tag

Slik kan barnehagen sikre en god overgang til skolen

Nye pedagogiske verktøy kan sikre en god skolestart for alle barn, også de som strever. Men det er viktig å begynne tidlig, gjerne allerede i 4-års alderen.

Trening på å forme språklyder kan hjelpe barn med store lesevansker

Elever med store lesevansker kan ha nytte av å bli bevisste på hvordan hver bokstavlyd artikuleres.

En gruvearbeider kan ha funnet opp bokstavene våre og alfabetet

Den lille sfinksen funnet i Sinai-ørkenen forteller oss hvorfor du nå kan lese disse bokstavene, mener en israelsk egyptolog.

UTVALGTE STILLINGER:

Slik lager du ditt eget språk

Interessen for å lage sitt eget språk har eksplodert i kjølvannet av filmer og bøker med oppdiktede språk. To språkprofessorer forklarer deg hvordan du gjør det.

Telling av ord viser hvordan de endrer betydning over tid

Ord forandrer mening nesten uten at vi legger merke til det. Nå kan algoritmene se når og hvordan.

Nynorsk og tegnspråk anerkjennes som egne språk

De er bare to av mange europeiske minoritetsspråk som nå løftes i lovgivning og forskning.

Nå kan maskinene tolke hva du føler og mener

Språket i norske tekster har vært et hinder for kunstig intelligens. Nå har forskere kommet over kneika – og norske massemedier vil være med.

Synes du akademisk språk er vanskelig? Det synes forskere også

En studie viser at vitenskapelige artikler som inneholdt mye faglig sjargong, ble brukt mindre av andre forskere.

Hvor kommer grammatikken fra?

PODCAST: For å finne svaret må språkforskere lære seg flere av verdens 7000 språk. Lingvist Åshild Næss og forfatter Erika Fatland kan flere enn de fleste.

Vi syns ofte folk snakket rart før i tiden. Mye har skjedd med talespråket på 70 år

Hvordan folk snakker på radio og TV har påvirket hvordan vi prater med hverandre.

Norsk er det letteste språket å forstå

Hele 62 prosent av unge i andre nordiske land synes det er lett å forstå norsk. Bare 26 prosent sier det samme om dansk. Men det er enkelt for ungdom å ty til engelsk, mener språkprofessor.

Derfor bør dårlige ord forbedres

Vi kan ikke bare godta undertrykkende og ekskluderende ord, mener filosof Joey Pollock. Men når vi skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.

Nei, å være flerspråklig gir ikke automatisk hjernetrim

Faktisk presterer enspråklige og flerspråklige barn helt likt.

Helsepersonell ønsker bedre opplæring i samisk språk og kultur

Språk- og kulturforståelse kan ha stor betydning for pasientsikkerheten når sørsamer mottar helsehjelp fra kommunen.

– Følelser påvirker hvordan vi oppfatter helseinformasjon

Mange har problemer med å skjønne helseinformasjon. Det er ikke bare forskjeller i kunnskap som er grunnen til det, ifølge professor Pål Gulbrandsen som forsker på kommunikasjon mellom leger og pasienter.

Hvorfor bruker de skrifttegn i Asia?

SPØR EN FORSKER: Hva er galt med bokstaver?

Takk og merci: Hvorfor høres noen språk vakrere ut enn andre?

SPØR EN FORSKER: Vakre språk har noen kjennetegn, men det handler mer om makt og prestisje, mener språkforskerne.

Å lære språket til naboen har alltid vært vanlig på Balkan

Barnebytte og obligatorisk undervisning i minoritetsspråk er bare noe av det østeuropeere har gjort for å trosse ideen om én nasjon – ett språk.

Samtaler over bøker gjør tospråklige barn sterkere i norsk

PODCAST: Barna er tjent med at barnehagen og foreldrene samarbeider systematisk om lesing og samtaler rundt bøker.

– Skriv gjerne passive setningar, seier språkforskaren

Dei fleste innføringsbøker og språklærarar seier vi må vakte oss for passive setningar. Språkforskaren meiner derimot at passiv er ein fullverdig tale- og skrivemåte.

– Fleirspråklegheit kan vere eit fortrinn for personar med demens

Å kunne fleire språk kan hjelpe personar med demens å kommunisere. Men pårørande og helsearbeidarar må gjere sitt, ifølgje språkprofessor.

Forskere og studenter fra universiteter med lav status bruker flest unødvendige fagord, viser ny studie

De gjør det for å kompensere for den lave statusen, konkluderer de amerikanske forskerne bak studien. − Det er en del svakheter ved metodene de bruker, men jeg tror studien sier noe viktig allikevel, sier norsk forsker.

Lærerstudenter ser på seg selv som enspråklige

Klasserommene blir stadig mer flerspråklige. Likevel ser lærerstudenter for seg at de i fremtiden skal jobbe i en enspråklig skole.

Hva er frankofoni?

PODCAST: Fransk har vært brukt som språk i flere verdensdeler i lang tid. Det er flere grunner til det. Hør mer i podcasten Frankrike Forklart.

Dataprogrammet lover å gjøre teksten din bedre, men retter bare skrivefeil

En tekst blir ikke lettere å lese, selv om du får hjelp med grammatikken.

Vi har spurt forskere om ting de aldri har tenkt på

REDAKTØREN ANBEFALER: Leserne våre er nysgjerrige. Det er vi i redaksjonen også. Les godbiter fra arkivet.

Hva mener du egentlig, herr Bohm?

KOMMENTAR: David Bohm var en likandes fyr og en klartenkt fysiker og filosof. Så hvorfor lar han setningene trippe og snuble seg fram som John Cleese i sketsjen om «Ministry of Silly Walks»?

Derfor husker du noen ord bedre enn andre

Ny forskning viser at hjernen fungerer på samme måte som Google i det minner og ord skal fiskes fram. Resultatene forklarer hvorfor noe sitter så godt i hukommelsen.

Rebecca fra Kongo og Lillehammer skal bli forsket på i 30 år

En gruppe kongolesiske flyktninger kom nylig til Norge. Forsker Guri Bordal Steien skal følge dem tett i 30 år.

Slik kan barnehagen og skolen gi alle barn et rikt ordforråd

– Det burde være en menneskerett å få tilgang til et rikt ordforråd, mener forsker som vet hvordan barn med svakt ordforråd kan få tidlig og riktig hjelp.

Helt selvfølgelige – og helt grunnleggende begreper

Arket er firkantet. Fargen er hvit. Helt opplagt, sier du, men hva hvis du aldri har lært de grunnleggende begrepene form og farge?

Hunkjønn forsvinner fra det norske språket

Nå er det ikke lenger bare bergensere som sier jenten. Resten av landet er i ferd med å skrote grammatisk hunkjønn.

Slik utvikler barn leseforståelse

Lesing er en kompleks operasjon. Nå vet forskere mer om hvordan barn knekker lesekoden og forstår det de leser.

Hvorfor har vestlendinger bedre engelsk uttale enn østlendinger?

VIDEO: De som snakker dialekter fra Vestlandet og Nord-Norge har en fordel når de skal snakke engelsk. Deres tonefall høres mer engelsk ut.

Slik unngår du misforståelser på meldinger og mail

Har du ennå ikke begynt med videochat? Retorikk-professor Jens Elmelund Kjeldsen gir deg noen råd om skikk og bruk i skriftlig kommunikasjon. Skal du spørre om helsa? Og skal du bruke smilefjes?

Hvorfor har ord kjønn?

En, ei, et har vi på norsk. Andre språk har ti kjønn.

Barn som er født mer enn tre uker for tidlig, kan henge etter i språkutviklingen

De som blir født veldig for tidlig kan få problemer med å snakke i fullstendige setninger og å følge med i samtaler. - Det får stor innvirkning på barnas liv når de strever språklig, sier forsker

Nynorsk er ikke et språk for «big business»

Av de nærmere 500 største bedriftene i Norge er det bare 1 prosent som bruker nynorsk i sin årsmelding. Samtidig har 20 prosent fått dispensasjon fra loven og skriver på engelsk.

Det kan være bra å bruke flere språk i engelsktimene

Språkforskere har undersøkt hvor mye engelsk og norsk det snakkes i engelsktimer på ungdomstrinnet – og hvor mye norsk det er behov for.

Nå blir det mye lettere å lære et nytt språk

God nyhet til alle som blir svette av å pugge verb og adjektiv: Forskere har utviklet språkverktøyet SMARTool, som reduserer arbeidet med å lære språk med hele 90 prosent.

Slik blir undervisinga i grammatikk betre

– Grammatikkundervising blir brukt som eit botemiddel mot lita erfaring med språket, seier Sigrunn Askland. Ho har tatt doktorgrad på grammatikkundervising i norsk skule.

Menn ser på seg selv som gode løgnere

Over halvparten av de mannlige deltakerne i en ny studie mente de var gode løgnere. 70 prosent av kvinnene anså seg selv som dårlige løgnere.

Gamle lydopptak er språkgåver for ettertida

Ord døyr. Språk døyr. Bestemødrer døyr. Men no har tusenvis av gamle ord og uttrykk blitt sikra for ettertida.

Dette språktrikset er skandinaver eksperter på

Å flytte et ord fremst i setningen er et nyttig triks for å fremheve det viktigste. Forskerne har ikke funnet noen språk som kan bruke teknikken på samme måte som de skandinaviske.

Barn med språkvansker strever unødvendig med mye

Rundt to elever i hvert klasserom har store språkvansker, uten av det blir oppdaget. Dette er svært uheldig siden ny forskning viser at det er tiltak som kan hjelpe barn til å fungere bedre sosialt og skolefaglig.

– Ungene snakker for lite i klasserommet

Norske førsteklassinger har omsorgsfulle lærere, digitale verktøy og ambisiøse læringsmål. Men får de sette ord på tankene sine?

Langsomme og raske språk formidler like mye informasjon, viser ny forskning

39 bits per sekund. Det er mengden informasjon mennesker overfører når de snakker sammen, selv på forskjellige språk, ifølge en ny studie. Kan det være snakk om et universelt mønster?

Småsøsken med storebror hadde dårligere språkferdigheter

De som har storesøster var derimot ikke påvirket. Men forskerne bak funnet kan ikke si noe om hva som er årsaken bak sammenhengen.

Slik jobbet forskerne med språket i «Beforeigners»

Det er ikke bare å oversette moderne norsk til norrønt, 1800-tallsnorsk eller steinaldersk. For hvordan banner du på norrønt når du ikke har et forhold til kristendom?

Bruk av ordet «hen» ga mer positive holdninger

Amerikanske forskere har studert svenskers bruk av det kjønnsnøytrale pronomenet «hen».

Uttrykk som «kampen mot kreft» kan gjøre vondt verre, viser språkstudie

Begrepene gjorde at folk følte seg motløse og at lite kunne gjøres for å bli friske.

Hva betyr ordet drukningsulykke?

Innebærer det død eller ikke? Både Språkrådet og NRK har fått henvendelser fra folk om bruken av ordet. Drukning har flere definisjoner. Men media må ta hensyn til hva folk forstår, mener NRK-veteran Ingvild Bryn.

Derfor bruker vi nordmenn «så» så ofte

Bruker du ordet «så» i annenhver setning? Det skyldes at norsk har en sjelden verbplassering.

Mussolini brukte latin for å knyte fascismen til det mektige Romarriket

Mussolini og dei italienske fascistane brukte latin – språket til mektige menn som Cæsar og Augustus – til å framstille seg sjølve som dei rette arvingane etter Romarriket.

Skal vi kalle klimaendringer for «klimakrise»?

Den britiske avisen The Guardian skifter ordvalg. Bør andre medier følge etter? Forskere gir sitt syn på saken.

Fekk nei til å bruka norsk som talemål under disputas på Universitetet i Oslo

Guro Haugen Fossum ville gjerne forsvara avhandlinga si på norsk under disputasen på Universitetet i Oslo. Derfor bad ho den sakkunnige komiteen om å senda inn ein søknad om dispensasjon frå kravet om engelsk. Svaret var eit kontant nei frå Det medisinske fakultetet.