Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet. 

Siden arkebakterier har et mykere skall enn vanlige bakterier, ville forskere sjekke hva som skjedde når de ble presset flate.

Da så de noe ingen forskere har sett før dem.

Arkebakterien forvandlet seg til et slags flercellet vev.

– Vi fant ut at mekanisk kompresjon fremmer flercellethet. En overraskende oppdagelse, mildt sagt!, sier Tanmay Bharat ved MRC Laboratory of Molecular Biology, England, i en pressemelding.

Han er en av forskerne bak den nye studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

– Ikke unikt for dyr og planter

På livets tre utgjør arkebakteriene en av tre hovedgrener.

Mange av dem lever ekstreme liv på toppen av vulkaner eller på bunnen av havet. 

Og selv om de fleste av oss ikke har noe forhold til dem, deler vi opphav med disse robuste, encellete skapningene.

– Arkebakterier er jo våre nærmeste slektninger, i hvert fall hvis du sammenligner med bakterier, sier evolusjonsbiolog Jon Bråte til forskning.no.

Forskeren ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinsituttet synes det nye funnet er interessant.

Én celle forvandler seg

Men er dette virkelig snakk om en ekte flercellet organisme?

Mange encellete vesener kan jo samarbeide på en måte som minner om noe mer avansert.

Det gjelder for eksempel slimsopp og mange amøber, forteller Bråte.

Forsøkene i den nye studien viser allikevel at dette er noe annet.

Her forvandler nemlig én enkelt celle seg til noe mer komplisert.

– Åpner opp for en ny måte å tenke

Forskerne gjentok eksperimentet under forskjellige forhold. 

De undersøkte også hva som skjer på innsiden av arkebakteriene. 

Da fikk de bekreftet at cellene kopierte DNA-et sitt før de ble flercellet.

– Dette åpner opp for en ny måte å tenke på, sier Bråte.

Kanskje kan evolusjonen gjøre store hopp uten at innsiden av en organisme har blitt mer avansert.

– Ganske enkle faktorer kan kanskje styre noen ganger. Som at en celle blir fanget under noe, eller at organismene vokser så mye at det blir trangt om plassen, sier den norske forskeren.

Ikke overbevist om at prosessen er styrt

Samtidig er ikke Bråte overbevist om tolkningen til forskerne bak den nye studien.

De lanserer nemlig en teori: Evnen til å bli flercellet ligger programmert inn i arkebakterienes DNA. 

– Om dette er en adaptiv og styrt prosess, tror jeg er for tidlig å konkludere, sier Bråte.

Han påpeker at mye rart kan skje når man presser på ting.

Allikevel demonstrerer forsøkene at forvandlingen er mulig.

– Studien viser at evnen til å danne ganske komplekse flercellede strukturer ikke er unikt for dyr, planter og andre eukaryoter, sier Bråte.

Referanse

T. Rados mfl.: et al., Tissue-like multicellular development triggered by mechanical compression in archaea, april 2025, Science.

LES OGSÅ

Forbløffende funn: – Dette har skjedd bare to ganger før i livets historie, sier professor

Om kort tid kan vi skape kunstig liv, ifølge forskere

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på