Ensomhet. Misnøye. Negativt tankespinn. Psykiske lidelser.
Mange unge sliter, sammenlignet med for tolv år siden, viser tall fra Danmark. Også i Norge har andelen barn og unge som har en psykisk lidelse, økt de siste ti årene, ifølge Folkehelseinstituttet.
Men kan en del av løsningen være å tenke mindre på problemene sine? Spørsmålet ble nylig stilt i DR-programmet Deadline.
Ifølge Monika Anna Walczak, som er forsker og klinisk psykolog, er det noe i det.
– Jeg synes det er en del visdom i det, sier Walczak.
Rapport: 15-19-åringer mistrives mer enn for tolv år siden
En rapport fra Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE) konkluderte med at danske barn og unge har det betydelig vanskeligere enn i 2009.
Rapporten «Børn og unge i Danmark. Velfærd og trivsel 2022» ble utgitt i desember 2022, og her framgår det at:
«Flere føler seg ensomme, har lav livstilfredshet, dårlig selvvurdert helse eller opplyser at de har hatt en psykisk lidelse. Blant 15-åringene rapporterer flere om psykosomatiske symptomer, det vil si atferds- og trivselsproblemer.»
Rapporten bekreftet funn fra mange tidligere studier.
Vi har mer kontroll over tankene våre enn vi tror
Walczak påpeker at det «å kjenne mindre etter» ikke bør misforstås som at vi bare skal skru av kontakten med følelsene våre.
Vi skal heller ikke helt slutte å bruke hodet, sier hun. Men:
– Første skritt er å utfordre ideen om at vi ikke har kontroll over våre egne tanker, sier forskeren.
Hun har metakognitiv terapi – en terapiform der man øver seg på å gi tankene mindre oppmerksomhet – som spesialfelt.
– Alle har masse tanker som kommer inn i hodet vårt hele tiden. Det kan vi ikke styre. Det vi har kontroll over, er hvordan vi responderer på tankene. Gir vi dem mye eller lite oppmerksomhet, og hva slags oppmerksomhet får de, forklarer Walczak og gir et eksempel:
– De fleste kjenner følelsen av å ha vært på en fest der man har gjort noe litt pinlig, og når man våkner dagen etter, så overtar den dårlige samvittigheten helt: «Hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor gjorde jeg det?»
Eksempelet er uskyldig i seg selv, men hvis du igjen og igjen fanges i et tankemønster som dveler ved negativ grubling, selvbebreidelse og bekymringer, kan det være skadelig.
Bekymringer og negative tanker kan føre til lidelser
Metakognitive psykologer kaller – med et fint ord – tilstanden for det kognitive oppmerksomhetssyndromet (CAS).
Tilstanden kjennetegnes ved at man kan bruke timer på å vase hvileløst rundt i tankene sine hver dag, påpeker Walczak:
– Det kan gjøre folk nedbrutt, til og med føre til angst eller depresjon. For tanker er forbundet til følelsene og videre til atferd. Så et negativt tankemylder kan føre til en ond sirkel.
Kognitivt oppmerksomhetssyndrom (CAS)
CAS er en betegnelse for de strategiene som oppstår hos individet som respons på negative tanker.
Disse strategiene inkluderer gjentatt negativ tenkning, slik som bekymring eller grubling, sjekke-atferd (humørsjekk eller kroppsskanning), samt uhensiktsmessig atferd slik som isolering, tankeundertrykkelse eller jakt på bekreftelse.
Det finnes to former for metakognitive overbevisninger, nemlig positive og negative. Begge former kan være ugunstige.
De positive innebærer at personen betrakter bekymringer som noe bra og hensiktsmessig (da er det større sannsynlighet for at man fortsetter å bekymre seg).
De negative er å føle at man mangler kontroll over tankene sine eller at det er farlig å bekymre seg.
Kilde: Monika Anna Walczak
Ifølge Walczak er unge mennesker særlig utsatt for å bli fanget i den negative tankespiralen fordi man som ung er mer opptatt av hva andre mener:
– Det skaper et nytt sosialt press og mange sosiale krav. Det skjer så mange ting som de bruker enorm mye oppmerksomhet på. Man vil gjerne passe inn og bli likt.
– Det sosiale presset kan skape grobunn for et negativt tankemønster der man bruker masse energi på å vurdere hva man har sagt og hvordan man har sagt det, sier hun.
– Er det ikke for enkelt at man må lære å overse tankene sine?
– Det er faktisk ikke så enkelt. Vi har lært visse tankeprosesser over mange, mange år. Det er en læringsprosess. Hvis du kan lære noe, kan du også lære å ta i bruk en annen måte å tenke på.
– Kan det ikke være farlig å si til folk som kanskje har et traume de trenger å bearbeide, at de bare bør kjenne mindre etter?
– Jeg ser egentlig ikke en fare for det. Men vi må huske å respektere folks individuelle behov med hensyn til hvilken form for terapi de foretrekker. Noen trenger å komme dypt ned i et traume og behandle det med andre typer psykoterapi. Og det er helt greit. For andre fungerer ikke den terapiformen. Klienter er jo individer. Derfor er det ingen magisk terapiform som virker for alle. Det er ingen «quick fixes» eller mirakelkurer, dessverre.
– Men det er mer og mer som tyder på at metakognitiv terapi har en effekt, sier Walczak og henviser til en rekke studier.
Hvis du vil lese om et par konkrete eksempler på hvordan metakognitiv terapi fungerer, så finner du det i bunnen av denne artikkelen.
Et spørsmål om balanse
Mia Skytte O'Toole forsker på psykoterapi. Hun forteller at terapi først og fremst handler om å finne balanse i følelseslivet.
Metakognitiv terapi
Flere studier tyder på at metakognitiv terapi er effektiv, særlig i behandling av angst og depresjon, forteller Monika Anna Walczak.
Studier har kommet fram til at metakognitiv terapi er effektiv i behandling av angst, depresjon, sosial fobi, panikkangst, OCD og PTSD hos voksne.
Det har også blitt gjort forsøk på å tilpasse metakognitiv terapi til barn. Effekten av MKT til barn med generell angst og OCD er lovende, forteller Walczak og henviser til to av sine egne studier.
– Moderne psykologisk behandling handler ikke om bare å svøpe seg i sitt indre, men om å finne balansen, sier O'Toole.
Hun er førsteamanuensis ved Aarhus Universitet og forfatter av boken «Følelsernes kompas – om at kunne navigere i sit følelsesliv».
– Så til spørsmålet om man må kjenne mindre etter, er svaret: «Hvis det passer for deg.»
– Hvis man er utsatt for en urimelig sjef, venn eller lærer, er det viktig at man er i kontakt med sitt indre for i det hele tatt å kunne merke det urimelige og dermed å kunne sette en grense, sier O'Toole.
Ved angst og depresjon finnes det pasienter i hver sin ende av «kjenne-etter»-skalaen:
– Hvis man er ekstremt unnvikende overfor følelsene sine, får man problemer med å finne retning i livet. Men er man deprimert, handler det ofte om å ikke gjøre som man føler og ikke å ta temperaturen på seg selv til enhver tid, sier O'Toole.
Svend Aage Madsen, som er psykolog og forskningsleder ved Rigshospitalet, ser først og fremst «kjenne-etter»-problemet blant unge kvinner.
– De fleste gutter og unge menn har snarere det motsatte problemet, sier Madsen, som har forsket på menns mentale helse i 20 år.
En psykologisk revolusjon
Hvis vi ser stort på det, mener Mia Skytte O'Toole at det i dag finnes et problem med «overpsykologisering».
Psykologisering er 1 av 3 hovedårsaker til psykiske problemer hos unge
Et ekstremt fokus på diagnoser og psykologi – med andre ord «overpsykologisering» – blir framhevet som en hovedårsak til psykiske problemer i en bok fra Center for Ungdomsforskning ved Aalborg universitet, utgitt i 2022.
Boken «Mistrivsel i lyset af tempo, præstation og psykologisering – om ny udsathed i ungdomslivet» peker på tre hovedårsaker:
- Tempo: Alt går raskere i dag enn for bare 10, 20 og 30 år siden. Vi lever – med den tyske sosiologen Hartmut Rosas ord – i et samfunn preget av akselerasjon. Det gjelder teknologien og mediene. Men det gjelder også læringsmål på skolen, fokus på tidlige utdanningsvalg og så videre.
- Prestasjoner: Unge blir i økende grad målt, veid, testet og evaluert. Det skjer særlig i skoleverket og innen høyere utdannelse. Men også gjennom sosiale medier.
- Psykologisering: Det har skjedd en såkalt psykologisk revolusjon i samfunnet. Psykologien har blitt bredt tilgjengelig for alle. Vi bruker psykologens språk til å forstå problemene våre.
Forskere snakker faktisk om en «psykologisk revolusjon» i samfunnet (se faktaboksen).
Det vil si mer økt fokus på introspeksjon og diagnoser hvis man opplever motgang i livet. De er mange som vender blikket innover.
– 25 prosent av befolkningen vil oppleve å få panikkanfall en eller gang i livet. Men det er bare noen få dem som egentlig trenger behandling, påpeker O'Toole:
– Alle opplever svingninger i humør. Det er ikke noe farlig å oppleve en ukes tid der man ikke er på topp og søker inn i seg selv. Det er normalt og kanskje til og med hensiktsmessig.
– Hvis det gjør at man tenker at «det er noe galt med meg», har vi et problem. For det er en tung byrde.
For mennesker ligger ikke problemet i psyken, men i omgivelsene, påpeker O'Toole:
– Hvis man ikke har venner eller meningsfulle fellesskap, har det vanskelig på jobben og så videre, bør ikke fokus være på å tenke annerledes eller søke i seg selv etter svaret. Man må derfor spørre om det er behov for en psykolog eller pedagog.
Når trenger man en psykolog?
Men å snakke om overpsykologisering er et tveegget sverd, poengterer O'Toole:
– Det har jo også den omvendte effekten: At unge mennesker sier nei til behandling de helt klart trenger.
– Hvordan vet man egentlig om det er hjelp fra en psykolog man trenger?
– Først og fremst skal ingen tvinges til å gå til psykolog. Vi må huske på at det er mange veier til bedring. Men det er ikke farlig å prøve, selv om man ikke har en diagnose. Men hvis man har angst eller depresjon, vet vi at det kan hjelpe.
– Og hvordan vet man om man har det?
– Det er en rekke symptomer, og noe av det avgjørende er at man opplever en funksjonsreduksjon. Det vil si man ikke klarer skolen eller jobben, og man føler at symptomene er en stor belastning. Det kan være søvnproblemer, angstanfall eller nedstemthet. Hvis man opplever slike ting over tid, kan det være en god idé å snakke med fagfolk.
Professor: Unge bør vende seg mer mot samfunnet
I programmet «Deadline» på DR ble forfatter og professor Svend Brinkmann spurt om unge måtte kjenne mindre etter.
– Hvis man hele tiden går og undersøker seg selv og reflekterer over seg selv, så gjør man livet til et langt terapeutisk prosjekt. Og da finner man alt mulig som kanskje ville forsvinne av seg selv hvis man ikke ga det så mye oppmerksomhet.
– Det er selvfølgelig noen som skal kjenne mer etter enn de gjør. Men det er nok også mange som bør kjenne litt mindre etter i seg selv, var svaret fra Brinkmann, som er tilknyttet Aalborg universitet.
Men som Brinkmann også sa, så gjelder budskapet på ingen måte for alle:
– Alle budskap er farlige hvis de tolkes som den eneste sannheten. Hvis jeg sier «spis gulrøtter», så betyr ikke det at man må spise det hver dag og ingenting annet.
Løsningen for mange kan ofte være å oppsøke meningsfulle fellesskap, fortalte Brinkmann.
Eksempler på redskaper for metakognitiv terapi
I metakognitiv terapi utstyrer psykologen pasienten med en rekke redskaper som kan brukes for å unngå negative tankespiraler, forklarer Monika Anna Walczak:
Et eksempel er å utsette oppmerksomhet til negative tanker.
Du anerkjenner at tanken er der og lar den være. Hvis du virkelig må gi den oppmerksomhet, kan du gjøre det på et bestemt tidspunkt av dagen (for eksempel klokken 17.00) i maksimalt 15 minutter.
På sikt kan slike tanker komme sjeldnere.
En annen teknikk kalles avkoblet oppmerksomhet. Gjennom avkoblet oppmerksomhet lærer du å oppleve tankene på en annen og mer hjelpsom måte.
Avkoblet oppmerksomhet handler om å anerkjenne at visse tanker er negative. Samtidig øver du på å holde dem på avstand og unngå å respondere på dem.
Du trenger ikke å kontrollere, analysere eller handle ut fra tankene dine, men bare akseptere at de er der. Du lar dem så å si bare flyte gjennom hodet.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
