Det er ikke mer behandling som skal til for å redusere sykdomsbyrden av psykiske lidelser for samfunnet, mener Arne Holte. – Det er for dyrt, og det har for liten effekt. Dessuten treffer det sosialt skeivt, sier han.(Foto: Ola Gamst Sæther)
Samfunnet bruker stadig mer penger på psykisk helse. Hvorfor blir vi ikke friskere?
Andelen av oss som har en depresjon – den vanligste psykiske lidelsen – har vært uendret i mer enn 30 år. Nå mener en kritisk professor at vi bør tenke helt nytt.
I denne serien stiller vi spørsmål rundt forskningen på psykoterapi. Flere forskere uttaler seg kritisk, og det er mye uenighet. Men forskerne er enige om en ting: Har du psykiske problemer, er det generelt større sjanser for å bli frisk dersom du går i terapi. Og får du behandling som du føler er bra for deg, er det ingen grunn til å slutte.
Arne Holte mener at tiden nå er inne for å erkjenne at den enorme utbyggingen vi har hatt i behandlingen av psykiske lidelser, ikke har påvirket forekomsten av disse lidelsene i samfunnet.
Han er professor i helsepsykologi. Han har tidligere vært assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.
– Det er blitt lettere å få behandling. Flere behandles. Kvaliteten på behandlingene er også blitt bedre.
– Men uten at befolkningen er blitt friskere, sier han til forskning.no.
– Behandling hjelper. Men effektene er dessverre ganske moderate, sier han.
Koster veldig mye penger
– Vi kan ikke behandle oss ut av dette.
– I stedet må vi tenke nytt, oppfordrer han.
Psykiske lidelser setter ikke bare spor etter seg i form av sykdom og plager hos den enkelte og de nærmeste. De koster også veldig mye penger.
Psykiske lidelser koster nå Norge rundt 330 milliarder kroner hvert år.
For de fleste er det bare et veldig stort tall. Men hvis vi sier at det er det det ville koste å bygge minst 1.000 nye, store skolebygg hvert år, blir det litt tydeligere at det er snakk om formidable summer.
Dette er landets dyreste sykdommer.
– Helsetapet fra psykiske lidelser blant folk i arbeidsdyktig alder er større enn helsetapet fra alle kreftsykdommene, hjerte-kar-sykdommene, kols og diabetes til sammen, sier Holte.
– Tar vi med dødeligheten, er tapte friske leveår blant dem under 75 år, like stort som fra alle kreftsykdommene til sammen.
Hvorfor blir det så dyrt?
En grunn til at det blir så dyrt, er den tidlige debutalderen. To av tre psykiske lidelser starter innen midten av tenårene, tre av fire innen midten av tjueårene. Og de første symptomene starter enda tidligere.
– Debutalderen for depresjonsdiagnose er i gjennomsnitt 15 år, forteller Holte.
En annen grunn er den store funksjonssvikten. Den reduserer utdanning og arbeidsevne og følges gjerne også av fysisk sykdom. Dette fører igjen til store trygdekostnader og for tidlig død.
Annonse
– Tenk, blant uføretrygdede i alderen 20 til 35 år er nå to av tre trygdet på grunn av en psykisk lidelse!
En tredje grunn er den store utbredelsen.
Nye studier tyder på at 80 prosent av oss vil ha hatt minst én psykisk lidelse før vi har fylt 40 år.
Som med fysisk sykdom, er det unormalt ikke å ha vært psykisk syk én eller flere ganger i løpet av livet.
Hva er psykisk helse?
Psykisk helse er vår evne til å håndtere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.
Begrepet «psykiske helseplager» brukes når symptomnivået er så høyt at det forstyrrer hvordan vi fungerer i dagliglivet, men ikke nødvendigvis oppfyller kriteriene for en diagnose.
Begrepet «psykisk lidelse» omfatter tilstander som oppfyller kriteriene for en diagnose.
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
Terapi er for dyrt og for lite effektivt
Kostnadene til behandling av psykiske lidelser utgjør bare rundt 12 prosent av samfunnskostnadene for fysiske lidelser.
Likevel mener Holte at det ikke er mer behandling som skal til for å redusere sykdomsbyrden for samfunnet. Det vil ikke hjelpe å øke denne andelen, mener han.
– Selvsagt har vi samme rett på behandling når vi er psykisk syke som når vi er fysisk syke. Men en ny opptrappingsplan for psykisk helse kan ikke ha som hovedmål å gi mer terapi. Det er for dyrt, og det har for liten effekt. Dessuten treffer det sosialt skeivt.
Begynne i barnehagen
Holte mener at en ny opptrappingsplan må ha som mål å styrke vår psykiske helse og redusere forekomsten av psykiske lidelser. Og da mener han alles psykiske helse.
– Nå bør vi prioritere de brede tiltakene. Psykisk helsefremmende tiltak som retter seg mot hele befolkningen, framfor sykdomsforebyggende tiltak om retter seg særskilt mot høyrisikogrupper.
– I tillegg bør vi nå prioritere landet dyreste helseproblemer, angst og depresjon.
Annonse
– Disse lidelsene kan forebygges. Og da bør vi prioritere det vi kan forebygge, framfor å bruke mer penger på sjeldnere og alvorligere sykdommer som vi ikke vet hvordan vi kan forebygge. Dem må vi prioritere i behandling.
Og så må vi begynne tidlig. Arne Holte mener vi bør prioritere de aller yngste foran alle andre.
– Vi må starte på helsestasjonen, i barnehagen og på skolen, lyder oppfordringen fra professoren i helsepsykologi.
Nytt prosjekt
Ingunn Størksen leder et prosjekt som blant annet skal hjelpe ansatte i barnehagene med å lære barn å mestre motgang i livet.(Foto:Elisabeth Tønnessen for Læringsmiljøsenteret, UiS)
I dag er norske barnehager pålagt å jobbe med psykisk helse. Dette slår den offentlig vedtatte læreplanen for alle norske barnehager fast.
Barnehagen skal støtte barnet til å mestre motgang i livet. Barna skal hjelpes til å bli mer robuste. Og de skal bli kjent med egne og andres følelser. Alt ifølge det som kalles Rammeplan for barnehager.
– Men det står svært lite om hvordan de barnehageansatte skal gjøre dette, konstaterer Ingunn Størksen.
Hun er professor i pedagogisk psykologi ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
Prosjektet handler om å konkretisere hva de barnehageansatte kan gjøre for å bedre små barns psykiske helse. Små barn som senere skal bli unge og deretter voksne.
Helsepsykolog Arne Holte vil gjerne også snakke mer om forebygging:
Annonse
– Samfunnet har lagt ned en enorm innsats for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det har vi sett at har fungert veldig godt. Nå gjør vi det samme med kols, diabetes og kreft.
– Men vi bruker nesten ikke penger på å forebygge psykiske lidelser. Vi bare prøver å reparere skadene.
– Dette er lidelser som vi nå vet at kommer tidlig i livet.
– Kreftsykdommer og hjerte- og karsykdommer kommer vanligvis mot slutten av livet.
– Skammelig
Det brukes nesten ikke penger på å styrke psykisk helse og forebygge psykiske lidelser, mener Holte.
– Helse- og omsorgsdepartementet bruker 0,3 prosent av budsjettet på over 400 milliarder på psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unge. Det omfatter både fysisk og psykisk helse.
– Det er skammelig, sier han.
Holte har satt opp noen regnemodeller på hva vi kan oppnå med systematisk forebygging. Hvis vi bare setter i verk det vi vet fra de siste 20 årenes forskning på psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak, kan vi antakelig halvere forekomsten av vanlige psykiske lidelser, anslår han.
Kartlegging på helsestasjonen
Det er også Verdens helseorganisasjon (WHO) sin konklusjon. De har samlet forskning og tall som sier at det med god forebygging kan bli mulig å halvere de vanligste psykiske lidelsene i et samfunn.
WHO har blant annet anbefalt Norge og andre land å innføre allmenn kartlegging og oppfølging av psykiske plager blant gravide og spedbarnsmødre.
Holte foreslår at den nye opptrappingsplanen for psykisk helse tar dette inn.
Annonse
– Ganske enkelt fordi vi vet at rundt hver åttende mor vil få en depressiv episode innen to år etter fødsel. Det er ille for mor, men det er også en viktig risikofaktor for barnets utvikling.
Vi vet ikke hvem de er
Men vi vet ikke hvem disse mødrene er. Risikoen er like høy blant dem som aldri har hatt en depresjon som blant de som har hatt det.
Det er provoserende at elevene skal kunne håndtere en ball, men ikke håndtere følelser.
Arne Holte
Her bør vi derfor sette inn tiltak for alle, mener Holte.
– Studier fra Storbritannia viser at om man trener opp helsesykepleiere til å bli gode til å forebygge og fange opp tegn på depresjon blant nybakte mødre, så kan forekomsten reduseres med nesten en tredel.
Dette vil være viktig forebyggende, men ikke bare for mor, mener han.
– Det viktigste er at det vil forebygge psykisk skjevutvikling hos barnet. Det å ha en deprimert mor, vet vi har en effekt på barn over tid.
Mange barn og unge sliter psykisk
En nylig utgitt rapport fra Folkehelseinstituttet viser at rundt sju prosent av barna i alderen fire til 14 år har en psykisk lidelse. Det vil si at de har fått en diagnose.
Langt flere barn og unge oppgir i spørreundersøkelser at de har psykiske plager. Begrepet «psykiske helseplager» brukes når symptomnivået er så høyt at det forstyrrer hvordan vi fungerer i dagliglivet.
25 prosent av jentene på ungdomsskolen og 29 prosent på videregående oppgir at de har et høyt nivå av psykiske plager.
Blant guttene er det 9 prosent på ungdomsskolen og 12 prosent på videregående som oppgir dette.
Psykisk helse i skolen er derfor et tema som har stått sentralt for både statsminister, helseminister og flere kunnskapsministre i mange år.
– Gang på gang har de lovet at vi skal få både kunnskaper, holdninger og ferdigheter i psykisk helse inn i skolen. Men et eget fag har de ikke villet ha. I stedet har vi fått et tverrfaglig tema, kalt folkehelse og livsmestring. Der skulle psykisk helse inngå.
Arne Holte har systematisk tatt for seg læreplanene i alle fag på alle alderstrinn i skolen.
Han har lett etter kunnskapsmål, holdningsmål og ferdighetsmål på psykisk helse.
– Jeg finner ingen.
– En politisk bløff
Psykisk helse er vår evne til å tenke fornuftig, håndtere følelser, styre vår atferd og opprettholde gode relasjoner til andre.
Vi skal lære hvor mange tenner vi har i munnen, men ikke hvor mange følelser vi har i magen. Vi skal lære hvordan hjertet og lungene fungerer, men ikke hvordan tenkningen utvikler seg eller hva som styrer vår atferd.
Arne Holte
Ingen av kompetansemålene, som definerer det elevene skal kunne, er inne på noe av dette, mener han.
Vi skal lære hvor mange tenner vi har i munnen, men ikke hvor mange følelser vi har i magen. Vi skal lære hvordan hjertet og lungene fungerer, men ikke hvordan tenkningen utvikler seg eller hva som styrer vår atferd.
– Dette er etter min mening en ren bløff, sier Holte og fortsetter:
– Politikerne har uten å blunke brutt alle sine løfter.
– I tillegg har svært få lærerskoler undervisning om psykisk helse. Lærerne er derfor overlatt til seg selv når de skal undervise barn om psykisk helse og forholde seg til elever som sliter psykisk. De barna finnes i hver eneste skoleklasse.
Den nye opptrappingsplanen må sikre at psykisk helse blir et eget fag i skolen, mener han.
– Elevene må få lære om seg selv og hvordan deres følelser, tanker, atferd og sosiale relasjoner utvikler seg opp gjennom alderstrinnene. Det kan bli skolens morsomste fag.
Lokalt pedagogisk handlingsrom
Fungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Knut Gustav Andersen har blitt forelagt Holtes uttalelser om skolen.
Han svarer at kompetansemålene i gjeldende læreplanverk er utformet åpent.
- Det betyr at det vil være naturlig og relevant for lærerne å trekke inn for eksempel temaet psykisk helse i undervisningen, også der det ikke er nevnt eksplisitt.
Dette skal gi et lokalt og pedagogisk handlingsrom til å velge hvilket innhold opplæringen skal ha og hvordan opplæringen skal organiseres og tilpasses til den enkelte elevgruppe, sier han.
Andersen viser til at elevene for eksempel i naturfag etter 4. trinn skal kunne snakke sammen om hva fysisk og psykisk helse er og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse. I samfunnsfag etter 10. trinn skal de blant annet kunne reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser blir utviklet og utfordret i ulike fellesskap.
Opp til hver enkelt lærer
Det er riktig at psykisk helse er tatt med i omtalene av fagene. Men det er faktisk kompetansemålene skolene styrer etter, ikke omtalene av fagene, mener Arne Holte.
– Når lærerne ikke har konkrete kompetansemål å forholde seg til i undervisningen, blir det opp til hver enkelt lærer lokalt å forme undervisningen.
Det er ikke riktig at kompetansemålene er formet så åpent i de andre fagene i skolen, mener han.
– I naturfag og matematikk er det lassevis av krav til eksakte kunnskaper, som eksponentialfunksjoner i matematikk og kasting av ball i kroppsøving. Slik det fremstår i læreplanen er dette viktigere livskunnskap enn ferdigheter og kunnskap om tanker, følelser, atferd og sosiale relasjoner.
Lønner det seg?
Det er få helsepolitiske tiltak som gir større økonomisk avkastning enn å satse bredt på forebygging, mener Holte.
Han har gjennomgått de siste års forskningslitteratur på kostnad-nytte og kostnadseffektivitet av psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak.
– Konklusjonen er entydig. For hver krone vi investerer i slike tiltak, er samfunnets innsparing høyere enn i de fleste andre investeringer vi kan gjøre i befolkningen. Forebygging av psykiske helseplager lønner seg.
