– Makrellstørjene i Nord-Atlanteren er grenselause

DNA-analyser viser at verdas største tunfisk kryssar havet i utstrekt grad.

Langt flere vandrende bardehvaler i Atlanteren enn i Stillehavet

I Nord-Atlanteren er det flere hundre tusen langtvandrende bardehvaler. I det nordlige Stillehavet er det bare noen få hundre slike dyr, viser en ny studie.

Studie av kråkebollebæsj løser taregåte

Tare lagrer enorme mengder CO2 og er favorittmaten til kråkebollen. Avføringen til det bolleformete sjøpiggsvinet forteller forskere mer om hvor karbonet ender i havet.

Hummerens sexliv skaper rom for større reservater

Hummerdamer foretrekker store karer med store klør, men dessverre er det også akkurat de som oftest går i fella. Nå har de store hummerne fått sterkere vern, etter at et forskningsprosjekt dokumenterte hvor viktige de er.

Fiskehjernens forsvar bryter sammen ved epilepsi

Hva skjer under epileptiske anfall? En ny studie på fisk tyder på at anfall følger et sammenbrudd i bestemte forsvarsceller i hjernen.

Så mye fisk spiser kystselen havert

Ved å analysere mageinnhold og avføring, og gange resultatet med antall havert i Norge, fant forskerne at selen spiser 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten.

Rester fra fiskeri blir bioplast, kosmetikk og kosttilskudd

Kjemikere bruker rester fra fiskeri og havbruk til å skape produkter som kan være nyttige for samfunnet vårt.

Kollaps i matfatet til torsken i sør

I 1999 fant forskerne 50 000 individer av torskeyngelens favorittmat med fangstmetoden strandnot. I 2018 hadde dette stupt til 500.

Kriminaltekniske metoder avslører fremmede arter i naturen

Miljø-DNA er det nye store for å overvåke og beskytte våre økosystemer.

Forskarar bekymra for livet i havet langs sørlandskysten

Utbygging, overfiske og klimaendringar truar livsmiljø langs kysten. Marinbiologar håpar meir kunnskap kan redde artar og økosystem.

Dei tøffaste sjøaurane blir fiska først

Personlegdomen til sjøauren avgjer om du får han på kroken. Sporing av åtferda til sjøauren over tid visar store variasjonar i personlegdomen til fisken. Nokre har større sjanse for å overleve enn andre.

Her er dei mest vanlege uvanlege fiskeslaga i norske farvatn

Fått ein sjeldan art på kroken? Freistar du fiskelykka i sommar, kan det hende du får noko meir uvanleg på kroken enn dorsk torsk.

Mer leppefisk ved kysten kan føre til at uønskede trådalger brer seg

Trådformede alger utkonkurrerer tang og tare langs kysten. Med mer leppefisk i vannet blir forholdene for trådalgene enda bedre.

Midnattssola holder verdens mest tallrike fiskeslag borte fra polområdene

De ekstreme lysforholdene gjør at disse fiskene trives svært dårlig i Nordishavet.

Er badevatnet ditt fullt av brennmaneter?

– Det er ikkje unormalt, seier havforskar Tone Falkenhaug. God formeiring og mykje mat kan gi oppblomstring av maneter.

Forskarar bura torsken inne for å studere effektane av miljøgifter

Han hadde ikkje gjort noko gale, torsken som vart bura inne på sjøbotnen utanfor Bergen. Han skulle tvert imot hjelpe oss til å finne ut korleis miljøgifter påverkar livet i havet.

Nedbrytbare fiskegarn kan gi mindre spøkelsesfiske

Foreløpig er ikke nedbrytbare fiskegarn like gode som nylongarn. Men slike garn kan bli viktige for å hindre spøkelsesfiske og plastforurensning.

Dette vet vi om den såkalte «dødsalgen» i Nord-Norge

BAKGRUNN: Skadelig oppblomstring av Chrysochromulina leadbeateri har forårsaket laksedød i Nordland og Troms. Algen er vanlig langs norskekysten.

Forskere roper varsko om sebrafiskforsøk

Sebrafisken er den mest populære forsøksfisken i verden, men genetisk variasjon i arten kan påvirke forskningsresultater.

Store klør: Godt for sexlivet, men livsfarleg i fiskesesongen

24 av 100 merkte humrar kom seg gjennom fiskesesongen. Kven som blei fanga var ikkje tilfeldig, viser ein ny studie.

Dyphavsfisk kan trolig se farger i stummende mørke

Fiskearter som lever på store havdyp, har en mye bedre utstyrt synssans enn oss mennesker. Antakelig kan de se noen slags farger i det som for mennesker er et stummende mørke.

Sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen: Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer

Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til 1700 meter. Først etter over to timer våget den seg opp for å puste.

Her er Europas minste fisk

Svært få har sett den bitte lille småkutlingen. Du kan også finne Europas minste fisk i Norge, godt skjult blant skjellrester på havbunnen.

Reketråling i Tanafjorden og Porsangen kan bli tillatt igjen. Hvordan vil det påvirke livet i havet?

Flere tusen sjøfugl dør årlig i fiskegarn

Hvert år drukner trolig mellom 4000 og 8000 sjøfugl i forbindelse med det kystnære garnfisket i Norge, viser ny studie. Forskerne foreslår skremming for å redusere antallet.

Avslører fiskelarvenes helse på et blunk

Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå arter fra havet, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra ti til femten minutter til to-tre sekunder.

Lakseungar med oppdrettsforeldre døyr lettare enn villfisk

Rømt oppdrettsfisk påverkar dei arvelege eigenskapane til villaksen si tilpassing til eit liv i naturen, til det verre. Omfattande forskning over ti år viser at avkom av oppdrettslaks ikkje klarer seg like godt i elva og i havet.

Fisk blir påvirket av lykkepille-utslipp

Men en studie på ferskvannsfisken lake viser at effekten forsvinner dersom fisken får svømme i rent vann.

Mikroalger kan trolig brukes i fôr til steinbit

Flekksteinbit i oppdrett vokser like godt når den får mikroalger i maten, som den gjør med andre dietter basert på for eksempel fiskemel eller fiskeolje.

Slik kan stinkende fiskepulver bli til smakfull mat

Proteinpulver av fisk smaker vondt og lukter ubehagelig. Men ved hjelp av melkesyrebakterier forsøker forskere nå å endre smaken på pulveret.

Røntgen og beinknusing viser korleis fisken har det

Røntgen har hjelpt forskarar til å gjere livet betre for oppdrettslaksen. Det heile starta på ei mammografiavdeling for nærare tjue år sidan.

Velkommen til hvalenes forunderlige verden

De kan vandre 8000 kilometer og dykke ned til 2000 meters dyp, men må alltid opp til overflaten for å trekke pusten. Hvalekspert Nils Øien viser vei i hvalens rike.

Å stenge laksen inne kan gi bedre oppdrett

Laksen kan vokse raskere. Problemene med lus og rømming kan bli løst. Forskere på Sunndalsøra har store forventninger når de utvikler framtidens lukkede anlegg for oppdrett av laks.

Kvikksølv i Fedje-fisken stammar ikkje frå ubåtvraket

Det viser kvikksølvet sitt eige «fingeravtrykk».

Er det trygt å spise rå villaks?

SPØR EN FORSKER: Å spise rå laks i form av sushi eller gravlaks er populært, men hvor trygt er det å spise villaks på denne måten?

Forsker mener mye ligger til rette for norsk oppdrettstorsk

Når femte generasjon av oppdrettstorsk nå er i ferd med å vokse seg stor, har forskere sterk tro på framtida for avl og oppdrett av norsk torsk.

Hun kjøper fisk i Ghana og sender den til Norge. Men hva skal vi med den?

I løpet av noen uker har forsker Astrid Elise Hasselberg samlet inn flere tusen fisk fra ulike markeder i Ghana. Innsamlingen kan gi flere viktige svar.

Villfisk som havner i nettet til oppdrettslaksen, kommer seg ikke ut igjen

Arter som sei, torsk og hyse sniker seg inn og ut gjennom notene når de er små. Men noen vokser seg etter hvert så store at de ikke kommer seg ut igjen.

Dette veit vi om makrellstørjene som kjem til Noreg

– Med pansra skalle, 200 kilos snittvekt og ein fart på opptil 70 kilometer i timen, pløyer makrellstørja på nytt langs Norskekysten.

Lakselusa kan telles ved hjelp av DNA

Ny forskning viser at DNA-spor i havvann kan brukes til å påvise og telle lakselus og andre sykdommer i havbruksnæringen.

Yngel fra villaks utkonkurreres av hybridlaks

Forsøk viser at villaksyngel har mindre sjanse for å overleve når de konkurrerer med krysninger mellom oppdrettslaks og villaks enn når de konkurrerer med andre villaksyngel.

Disse tre norske fiskeartene hadde høye kvikksølv-nivå

De fleste kommersielle fiskeartene i Norge har lave nivåer av kvikksølv, ifølge ny studie. Men tre arter skiller seg negativt ut.

Slik sjekkar forskarane korleis det går med livet i Barentshavet

Fisk, fugl, kval, sjøpølser, radioaktivitet, mikroplast og meir til. Bli med om bord på forskingsfartøyet «G.O. Sars».

Betre kår for dyra på havbotnen i Skagerrak

Mindre næringssalt i havet har gitt ein større artsrikdom på havbotnen i Skagerrak sidan 1990. Men varmare vintrar og auka elveføring kan vere den nye trugselen for dyrelivet på blautbotnen.

Dyreplankton på Nordpolen svømmer sin egen vei

De ørsmå skapningene ved Nordpolen følger ikke det samme daglige rushet opp og ned i sjøen som dyreplankton ellers på kloden gjør.

Forskarar fangar fisk med straum

Når nye vegar eller jernbaneliner blir bygde er det nokre som jobbar hardt for å passe på at naturen i området ikkje blir skadelidande. Ein av metodane som blir brukt, er elfiske.

Hvordan få forbrukere til å kjøpe kosttilskudd laget av rekeskall?

Avfall fra sjømatproduksjon kan brukes i kosmetikk, mat og kosttilskudd. Men hva skal til for å få forbrukerne til å kjøpe produktene?