Det finnes mange studier på de positive effektene av samtaleterapi. Men veldig lite forskning på skadevirkningene, forteller Jørgen Flor.(Foto: Paal Audestad)
Mellom 5 og 10 prosent blir sykere etter å ha snakket med psykolog
Noen behandlingsformer gir større risiko for skade enn andre.
Når det har oppstått en stor krise, som en terrorhandling eller en ulykke, har det ofte vært praksis å samle dem som har vært involvert for å la dem snakke om hva de nettopp har opplevd. Gjerne i detalj.
En eller flere psykologer har styrt disse samtalene.
Dette kalles debriefing.
Men nye studier viser at denne formen for terapi faktisk øker risikoen for psykiske problemer, som posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Den reduserer den ikke.
Dette forteller psykologspesialist Jørgen Flor om i boka «Skadelige samtaler» som han har skrevet sammen med professor og psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair.
Hva er psykoterapi?
Psykoterapi er å bruke psykologiske metoder til å behandle psykiske lidelser og problemer. Behandlingen går ut på at terapeuten og pasienten snakker sammen. Målet er mentale forandringer som gir økt livskvalitet eller bedret psykisk helse.
Mellom 5 og 10 prosent blir dårligere
I en artikkelserie ser forskning.no nærmere på psykologifaget. Der har vi blant annet prøvd å finne ut hva forskere sier om effekten av psykoterapi.
I intervjuene er det stor enighet om at du generelt har større sjanse til å bli frisk eller bedre av en psykisk lidelse hvis du får psykoterapi.
Men hvor stor denne virkningen er, er fagfolkene slett ikke enige om.
Det vi kan slå fast, er at en del blir friske og mange blir friskere. Men ikke alle har nytte av å gå til psykolog.
– Mindre kjent er det at mellom 5 og 10 prosent faktisk blir dårligere i løpet av terapi, sier Flor.
I en serie artikler setter vi søkelyset på fagfeltet psykologi. Hvor godt virker det egentlig?
I denne serien stiller vi spørsmål rundt forskningen på psykoterapi. Flere forskere uttaler seg kritisk, og det er mye uenighet. Men forskerne er enige om en ting: Har du psykiske problemer, er det generelt større sjanser for å bli frisk dersom du går i terapi. Og får du behandling som du føler er bra for deg, er det ingen grunn til å slutte.
Det er et anslag som han og Kennair kommer til når de leser denne litteraturen. Dette er et svært vanskelig felt å oppsummere og tallfeste, mener Flor.
– Terapi virker
At noen blir dårligere, mener Jørgen Flor at det er for lite oppmerksomhet om, både i forskningen og blant terapeutene.
– Terapi virker. Det virker faktisk så godt at vi av og til skal være litt forsiktige med å bruke det, sier Flor til forskning.no.
Han trekker frem debriefing som eksempel på at en psykologisk metode kan skade mer enn den hjelper.
Likevel har dette i mange år vært en anerkjent måte å behandle personer som har opplevd store traumer på.
Det er helt naturlig at vi gjerne vil sette oss ned og dele våre opplevelser når vi har opplevd noe fælt, mener Flor.
– Men ut fra det vi i dag vet om hukommelse, er det best å ikke delta i en debriefing etter en ubehagelig opplevelse, sier han.
– Begynner du å fortelle i detalj om det du har opplevd, vil det styrke opplevelsen av det som har skjedd. Da vil du også huske den bedre. Og hovedproblemet med PTSD og traumer er jo at man husker ting man helst ikke skulle husket.
Ut fra dagens kunnskap om hukommelse, skal terapien gå i helt motsatt retning. Allerede i 2002 konkluderte en Cochrane-oppsummering med at debriefing ikke virket.
– Vi har altså lenge hatt empiri som viser at den som har opplevd noe fælt, bør sitte i ro og se an symptomene. Fagfolkene bør gi nøktern informasjon etter hendelsen. Pasienten bør sendes hjem med beskjed om å unngå for mye søvn. Vi vet nemlig at søvn forsterker minner, sier Flor.
Ubehagelig forskning
Jørgen Flor begynte å interessere seg for det som ofte kalles uønskede effekter av terapi da han skulle skrive hovedfagsoppgave i psykologi ved NTNU. Da intervjuet han et utvalg av psykologer. Det viste seg at de hadde lite bevissthet om at terapi også kan skade pasientene.
Da begynte han for alvor å interessere seg for uønskede effekter av terapi. Han gikk til forskningen. Der fant han ut at det finnes mange studier på de positive effektene av samtaleterapi. Men veldig lite forskning på skadevirkningene.
Flor mener at det ikke handler om at det er vanskeligere å forske på negative effekter enn på positive.
– Det som er vanskelig, er at det er ubehagelig for psykologer å forske på dette, sier han.
Lite bevissthet om bivirkninger
Innen psykoterapien finnes det ingen regulering overhodet, forteller Joar Øveraas Halvorsen.(Foto: Frode Nikolaisen)
Vi er jo veldig klar over at medisiner har bivirkninger. Og vi er veldig oppmerksomme på at vi må dokumentere at de ikke er direkte farlige før vi tar dem i bruk.
Annonse
Men at snakking kan skade, det er det lite bevissthet om.
Det mener Joar Øveraas Halvorsen, psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU.
– Det er relativt lite fokus på og bevissthet om skadelige effekter eller bivirkninger av psykoterapi. Ja, det finnes nok en del psykologer som er bevisst på dette, men oftere fremsettes jo psykoterapi som en behandlingsform som ikke har bivirkninger.
Kan gjøre hva du vil
Legemiddelfirmaene må dokumentere at medisinene har effekt og at de ikke er skadelige før de får tillatelse til å markedsføre dem.
Psykoterapi er ikke regulert på samme måte som forskning på legemidler.
Du kan heller ikke drive legemiddelforskning uten å rapportere uønskede effekter. Det kan du med psykoterapi. Her finnes det ingen krav om å registrere bivirkninger eller uheldige utfall.
– Innen psykoterapien finnes det ingen regulering overhodet. Det eneste som reguleres, er autorisasjonen min. Når jeg først har fått den, kan jeg gjøre nærmest det jeg finner for godt.
Den strenge reguleringen av medisiner mot fysiske sykdommer handler om historiske hendelser som har gjort at myndighetene har gått inn og regulert det, mener Halvorsen.
Det finnes også eksempler på praksis innen psykoterapi som burde ha bidratt til at behandlingen blir regulert, mener han.
Annonse
For noen tiår siden ble en rekke amerikanske pasienter og familiene deres påført traumer av terapeutene sine.
I psykologtimene «husket» pasientene plutselig spektakulære overgrep fra barndommen som de skulle ha fortrengt.
Ideen lakk snart ut av terapirommet og spredte seg raskt i samfunnet i både USA og Europa.
Plutselig visste vi at alle i prinsippet kunne ha opplevd grusomme ting, uten å huske noe. Og enda verre – vi kunne ha begått barbariske handlinger. Disse forestillingene fikk i noen tilfeller store konsekvenser. Dette kan du lese mer om i denne saken i vår psykologi-serie.
Som i den etter hvert beryktede Birgitte Tengs-saken. Her insisterte fetteren på at han ikke kunne huske å ha drept kusinen sin. Men etterforskerne fortalte at han kunne ha fortrengt det. Til slutt klarte de å overbevise gutten om at han måtte ha begått mordet, men så glemt hendelsen. Han ble dømt, men senere frikjent.
Jørgen Flor tror ikke at psykologer fortsatt driver med denne type terapi. Men han vet ikke.
– Det er jo noe av problemet i faget vårt. Du kan som terapeut sitte på et kontor bortgjemt et eller annet sted og drive med masse rare ting som ingen har innsyn i.
Flor er i alle fall sikker på at ideen om at det er viktig å avdekke ting som har skjedd og som man har glemt, fortsatt eksisterer som et ideal hos mange.
Men kan det ikke være lurt å snakke med noen om ubehagelige ting som har skjedd oss i livet?
– Nei, ikke alltid. Noen ganger kan det gjøre vondt verre. Å snakke om det på feil måte, med feil folk, med feil timing kan gjøre vondt verre. Det er mange gode grunner til å la være eller å avvente.
Negative tilbakemeldinger fra kolleger
Flor innrømmer at han har fått noen negative tilbakemeldinger fra kolleger fordi han har vært opptatt av negative effekter ved psykoterapi.
Annonse
– Det var faktisk noen kolleger som sa at det ikke er bra å skremme folk bort fra terapi. Det synes jeg er tåpelig. Jeg tror folk flest skjønner dette fordi det er så åpenbart. Vi tar jo medisin selv om de kan ha bivirkninger.
Han tror at fagfeltet ville ha vunnet mye på å snakke åpent om dette. Det ville ha økt troverdigheten til psykologifaget, tror Flor.
– En ny studie viser at alliansen mellom pasient og terapeut blir bedre om terapeuten snakker med pasienten om risiko og negative effekter. Det handler jo også om etikk. Og om juss. Jeg mener det er viktig å informere om risiko og bivirkning ved enhver behandling.
Pasientene må frigjøres
Vi kan ikke stole på at pasientene selv sier fra, mener Flor.
Pasienter som blir verre, slutter ikke i terapi. Om de ikke føler at de får hjelp, skylder de heller på seg selv, mener Flor.
– Vi må frigjøre pasientene våre, slik at de skjønner at noen terapier og noen terapeuter ikke funker for dem.
Rettelse 17/9-23 kl 11.30: Retter tittel fra «Mellom 5 og 10 prosent blir dårligere av å snakke med psykolog» til «Mellom 5 og 10 prosent blir dårligere etter å ha snakket med psykolog». Endrer også det første sitatet fra Flor fra «– Mindre kjent er det at mellom 5 og 10 prosent faktisk blir dårligere av terapi, sier Flor» til «– Mindre kjent er det at mellom 5 og 10 prosent faktisk blir dårligere i løpet av terapi, sier Flor.»
