Krisen ved amerikanske universiteter: Norge skal hente internasjonale forskere
– Den akademiske friheten er under press i USA, sier forskningsministeren.
Publisert
– Nå gir vi våre fremste forskningsmiljøer mulighet til å knytte til seg etablerte forskere fra utlandet. Det er viktig for Norge å være offensive i en krevende situasjon for akademisk frihet.
Det sier statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland (AP) i en pressemelding fra Norges forskningsråd.
Respons på situasjonen i USA
Gjennom Forskningsrådet går regjeringen inn for å bruke 100 millioner kroner på å rekruttere internasjonale forskere til Norge. Ordningen skal være åpen for forskere fra hele verden.
Ordningen kommer som en respons som det som skjer i USA, der de amerikanske myndighetene har gått hardt ut mot universitetene og forskningsmiljøene.
Et stort antall forskere og ansatte i forskningsmiljøer har mistet jobbene ved statlige institusjoner. Flere stillinger er truet av kutt, og forskningsinstitusjoner beskriver aktivitetene sine som lammet på grunn av kutt og trusler om kutt, ifølge Nature.
– Uforutsigbart for forskere i USA
Samtidig har Trump-administrasjonen frosset eller truet med å fryse milliarder av dollar til ledende universiteter. Det er snakk om forskningsmidler og kontrakter som føderalstaten bidrar med. Harvard , Columbia, Princeton, Brown, Cornell og University of Pennsylvania er blant universitetene som er truet av dette den seneste tiden.
Trump-administrasjonen krever blant annet at universitetene stanser mangfolds-, likestillings- og inkluderingsprogrammer, og har igangsatt en rekke etterforskninger mot universiteter.
– Den akademiske friheten er under press i USA, og det er en uforutsigbar posisjon for mange forskere i det som har vært verdens ledende kunnskapsnasjon i mange tiår, sier statsråd Aasland.
Ordningen gjelder for forskere fra hele verden
– Vi har hatt nær dialog med de norske kunnskapsmiljøene og mine nordiske kollegaer om utviklingen. Det har vært viktig for meg å finne gode tiltak vi kan få på plass raskt, og derfor har jeg gitt Forskningsrådet i oppdrag å prioritere ordninger som vi kan sette ut i livet i løpet av kort tid, sier Aasland.
Mest lest
Ordningen er imidlertid ikke begrenset til amerikanske forskere eller forskere ved amerikanske universiteter. Ordningen vil gå over flere år, og i første omgang er det satt av 100 millioner for 2026.
Til NRK sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet, at mange av de som har fått sparken i USA forsker på områder som klima, helse og Arktis.
– Det er områder hvor det er kjempeviktig for oss å sikre at aktiviteten holdes i gang. Og da er det å knytte forskerne til oss en veldig, veldig god idé, sier Tveit.
UiO: Viktig at Europa er på banen
Forskningsrådet anslår at pengene kan betale 30 til 50 forskerstillinger. Forskerne vil bli hentet inn til både høyskoler og universiteter i Norge.
Rektor ved UiO, Svein Stølen, er positiv til den nye ordningen. Han sier til NRK at dette kan bidra til å rekruttere toppforskere fra andre land, som kan ha betydning for norsk og europeisk forskning.
– Vi ser at det er utfordringer i USA, hvor Kina går frem. Det at Europa er på banen da, er viktig, sier Stølen.
Utlysningen kommer i mai, og vil i første omgang være knyttet til Forskningsrådets senterordninger, blant annet for fremragende forskning og innovasjon innen klima, helse, energi og kunstig intelligens, ifølge Mari Sundli Tveit.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
