Hvis du ser opp i natt etter mørkets frambrudd, kan du være så heldig å se lange, raske lys som raser over himmelen. Disse stjerneskuddene stammer fra meteorsvermen Lyridene, som når sin topp i løpet av de neste dagene.
De kalles Lyridene fordi det ser ut som om stjerneskuddene stråler ut fra stjernebildet Lyren, som kan sees høyt oppe i øst. Stjernen Vega er i dette stjernebildet og er en av de mest lyssterke på nattehimmelen.
Men det er ikke nødvendig å se i denne retningen for å se stjerneskudd, opplyser astronom Jan-Erik Ovaldsen i en epost til forskning.no. Han driver astronominettstedet himmelkalenderen.com.
Lysstripene vil kanskje kunne sees over stort sett hele himmelen, sier Ovaldsen.
Slik framstiller Stellarium stjernebildet Lyren. Den lyssterke stjernen Vega skal være ganske lett å få øye på, høyt på himmelen mot øst, klokken 01.00 natt til 22. april.(Illustrasjon: Skjermdump/Stellarium)
Pågår i en periode i april
Lyridene er en av mange meteorsvermer som skaper flere stjerneskudd enn vanlig på nattehimmelen. Ovaldsen forteller at Lyridene er blant de svakere meteorsvermene gjennom året.
– Noen kilder oppgir en generell maks-aktivitet for Lyridene på ti per time, andre sier 18 under optimale forhold.
– En sjelden gang er det mye kraftigere aktivitet, skriver Ovaldsen.
Det anslåtte toppen er klokken 15 tirsdag 22. april, men midt på dagen er det uansett ikke mulig å se noen stjerneskudd. Dessuten er disse anslagene usikre, påpeker Ovaldsen.
Perioden startet allerede 14. april, men så øker det på. Nettene mellom 21. og 23. april er det kanskje størst sjanse for å få øye på noe på himmelen. Så dabber det av igjen.
– Svermer er uforutsigbare. Det kan bli skuffelser så vel som store overrraskelser en sjelden gang, sier Ovaldsen.
Han minner også på at nettene er lysere og kortere nå, spesielt i Nord-Norge.
Hva er det egentlig vi kan få se?
Rester av komet – som kommer tilbake i 2283
Mange kometer går rundt sola, og noen har svært lange, eliptiske baner.
Kometene etterlater seg støv og andre partikler, og på visse tidspunkter går Jorden gjennom denne støvskyen i løpet av runden rundt solen. Partiklene som brenner opp i Jordens atmosfære, kalles meteorer, og du kan være heldig å se dem som stjerneskudd.
Lyridene kommer fra støvrestene etter meteoren C/1861 G, kalt Thatcher-kometen. Den ble oppdaget i 1861, og den tar en lang, lang runde rundt solen. Den bruker 420 år på en hel runde og kan ikke ses i det indre solsystemet igjen før i 2283.
En tegning av den store kometen i 1861. Det er usikkert om den har noe med Thatcher-kometen å gjøre.(Illustrasjon: Edmund Weiss)
Men dette er bare en av mange kometer som skaper meteorsvermer på jorda.
Blant de kraftigste meteorsvermene er Kvadrantidene, som kommer i slutten av desember til begynnelsen av januar. En annen kjent variant kommer i august og kalles Perseidene, som du kan lese mer om på forskning.no.
Samtidig er Lyridene en av de første kjente meteorsvermene for menneskeheten, ifølge NASA. Den første beskrivelsen av Lyridene stammer fra kinesisk astronomi og er fra år 687 f.Kr.
Så hvis du ser et stjerneskudd i løpet av de neste nettene, så er du del av en flere tusen år lang tradisjon.
