Det er psykologiske utfordringer ved at donorbarn får 10, 20 eller kanskje flere hundre nære slektninger, sier forsker.
Forsker Fabrice De Bond åpner lokket på en kryotank med donorsædprøver på Melbourne IVF i Australia. Bilde fra 2018. Fire etiske råd i Norden vil nå ha en internasjonal grense for hvor mange barn en donor kan bidra til.(Foto: Wong Maye-E/AP/NTB)
Anders HaubartMadsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Skal du som sæddonor med 150 donorbarn sende julehilsen til alle?
Og hva om du uten å vite
det har hundrevis av jevngamle halvsøsken og forelsker deg i en slektning?
Det er antropolog Ayo Wahlberg som stiller spørsmålene. Han er medlem av Etisk Råd i Danmark.
At flere donorbarn nå finner andre med samme
sæddonor, skaper nye utfordringer:
– Vi står i en helt ny situasjon med sæddonasjon, der vi må
ta hensyn til vanskelige psykososiale
konsekvenser for de involverte, sier Wahlberg.
Økt etterspørsel etter sæd
Han forsker på sæddonasjon ved Københavns Universitet og
understreker at ingen vet i hvor stor grad sæd fra
samme donor brukes internasjonalt. Men etterspørselen etter dansk donorsæd er stigende.
At det må settes en internasjonal grense for hvor mange barn en enkelt
donor kan være genetisk far til.
Norge importerer dansk sæd
På grunn av mangel på norske donorer, importerer Norge donorsæd fra blant annet Danmark, Tyskland og Sverige.
Ifølge norske helsemyndigheter er rundt 83 prosent av donorbarna i Norge unnfanget ved hjelp av importert sæd, primært fra Danmark.
Rundt 900 barn er i perioden 2018 til 2020 født etter fertilitetsbehandling i Norge med dansk sæd, ifølge Bioteknologirådet.
Den danske sædbanken Cryos sa i 2023 at et nøkternt anslag er at deres sæddonorer de siste 30 årene har gitt opphav til 65.000 barn på verdensbasis, de fleste i Nord-Europa.
Dette er første gang de fire etiske rådene har gått sammen om
en felles anbefaling.
Sæddonasjon er en internasjonal virksomhet, med flere store
danske sædbanker som store aktører. Men det finnes ingen felles regler.
Se bare på forskjellene i lovgivningen i landene der de
etiske rådene nå har gått sammen:
Danmark: 12 graviditeter per sæddonor
Sverige: 6 familier per sæddonor
Norge: 6 familier per sæddonor
Finland: 5 familier per sæddonor
Men reglene gjelder bare for det enkelte landet.
Kan likevel ha flere donorbarn
Det betyr at private sædbanker kan selge sæd fra samme donor
i flere land. Dermed kan det bli to- eller tresifrede grupper av genetiske
halvsøsken med samme sæddonor på tvers av landegrensene.
– Det er ikke lenger nok å bare ha nasjonale grenser for
antall barn per sæddonor, sa Ida Donkin under en pressekonferanse om den nye anbefalingen.
Hun er lege og nestleder i Etisk Råd i Danmark.
Annonse
– Problemene med sæddonasjon kommer av at vi i dag har en
situasjon der flere donorbarn finner hverandre gjennom DNA-testing og sosiale
medier, forklarte hun.
Hvem kan få donorhjelp?
I Europa er sæddonasjon tillatt i 41 land og eggdonasjon i 38 for par av motsatt kjønn. 33 land tilbyr også fertilitetsbehandlinger med donorsæd til enslige kvinner, og 19 land gjør slike tjenester tilgjengelig for kvinnelige par.
– Vi har sett nyhetssaker over hele Europa om folk som
finner ut at de har 15, 20 eller hundrevis av genetiske halvsøsken, sa Donkin.
Slik som en
nederlandsk mann som antas å være far til over 550 donorbarn i flere land.
Også i Norge fins det eksempler på personer som har funnet mange halvsøsken. Blant dem er en kvinne som ifølge NRK så langt har sporet opp 27 halvsøsken til sønnen sin i inn- og utland.
– Disse funnene er resultatet av en infrastruktur der donert
sæd kan brukes uten restriksjoner på tvers av landegrensene.
De nordiske etiske rådene vil ikke sette et spesifikt antall
og tak på sæddonasjon.
I stedet foreslår de en rekke retningslinjer og oppfordrer
EU-kommisjonen til å finne en felles internasjonal regulering på dette området.
