelligente mennesker på nytt, eller ville vi endt opp med noe helt annet? spør Erik Tunstad.

Hvorfor forsvant neandertalerne?

KOMMENTAR: Svaret er kanskje at de var klokere enn oss, men vi hadde noe de ikke hadde: Et mer sammenknyttet samfunn.

UTVALGTE STILLINGER:

Kan vi forutsi evolusjonen?

KOMMENTAR: Kan vi forutsi hvor evolusjonen går? Dukker de samme løsningene alltid opp – eller kan de villeste ting skje? spør Erik Tunstad.

Er et finstemt protein skapt av Gud eller evolusjon?

KOMMENTAR: En norsk professor publiserer en artikkel som viser at sjansene for å skape et gitt protein ved ren tilfeldighet – er veldig liten. Fra dette konkluderer han at verden er skapt med hensikt, skriver Erik Tunstad.

Raser eller markører? Om fremmedfryktens opprinnelse.

KOMMENTAR: I utviklingen av våre anonyme samfunn har vi vært avhengige av markører, ulike tegn på at vi tilhører akkurat dette samfunnet, og ikke et annet. Ulempen er at disse markørene kan ha vært opphavet til den fremmedfrykt absolutt alle nærer – og derfra kan perverteres til rasisme, skriver Erik Tunstad.

En romhistorisk kveld

KOMMENTAR: Den første bemannede SpaceX-oppskytningen i kveld kan bli en ny akt i det store spillet om menneskets fremtid i verdensrommet – eller om det går riktig galt – teppefall.

Var forskernes frihet en av grunnene til at de allierte vant andre verdenskrig?

KOMMENTAR: Krig handler primært om antall geværer. Det handler i tillegg om psykologi og kampvilje – men også om vitenskap, skriver Erik Tunstad.

Vi ble fredelige fordi vi drepte

KOMMENTAR: Vi mennesker har alltid drept de som har forsøkt å undertrykke oss – når vi har kunnet. Ikke bare er vi blitt kvitt plageånder – men vi gjorde oss selv fredeligere mens vi henrettet dem, skriver Erik Tunstad.

Er overbefolkning virkelig den store elefanten i rommet?

KOMMENTAR: Om det er slik at den klimafiendtlige overbefolkningen helst bør forsvinne i morgen, er det da noen som kan komme med et forslag som ikke vil ta seg dårlig ut i historiebøkene?

Er mennesker fredelige og edle, eller er vi naturens verstinger?

KOMMENTAR: Hva er den egentlige menneskelige natur? Er vi ravende, sadistiske voldtektsmenn og barnemordere – eller er vi fredsæle, tolerante pasifister? spør Erik Tunstad.

Hvorfor sover vi?

KOMMENTAR: Nå, rundt juletider, har jeg mest lyst til å gjøre det hele tiden. Sove, skriver Erik Tunstad.

Finnes det egentlig noe slikt som et vennlig ansikt?

KOMMENTAR: Eksisterer det et universelt vennlig ansikt? Eller liker vi best de som ligner på oss selv? spør Erik Tunstad.

Hvordan hadde verden vært, dersom det var neandertalerne som overlevde, og vi som døde ut?

KOMMENTAR: Hvorfor var det vi som klarte oss? Var det fordi vi gikk gjennom en «kognitiv revolusjon»? En revolusjon som gjorde vår hjerne helt annerledes enn alle andres hjerner – så til de grader annerledes at spørsmålet over blir enda mer umulig å besvare? spør Erik Tunstad.

Evolusjon: Hvordan blir fremtidsmennesket?

KOMMENTAR: La oss si at vi overlever inn i fremtiden mer eller mindre slik vi overlever i dag. Hva kan vi i så fall vente oss av endringer? spør Erik Tunstad.

Sjekk ut Forskersonen

Les artikler, kronikker og blogger skrevet av forskere og fagfolk.

Historien om menneskets «utmarsj» fra Afrika må skrives om, igjen og igjen

KOMMENTAR: Hvor vanskelig er det egentlig å gå? Spørsmålet melder seg, hver gang nye datoer dukker opp for tidspunktet for menneskets «utgang fra Afrika» - hvilket vil si temmelig ofte, skriver Erik Tunstad.

Kvinnen som naturressurs: Er det rart det er krig i verden?

KOMMENTAR: Av og til lurer jeg virkelig på om verden ville vært bedre uten menn – men bare av og til, skriver Erik Tunstad.

Ayahuasca i Amazonas: Fortellinger om jungelen som et uendelig skattkammer

KOMMENTAR: Vårt forhold til regnskogen er fylt av motstridende følelser. Den er både livsfarlig og Edens hage, skriver Erik Tunstad.

«Kroppsøvingslæreren må verken kunne svømme eller sparke ball»

KRONIKK: Flere av respondentene trekker frem at kroppsøvingslærere med fysiske funksjonsnedsettelser kan tilby både elever og andre lærere spesielle erfaringer og kompetanse knyttet til tilrettelegging og tilpasset opplæring.

Økt bevissthet om støy og hørsel på arbeidsplassene er viktig

POPULÆRVITENSKAP: Arbeidstakere på støyende arbeidsplasser er som deg og meg. De er en del av samfunnet vårt. Vi føler at de fortjener å jobbe i et anstendig og trygt miljø.

Skal du lyve overbevisende, må du tro på din egen løgn

KOMMENTAR: Bikkja mi løy for meg i går kveld. Det vil si; hun prøvde.

Ole Brumm-strateger i Nordishavet

POPULÆRVITENSKAP: Noen bakterier spiser ikke bare for å få tak i maten før konkurrentene. De prøver også å bli større enn de som vil spise dem opp.

Bjørner på bærtur i et landskap av frykt

POPULÆRVITENSKAP: De forsiktige bjørnene overlever, mens de matglade ender sine dager på bærtur.

EAT-Lancet-rapporten: En oppskrift på svekket matproduksjon, selvforsyning og matsikkerhet

DEBATT: At EAT-Lancet dietten vil gjøre oss sunnere enn norske kostråd finnes det ikke belegg for i dagens forskning.

Norsk polarforskning trenger et løft

KRONIKK: Det er viktig for Norges strategiske interesser å være i front på dette området.

Bølger i isen påvirker Arktis. Å forstå isdønningene kan forbedre værvarsler og klimamodeller.

POPULÆRVITENSKAP: Ved hjelp av fire kofferter med spesiallagde instrumenter inni har vi målt hvordan bølger beveger seg gjennom isen.

Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig

KRONIKK: Påstanden om at karbonbindingen i jord i gress- og beitemark oppveier for klimagassutslippene fra drøvtyggere vitner om manglende kunnskap.

Alle vil at flyktninger skal komme fort i jobb – hvorfor er det likevel vanskelig?

KRONIKK: Kommunene og NAV kan jobbe bedre sammen for å kvalifisere flyktninger til arbeid.

Slik ble et jordskjelv i Nepal starten på et forskningsprosjekt

POPULÆRVITENSKAP: Etter det første store jordskjelvet rammet Nepal i 2015 var jeg en del av et team som delte ut fargebånd til sårede mennesker som ble brakt til sykehuset. Fargen på båndet bestemte hvilke pasienter som skulle få behandling først.

Moderat mangel på jod kan gi store helseskader

POPULÆRVITENSKAP: Jod er nødvendig for både mennesker og husdyr. Struma på grunn av jodmangel hos folk og dyr var et stort helseproblem, men er ikke lenger vanlig. Men fortsatt er jod-inntaket hos mennesker lavere enn ønskelig i Norge og store deler av Europa. Mild til moderat jodmangel hos kvinner i fruktbar alder, kan være kritisk for fostre og spebarn.

Barn bør ikke lære å sitte stille

KRONIKK: Nysgjerrighet og vitebegjær må være trumfkort i barnehagen.

Kan lavt inntak av selen fra mat og dyrefôr gi dårligere helse hos mennesker og husdyr?

POPULÆRVITENSKAP: Historisk sett har inntaket av selen vært svært lavt i store deler av befolkningen og husdyra i Norge – særlig i innlandet. Etter en periode med bedring er det nå lavt igjen.

Periodesystemet på side 2 og 3? Hallo!

JEG BARE ELSKER FORSKNING: De tenker nå på alt, disse forskerne. Også hvor i lærebøkene det er lurest å plassere det periodiske system, skriver Eivind Torgersen.

Spesialisering og arbeidsdeling gir fordeler for både menn og kvinner

DEBATT: Det er kjempefint at folk lar seg engasjere av mine tekster – men jeg hadde ikke hatt noe imot en større grad av presisjon.

Forebygging av ny kriminalitet: Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging

POPULÆRVITENSKAP: Hva er egentlig ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og hva kan gjøres for at ungdom ikke skal begå nye lovbrudd?

Hulemenn og husmødre, foreldede kjønnsroller og fordomsfulle holdninger i kommentar om neandertalere

DEBATT: Påstanden om at et samfunn dør ut fordi kvinnen ikke står på kjøkkenet, lukter mer av et foreldet syn på rollefordeling fra vår egen tid, enn av en tolkning basert på arkeologisk funnmateriale.

Solsikkefrø kan være skadelig for fuglenes sperm

FORSKEREN FORTELLER: Fugler som spiser for mye solsikkefrø, kan få problemer med spermkvaliteten, viser en ny studie fra Naturhistorisk Museum i Oslo.

Vi kan ikke forvente at utbyggerne finansierer arkeologisk forskning

KRONIKK: Det er et offentlig ansvar å finansiere mer forskning på resultatene av de store utgravningene. Bare slik blir arkeologien samfunnsnyttig.

Folkehelsa er trua av pseudovitskap. Då må vi tenke nytt om kva barn lærer på skulen.

KRONIKK: Eit nytt kunnskapsløft i skulen trengst kanskje for at barn og unge stille betre rusta til å skilja mellom dårleg og god informasjon. Det kan forbetre helse, livskvalitet og førebyggja livsstilssjukdommar.

Antibiotikaresistens kan føre til at dobbelt så mange dør av kreft

KRONIKK: Det hjelper ikke med avansert kreftbehandling hvis pasientene dør av halsbetennelse.

Forskere får nytt springbrett til å nå ut med spennende viten

Med nysatsingen Forskersonen åpner forskning.no nå for at flere forskerne skal nå ut til folk flest med sin kunnskap. – Alt for mange forskere forteller alt for lite om hva de jobber med, selv om de har aktuelle og viktige forskningstemaer, sier redaktør Nina Kristiansen.

Neandertalerne levde i et mindre kjønnsdelt samfunn. Var det derfor de døde ut?

KOMMENTAR: Forskerne finner ingen spor etter typiske kvinne- og barneaktiviteter på neandertalerboplasser. Var det en dårlig arbeidsdeling som gjorde at de døde ut? spør Erik Tunstad.

Vi fokuserer på CO2-utslipp, men klima- og miljøutfordringene er mye mer omfattende enn utslipp av enkelte drivhusgasser

KRONIKK: Alt som er ikke-fossilt er ikke nødvendigvis bra for jordkloden. Vi vil ta til orde for å bruke bærekraftmålene som en helhetlig rettesnor i debatten om omstilling av Norge.

Mye av kritikken og fordømmelsen av EAT-Lancet-rapporten er basert på misforståelser

KRONIKK: Vi må tåle ubehaget med å måtte justere livsstilen vår. Det handler ikke bare om vår egen helse, men også våre barn og barnebarns fremtid.

Derfor bør du ta pauser fra slankingen din

KRONIKK: Jo lenger du er på slankekur, jo mer slitsomt er det. Derfor er det lurt å hvile underveis.

Viktig om kobber i samfunnsdebatten

DEBATT: Det er ikke vitenskapelig holdepunkt for å si at sjødeponi er verre for miljøet enn landdeponi.

Mer om Solskjær-effekten: Ingen driver toppidrett for de gode prosessenes skyld

DEBATT: I toppidrett er det resultatene som teller, og ledelse og prosesser tolkes i lys av resultatene.

Hvordan kan kirken i fengsel markere at soningen er over?

KRONIKK: En fengselsstraff markerer at livet blir satt på vent, og at fengselslivet begynner. En seremoni som markerer overgangen fra fengsel og ut kan være vel så viktig.

Vi må snakke mer om digitalisering

FORSKEREN FORTELLER: Digitalisering vil endre livene våre på svært mange måter, og teknologene kan ikke ha enerett på samtalene om dette.

Hvis regnskogen i Amazonas dør, vil enorme mengder karbon slippes ut i atmosfæren

KRONIKK: Varmere og tørrere forhold vil utløse flere branner i Amazonasregnskogen. Det vil frigjøre store mengder karbon til atmosfæren.

Munnhelse blir glemt i ny rapport om skadene fra energidrikker

DEBATT: De øvrige skadevirkningene energidrikker kan ha på helsen, herunder munnhelsen eller den orale helsen, blir ikke omtalt i en ny rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Det burde de absolutt ha blitt.

Det er enkelt å gå seg vill i algoritmeverden

DEBATT: Uansett hvor flinke forskerne er, trenger de virkelig gode algoritmene store mengder data.

Solskjær-effekten: Er Ole Gunnar Solskjær en dyktig fotballtrener, eller har han flaks?

KRONIKK: Svaret ligger i hva han gjør med laget over tid, ikke i resultatene av de første kampene.

Mikroplast fanges opp i fiskens gjeller og celler

FORSKEREN FORTELLER: Forskere har funnet mikroplast i gjeller fra oppdrettslaks, og sett at denne typen plast kan «spises» av kroppens oppryddingsceller.

Plast er ikke plast. Hvis vi ikke tar hensyn til det, kan det gå utover både dyr og mennesker.

FORSKEREN FORTELLER: Forskere finner plast overalt, men mange studier leter ikke etter de minste partiklene. Dette fører til at mengden plast i drikkevann, havet og i dyr blir undervurdert.

James Joyce i partikkelfysikken– og partikkelfysikken i James Joyce

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Den irske forfatteren gjør det lettere for oss ikke-realister å heve stemmen i fysikkdebatten, skriver Eivind Torgersen.

Big Bang: Dette ville du opplevd hvis du hadde vært der da universet ble til

FORSKEREN FORTELLER: Selve universets opphav er vanskelig å fatte. Men vitenskapen lar oss likevel gjøre et mer enn hederlig forsøk.

Blokkjedesikring, ikkje bitcoinutvinning!

KRONIKK: Det er lett å skapa moralsk forarging over at store mengder energi blir brukt til å framstilla ein digital valuta. Men energibruken i Bitcoin og tilsvarande kryptovalutaer er ikkje for å utvinna ny valuta, men for å sikra blokkjeda.

Dagbladet bommer stygt om forskning på skilsmisse

REDAKTØREN HAR ORDET: Samlivsbrudd er et alvorlig tema, særlig når barn er involvert. Dagbladet overtolker forskningsresultater, mens forskerne maner til forsiktighet.

Kan barn få i seg for mye energidrikk?

FORSKEREN FORTELLER: Barn og unge som drikker energidrikker kan både få søvnproblemer og oppleve angst, uro og hjerteklapp hvis de drikker mye, og over kort tid. Litt av og til, derimot, er ikke forbundet med slike negative helseeffekter.

Nei, innvandring har ikke redusert sosial mobilitet i Norge

DEBATT: Når vi som forskere oppsøker eller blir oppsøkt av mediene, har vi alltid et ansvar for å formidle usikkerheter og nyanser, og dette gjelder særlig i et politisk betent tema som angår potensielt sårbare grupper.

Slik går det med mentorordningen for radikale innsatte i fengsel

KRONIKK: De som deltar i programmet sier det hjelper, men det er fortsatt forbedringspotensial.

Enkelte forskere går seg vill i frykten for datatørke

DEBATT: Mangel på personvern gir Kina store ulemper i den digitale utviklingen.

Innvandring har redusert sosial mobilitet i Norge

DEBATT: Den negative sammenhengen mellom innvandring fra lavinntektsland og den sosiale mobiliteten i Norge framstår i våre øyne som robust.

Skal vi få mer liv i Oslofjorden, er det ikke kunstige øyer vi trenger

KRONIKK: Om vi vil ha en levedyktig Oslofjord er det landskapet under vann som må prioriteres. Vi må bygge undervannslandskap av lokale sprengsteinsmasser som tar tilbake fjæresonas kvaliteter. Det vil gi oss trygge fjordnære byrom og best mulig forutsetninger for liv under vann.

Fortellingene om hippie­neandertaleren, den drømmende kjøter og universets uendelighet