En ny studie viser at en bivirkning av antidepressiva, er at man blir mindre oppmerksom på hyggelige tilbakemeldinger fra omgivelsene.(Foto: Shutterstock)
Mange blir følelsesmessig sløve av antidepressiver. Nå vet forskerne hvorfor
Halvparten av dem som bruker vanlige antidepressiver, oppgir følelsesmessig sløvhet som bivirkning. Grunnen kan være at de blir mindre følsomme for belønning.
Over en kvart million nordmenn går på antidepressive midler.
Antidepressiver brukes både mot depresjon og angst.
Men en lei bivirkning er at mange føler seg følelsesmessig sløve eller flate. Om lag halvparten oppgir dette.
Ifølge Reseptregisteret tok 353.000 personer ut antidepressiver i 2020 i Norge. Tall for 2021 og 2022 finnes ikke, på grunn av en omlegging av registeret.
Såkalte SSRI-preparater er mest brukt mot depresjoner og angst i Norge og store deler av verden. Forkortelsen står for selektive serotonin reopptakshemmere. Målet med disse medisinene er å få mer serotonin til hjernen, og at det varer lenger. I tillegg til mot depresjon, brukes de også i behandlingene av ulike angstlidelser som tvangshandlinger, panikkangst og sosial angst.
De mest brukte antidepressivene påvirker nivået av et signalstoffet serotonin i hjernen. Dette er de såkalte SSRI-preparatene.
De virker ved å skaffe mer serotonin til hjernen, og at det varer lenger.
Signalstoffet serotonin spiller en viktig rolle i en rekke kognitive funksjoner som humør, hukommelse og søvn.
Serotonin er også kalt et velvære-stoff.
SSRI er førstevalg for legemiddelbehandling av mild til moderat depresjon når samtaleterapi alene ikke er nok.
Nå har forskere analysert et av disse medikamentene, som selges under navnet Cipralex. Escitalopram er virkestoffet.
I samme gruppe som den såkalte «lykkepillen»
Escitalopram er det mest brukte legemiddelet mot depresjon og angst både i Norge og store deler av verden.
– Derfor er det naturlig at denne studien har sett på følelsesavflatning, som er en vanlig bivirkningen hos brukere av nettopp escitalopram, sier Erik Sveberg Dietrichs til forskning.no.
Han er overlege ved Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet og førsteamanuensis ved UiT, Norges arktiske universitet.
Escitalopram er i samme gruppe legemidler som den såkalte lykkepillen – nemlig fluoksetin, forteller han. Den er kjent under navnet Prozac i USA.
Både fluoksetin og medikamentet escitalopram tilhører gruppen legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI).
Føler seg sløve og har det kjedelig
Annonse
En vanlig bivirkning av SSRI-medikamenter er sløvhet. Pasienter rapporterer at de kjeder seg følelsesmessig. De synes lite eller ingenting gir særlig glede lenger.
Antakelig opplever mellom 40 og 60 prosent av pasienter som bruker SSRI denne bivirkningen.
Hittil har de fleste studier på SSRI-preparater bare undersøkt kortvarig bruk. Men i praksis bruker mange deprimerte disse medisinene fast over lange perioder.
Påvirker en innlæringsmekanisme
Nå har forskere fra Danmark og England forsket mer på hva grunnen til bivirkningen kan være.
Forskere ved University of Cambridge samarbeidet med kolleger ved Universitetet i København. De har testet ut preparatene på frivillige friske deltakere, for å se hvordan hjernen deres påvirkes.
De fant få forskjeller mellom antidepressiva-gruppen og kontrollgruppen.
Men de fant en forskjell. De antidepressive medisinene påvirker en bestemt egenskap.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Neuropsychopharmacology.
– Følelsesavflatning og seksuell dysfunksjon – både hos menn og kvinner, er vanlige bivirkninger av SSRI-medikamenter, forklarer Erik Sveberg Dietrichs, overlege ved Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet og førsteamanuensis ved UiT.(Foto: Jan Fredrik Frantzen)
Svekket ikke hukommelsen
Forskerne fant ingen betydelige forskjeller mellom gruppene når det gjaldt rene forståelses-oppgaver. Som oppmerksomhet og hukommelse.
Det var heller ingen forskjeller i de fleste tester som hadde med kognitive funksjoner som involverte følelser.
Annonse
Men de fant altså en forskjell. Deltakerne som hadde fått antidepressiver, hadde redusert følsomhet for en form for læring.
Såkalt forsterket innlæring ble svekket. Egenskapen gjør at vi lærer fra omgivelsene.
Slik ble studien gjort
66 friske frivillige deltakerne tok piller, og ble testet etterpå. Testene målte hvor godt de presterte i kognitive oppgaver som har med hukommelse og læring å gjøre.
Halvparten av deltakerne fikk antidepressiva i form av escitalopram – som selges under navnet Cipralex. Det er kjent for å være et SSRI som er godt tolerert. Resten fikk placebo, sukkerpiller.
Alle tok piller i tre uker.
Så fylte de ut et spørreskjema, og ble testet i hvordan ut de fungerte i en rekke sammenhenger. Testene målte evnen til å ta beslutninger, utførende ferdigheter, læring, forsterket atferd, hemninger, osv.
Mindre følsom for belønning
Deltakerne som tok Cipralex, klarte i mindre grad å bruke positiv og negativ tilbakemelding som rettesnor for læringen.
Det tyder på at medisinen påvirker følsomheten deres for belønning og evnen deres til å respondere ut fra det.
Funnet kan også forklare en forskjell mellom gruppene som kom frem i spørreskjemaet, hvor de skulle rapportere selv om hvordan de hadde det.
Vanskelig å få orgasme
De som gikk på medisinen, hadde også mer problemer med å få orgasme når de hadde sex. Dette er også en kjent bivirkning som ofte meldes.
– Følelsesavflatning og seksuell dysfunksjon – både hos menn og kvinner, er vanlige bivirkninger av SSRI-medikamenter som escitalopram, forklarer ErikP Sveberg Dietrichs.
Disse medisinene er altså ikke lykkepiller, og brukes som en viktig del av behandlingen hos pasienter som lider av alvorlig depresjon eller angst.
– Nytteverdien av medisinene ved lettere depressive- og angstlidelser må alltid veies opp mot bivirkningene de gir, understreker Dietrichs.
Gjorde det svakere på forsterket læring
I forsøkene gjorde deltakerne som fikk antidepressiva det dårlig på forsterket læring . Det vil si det vi lærer fra tilbakemeldinger på våre handlinger fra omgivelsene.
Dette gjaldt i to oppgaver.
I den ene oppgaven skulle deltakerne velge mellom A eller B. Om de valgte A, fikk de en belønning i fire av fem tilfeller.
Hvis de valgte B, fikk de bare belønning en av fem ganger.
De ble ikke fortalt reglene på forhånd, men måtte skjønne det underveis.
I den andre oppgaven byttet forskerne om på reglene, og testet responsen.
Tar også bort noe av gleden
Annonse
– Følelsesmessig sløvhet er en del av måten medisinene virker. De tar bort noe av den følelsesmessige smerten deprimerte personer føler. Men dessverre ser det ut til at de også tar bort noe av gleden, sier professor Barbara Sahakian ved institutt for psykiatri ved Universitetet i Cambridge i en pressemelding.
Nå skal forskerne ta bilder av hjernen for å se om de kan finne ut mer om hvordan medisinene påvirker belønnings-læring.
