UiB-professor: – Norsk kan vi heller ta vare på i daglegspråket

– For å lykkast i systemet, må du skrive på engelsk. Det å publisere på norsk er nærast diskrediterande, seier psykologiprofessor Torill Lindstrøm.

Hvorfor er det så vanskelig for noen å si R?

Mange barn og voksne sliter med rulle-R-en, men klarer fint de andre R-ene vi har i norsk.

Slik ble Mars-roveren «Curiosity» en Twitter-vinner

Hva kan norske forskningskommunikatører lære av NASA?

UTVALGTE STILLINGER:

Språkrådet: - Mindre norsk kan føre til at fag forsvinn

Mindre enn ti prosent av publikasjonane frå Noregs tre største universitet er på norsk. – Universiteta manglar strategi og vilje i språkpolitikken, seier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Forskarane publiserer 90 prosent på engelsk – no droppar også humanistane norsk

Norsk som publiseringsspråk er på veg ut ved dei største universiteta i Noreg. Nedgangen i bruk av morsmålet er størst blant humanistane.

To av tre barn som stammer slutter før de er sju år

Men hvorfor gjør ikke alle det? Forskere vil undersøke om det henger sammen med språkferdighetene deres.

Spør en forsker: Når begynte vi å gi hverandre navn?

Vi tar fatt på en umulig oppgave.

God analogi, Eivind. God analogi!

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Som forskningsjournalister er vi drillet i å stille «dumme» spørsmål uten å bli flaue eller skamme oss. Men vi er også mennesker med behov for anerkjennelse og bekreftelse.

Vi stoler mindre på folk med aksent

Men det går an å oppveie for den rare uttalen.

Oversettere har ryddet opp i Ibsen-misforståelser

Ibsens stykker har blitt oversatt til utallige språk, men ofte baseres disse oversettelsene på andre oversettelser. Det gir rom for grove feil. Nå har norske eksperter ryddet opp.

1 av 10 barnehagebarn stammer: Ny studie viser at de bør få hjelp så tidlig som mulig

Små barn får negative tanker av å stamme. Jo raskere de får hjelp, jo mer sannsynlig er det at de slutter å stamme og får et bedre liv som voksen.

I Norge er språk ideologi

KOMMENTAR: Faktisk til de grader at tredje bind av storverket Norsk språkhistorie heter nettopp «Ideologi».

Sosiale medier gir oss bedre språklig repertoar

Snapchat, Facebook og WhatsApp hjelper familier med innvandrerbakgrunn å utvikle flerspråkligheten sin, viser forskning.

Tar språksamlingane på Youtube for å nå studentar

I språksamlingane finst det mellom anna tre millionar ordboksetlar. No brukar forskarane Youtube for å formidla kva samlingane faktisk rommar.

Startar revisjon av ordbøkene etter 30 års pause

Er «cyclostyle» og «abbeddøme» ord du ofte brukar? Ikkje det, nei. No forsvinn dei truleg frå ordbøkene.

Stakkars det første mennesket med språkgen

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Må ha vært den ensomste i hele verden, skriver Eivind Torgersen.

Språkgenet spredde seg ikke slik forskere har trodd i 15 år

Forskere tilbakeviser tidligere teori om at språkgenet FoxP2 bare sveipet seg inn i menneskeslekten. Men de kommer ikke med noen ny fasit.

Spør en forsker: Hvor lang tid tar det å lære et nytt språk?

Mange har lyst til å lære seg nye språk, men hvor raskt kan man gjøre det?

– Nynorsk bør være valgfag

Det er ikke nødvendigvis det å beherske nynorsk og bokmål som gjør deg smartere, men å beherske flere språk. Det kunne med andre ord like gjerne ha vært kinesisk på timeplanen.

Kronikk: Hvorfor er det så vanskelig å få nok språktrening etter et hjerneslag i Norge?

Språkvansker etter et hjerneslag kan bety dårligere livskvalitet, derfor trenger vi et bedre tilbud til de som blir rammet.

Det er egentlig ikke typisk norsk å være god i engelsk

Kronikk: Nordmenn kan oppfattes som uhøflige og arrogante av de med engelsk som morsmål, selv om vi tror vi kan språket godt. Hvorfor er det sånn?

Hva slags språk snakker romvesener?

Forskere prøver seg fram for å finne den beste beskjeden til verdensrommet.

Forskeren forteller: Olaf, du må vakne, idiomatikken kjem!

Det å uttrykke seg idiomatisk på et språk handler om mer enn å forstå at å gå over bekken etter vann til en som er i ferd med å drukne, er å gjøre ham en bjørnetjeneste og seg selv unødig møye.

Noen ord bremser farten på talestrømmen vår

Hvorfor snakker folk fortere før de sier et verb enn et substantiv?

Den klassiske 17.mai-talen kan være ekskluderende

Ordførere forsøker å opprettholde et inkluderende «vi» i 17.mai-talen, men enkelte ender likevel opp med å snakke om «oss» og «dem».

Denne roboten skal gjere språklæringa gøy for barna

Roboten Nao leikar med ord og omgrep saman med barna slik at dei blir gode i norsk før skolestart.

Språksvake småbarn lekte mindre med andre

Når barn på rundt to og et halvt år skårer lavt på språkferdigheter, kan de også ha sosiale problemer, ifølge ny forskning. Men hva kan vi gjøre med det?

Eksperter reagerer på at regjeringen vil innføre nye fylkesnavn uten høring

Juridiske eksperter sier regjeringen bryter loven når den dropper høringsrunden og sender saken om nye fylkesnavn direkte til Stortinget.

Nå er to av tre norske etternavn et gårdsnavn

Stadig flere nordmenn får navnet på en gård eller et sted som etternavn. Sen-navnene kan være i ferd med å forsvinne.

Deprimerte bruker oftere ord som «aldri» og «alltid»

Forskere finner spor av psykiske lidelser i språket til deltakere i nettfora.

Sterke følelser da kvensk ble skriftspråk

Sjeldent har en «th»-lyd skapt så mye debatt.

Ny forskning viser at hunden din ikke bare kan forstå måten du sier ting på. Den kan også forstå selve ordene. Oppdagelsen gir ny innsikt i kommunikasjon mellom menneske og hund samt vår felles fortid, sier forsker.

Bibelske guttenavn topper navnestatistikken for 2017

Seks av de ti mest populære guttenavnene i 2017 var navn fra Bibelen, men stadig færre barn blir døpt, viser statistikk fra SSB.

Slik kan vi hjelpe barn som mangler talespråk

De voksne legger ofte lista for lavt for barn uten talespråk.

Kronikk: Blir vi egentlig opplyst av offentlig helseinformasjon?

De fleste overvurderer snusens farer allerede i utgangspunktet – og det offentliges informasjon gjør vondt verre.

Hva er kebabnorsk i dag?

Spør en forsker: Wolla, det er ingen som forsker på ungdomsspråket!

Det er ikke ordentlig forskning uten F-ordet

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Forskning, forskningssentre, forskningsmiljøer, forskere – til og med unge forskere – kan være så gode de bare vil. Det hjelper ikke hvis de ikke kan smykke seg med medaljen «fremragende».

Er det greit å bo i Spania uten å kunne spansk?

Ikke uventet fant forskerne at mangel på språkkunnskaper har konsekvenser for pensjonistenes integrering i Spania. Men gjør det noe?

Forskeren forteller: 2000 års språkendring utløyst av pest og velstand

Norsk talemål er inne i den største og raskaste endringa på eit halvt tusen år.

Hittil ukjent språk oppdaget i Asia

Språkforskerne visste ikke at det fantes før to svensker tok turen.

Ny app gjør det enklere for innvandrere å lære norsk

77 morsmål og seks norske dialekter. Appen har norske språkøvelser spesialtilpasset folk på deres eget morsmål.

Forskeren forteller: Derfor forsker vi på den siste Amerika-norsken

Ved å forstå de som fortsatt snakker sør-gudbrandsdalsk og trøndersk i USA, kan vi få viktig innsikt i hvordan det er å vokse opp med to språk i dag.

Vi tegner den viktigste personen til venstre

Elev på videregående skole fikk ideen om en studie av hvordan våre indre bilder blir påvirket av språkets grammatikk.

Mener sang er et universalspråk

En ny amerikansk studie hevder at vi kan kjenne igjen en vuggesang, uansett hvilken kultur sangen er fra.

Spør en forsker: Er vi besatt av å kose oss?

Hvorfor har vi egne ord som hygge og koselig i Skandinavia?

Fra det nydelige «arboret» til det svulstige «tverrfakultær»

JEG BARE ELSKER FORSKNING: Jeg ler, jeg fnyser, jeg blir irritert, og jeg drømmer meg bort. Følelsene svinger når jeg klikker meg gjennom Det Norske Akademis ordbok på jakt etter forskning.

Hvilke retoriske grep kan vi lære av Oprah?

Hvorfor ble mange så berørt av Oprah Winfreys takketale ved Golden Globe-gallaen? Vi har spurt norske retorikk-professorer om norske politikere og folk flest har noe å lære.

Unike runer fra vikingtiden funnet i Danmark

En kam som noen har skrevet ordet «kam» på, høres kanskje ikke så oppsiktsvekkende ut. Men det er den.

Språkgeniet vi glemte

Olaf Broch hadde absolutt gehør og ble en av de fremste ekspertene på lydene i russiske dialekter. Arbeidene hans vakte oppsikt i samtiden. Teoriene hans brukes ennå i dag.

Jødiske skriblerier avdekker arabisk språkhistorie

De levde i Egypt i to tusen år. Nå sitter de med nøkkelen til å forstå hvordan arabisk språk og kultur utviklet seg fra tidlig middelalder og fram til moderne tid.

Ikke alltid lett med tegnspråk på skjerm

Men lærerne finner som regel en løsning for elevene i skjermbasert undervisning.

Nytt tastatur til truede samiske språk

Ungdomsspråket er bedre enn sitt rykte

Det muntlige ungdomsspråket er mer korrekt og presist enn mange kanskje har trodd.

Forskere skal hjelpe studentene med å forstå det akademiske språket

Mange studenter stiller ofte uforberedt i møtet med det akademiske språket ved et universitet. Nå har forskere laget et verktøy som kan hjelpe dem.

Fylkesnavnene som kom og gikk

Hvorfor heter det - enn så lenge - Sogn og Fjordane? Her kan du lese historien bak navnet på ditt fylke. Noen fylkesnavn stammer fra tiden før vår tidsregningen.

Å kalle et nytt fylke for Vestlandet kan være i strid med navnelov

Navnet Vestlandet bør vernes, og det går ikke an å kalle det nye superfylket Hordaland/Sogn og Fjordane for dette, mener Språkrådet. Likevel kan det godt hende at nettopp det skjer, fordi loven som verner stedsnavn trumfes av en annen lov fra 1918.

Snakket tidligere briter amerikansk?

I dag høres briter og amerikanere veldig forskjellig ut når de snakker. Men slik har det ikke alltid vært.

Kronikk: Hvor forståelige er nettsidene om brystkreft?

Det er mye verdifull informasjon om brystkreft på internett, men noe av det er vanskelig å forstå.

Åtte ting du kanskje ikke visste om jul

Hvorfor har vi juletre i stua? Hvordan feiret vi jul før landet ble kristent? Hvorfor feirer vi ikke jul i mars? Og visste du at nordmenn var motstandere av julenissedrakten?

Forskeren forteller: Hytteboka er det som gir hytta liv

Hytteboka er både krønike og konfliktløser.

Debattinnlegg: Raskere bokstavlæring er god opplæring, også for elever som strever

Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.