Teorier i psykologien blir ofte til sannheter i kulturen vår. De kan fortsette å leve videre selv lenge etter at vitenskapen har vist at de ikke stemmer, forteller Svein Magnussen.(Foto: Nora Skjerdingstad)
Sexfantasier og satanist-panikk: – Noen psykologiske teorier bygger mer på naiv tro og folklore enn på vitenskap
Hvorfor lever psykologiske teorier videre etter at de har blitt avvist av vitenskapen?
I denne serien stiller vi spørsmål rundt forskningen på psykoterapi. Flere forskere uttaler seg kritisk, og det er mye uenighet. Men forskerne er enige om en ting: Har du psykiske problemer, er det generelt større sjanser for å bli frisk dersom du går i terapi. Og får du behandling som du føler er bra for deg, er det ingen grunn til å slutte.
Mange ideer og teorier fra psykologien er blitt en del av
dagligspråket. En del av hvordan vi tenker om oss selv.
Men hva når disse ideene viser seg å være dårlig funderte?
Noen av de psykologiske teoriene som har spredt seg og blitt
til sannheter i kulturen vår, bygger mer på naiv tro og psykologisk folklore
enn på vitenskap, mener Svein Magnussen.
Da kan de lede oss på ville veier.
Magnussen er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste eksperter på vitnepsykologi.
Fortrengte minner
En idé som har fått store konsekvenser i samfunnet, er teorien
om fortrengte minner.
Som mange ideer innen psykologien, kan den spores tilbake
til Freud, psykoanalysens far.
I sin bok «Drømmetydning» fra 1899 skrev den østerrikske psykoterapeuten
at vi mennesker fortrenger forbudte tidlige fantasier.
Som vanlig handler det om sex.
Fantasier forvist til underbevisstheten
– Freud har for eksempel en idé om at små gutter er erotisk
tiltrukket av mora si, sier Magnussen.
– Så skjønner guttene at dette er forbudt og vil få sosiale
konsekvenser. Og så fortrenger de disse forbudte fantasiene.
Freud mente at drømmene ved en eller annen ubevisst prosess
ble forvist til underbevisstheten, en del av sinnet som vi ikke normalt har
tilgang til. Ideen har vært debattert siden den gang.
Men på 1980-tallet skjer det noe rart.
Fantasier blir til reelle minner
– Plutselig er det ikke lenger snakk om fantasier, men
faktiske erfaringer, sier Magnussen.
Annonse
Han mener startskuddet for denne nye ideen gikk med et
foredrag av psykologen Judith Herman i 1980. Hun argumenterte:
Hvis minnene våre er vonde og traumatiske nok, kan de rett
og slett bli fortrengt, slik at vi ikke aner at de er der.
Seksuelle overgrep
Ideen om fortrengte minner sammenfalt med et viktig skifte
i samfunnet. Rundt dette tidspunktet hadde det endelig vokst fram en bevissthet
om at mange barn har opplevd seksuelt misbruk.
Og det var typisk slike minner psykologene trodde ble
fortrengt til underbevisstheten.
Men terapeutene mente opplevelsene likevel tøt til overflaten, i
form av en rekke ulike psykiske og fysiske plager.
Behandlingen gikk ut på å hente minnene fram igjen ved hjelp av
psykoterapi. Gjerne i form av teknikker som hypnose, psykodrama eller
drømmetydning.
Hva er psykoterapi?
Psykoterapi er å bruke psykologiske metoder til å behandle psykiske lidelser og problemer. Behandlingen går ut på at terapeuten og pasienten snakker sammen. Målet er mentale forandringer som gir økt livskvalitet eller bedret psykisk helse.
– Ideen dukket opp fra intet og spredte seg som ild i tørt gress, sier Magnussen.
I USA spesialiserte mange psykoterapeuter seg på å hente
fram fortrengte minner om overgrep, og snart begynte historiene å florere både i terapirommene og i mediene.
De framkalte minnene var ofte svært
detaljerte og klare. Og skrekkelige.
Det handlet ofte ikke bare om misbruk, men om marerittaktige
hendelser med satanistiske ofringer, tortur og rituelle overgrep.
Annonse
Hekseprosesser
Dette utviklet seg til en moralsk panikk med tusenvis av påståtte
tilfeller av satanisme og organisert misbruk. Familier ble revet i stykker av
anklager og mistro.
Fenomenet spredte seg også til andre land. Fagfolk argumenterte for at de fortrengte minnene kunne være så uutholdelige at pasientens personlighet splittet seg i mange deler.
– Det var en farsott på 90-tallet, nærmest som
hekseprosesser, sier Magnussen.
Men det vokste samtidig fram en stor skepsis, særlig hos
forskerne som nettopp studerer hvordan hukommelsen virker.
– Stemmer ikke
Det er selvfølgelig svært viktig å ta meldinger om overgrep
på alvor. Ofte kan det være vanskelig å komme fram med slik informasjon, og
tradisjonelt ble ofrene gjerne mistrodd.
Likevel er det grunn til å være skeptisk til krystallklare
minner som plutselig dukker opp, gjerne i en situasjon hvor man nettopp graver etter slike
erindringer.
– Det stemmer jo ikke med noen empiri, sier Magnussen.
Ideene om fortrengte minner var ikke tuftet på forskning og
vitenskapelig dokumentasjon, mener Magnussen.
– Det var basert på psykologenes fortolkning av hva som
skjer i terapirommet.
– All forskning viser jo at du tvert imot har en særlig god
hukommelse om ubehagelige, dramatiske og traumatiske minner.
Studier av krigsveteraner og ofre for tortur, terrorangrep
og overgrep viser at traumatiske minner sitter godt og at vonde opplevelser
huskes bedre enn hverdagslige hendelser, skriver de.
– Det er ikke nødvendigvis slik at man går og tenker på
slike minner hele tiden, men dersom man blir spurt, vet man at de er der,
ifølge Magnussen.
Han forteller at det for eksempel er gjort studier blant
personer med bekreftede overgrep i barndommen. Når de blir spurt om ulike barndomshendelser
i voksen alder, så husker de aller fleste overgrepene.
Falske minner
Magnussen mener det ofte var helt andre forklaringer på minnene
som ble framkalt i terapirommene.
– I mange tilfeller var det nok snakk om falske minner, sier
han.
Forskning har vist at hukommelsen vår lar seg kna og endre i
ettertid. Det er ikke så vanskelig å få mennesker til å huske hendelser som
aldri har skjedd.
Noen av metodene som ble brukt for å hente fram glemte
minner, er spesielt effektive for å skape slike falske minner.
Kan glemme og huske igjen på vanlig måte
Selv i tilfeller der virkelige minner faktisk dukker opp
senere, finnes det andre forklaringer enn ubevisst fortrengning.
I noen tilfeller kan barn for eksempel ha opplevd hendelser
som de den gangen ikke skjønte var overgrep. Når minnet tilfeldig dukker opp
senere i livet, ser personen saken med voksne øyne og innser at det var snakk
om overgrep.
Annonse
Det er også naturlig å glemme detaljer eller å bevisst
prøve å glemme deler av vonde hendelser.
Ideen lever videre
En oppsummering av forskning fra 2021 konkluderer med at det mangler
vitenskapelig dokumentasjon for at ubevisst fortrengte minner finnes.
Men til tross for dette, lever ideen stadig videre blant
både psykologer og folk flest, skriver forfatterne i en annen artikkel.
Magnussen bekrefter at dette også gjelder i Norge.
Han og kollegaene har gjort flere spørreundersøkelser blant norske
psykologer. I 2012 og 2015 mente nesten halvparten at fortrengte minner
eksisterte. Det samme viser internasjonale oversiktsstudier.
Noen forskere, som Chris Brewin fra University College London, mener slike undersøkelser gir et
misvisende bilde. Det er fordi mange terapeuter i dag har en annen forståelse av hva
fortrengning betyr og mange er enige om at man ikke skal bruke
fantasifremmende teknikker for å framkalle glemte minner.
Andre forskere argumenterer imidlertid for at mye av den
gamle forståelsen fortsatt henger igjen.
Vi vet ikke om folk lyger
Magnussen mener slik tro på dårlig funderte ideer kan få uheldige
konsekvenser, blant annet innen rettssystemet, som er hans eget fagfelt.
Han forteller for eksempel at både dommere og sakkyndige i
rettssaker har trodd på teorier om at adferden vår viser om vi lyger eller
snakker sant.
– Det er en lang tradisjon med naive psykologiske teorier om
at løgnere opptrer på bestemte måter. At de er unnvikende i blikket og urolige
i kroppen.
– Men det er bare tull. Vi har 50 år med forskning som viser
at det ikke stemmer. Det foreligger ingen pålitelige ikke-verbale atferdstegn
på løgn og bedrag.
Oppførsel sier lite om troverdighet
Likevel lever slike ideer videre og påvirker trolig
avgjørelsene våre.
En norsk studie undersøkte for eksempel hvordan
politietterforskere oppfattet et vitneutsagn fra et voldtektsoffer. Det viste
seg at de vurderte offeret som mer troverdig dersom hun uttrykte de forventede
følelsene, som sorg og fortvilelse.
Samtidig viser andre studier at det slett ikke er slik at
voldtektsofre oppfører seg på spesielle måter under avhør.
– Det er ingen sammenheng mellom hvordan du framtrer og hva
som faktisk har skjedd, sier Magnussen.
– Vi har ideer om hvordan du skal framtre som ikke stemmer
med virkeligheten.
Trøbbel i rettssaker
Også ideen om fortrengning har ført til problemer, ifølge
Magnussen.
– Politiet får fortsatt inn anmeldelser fra folk som husker
noe de skal ha blitt utsatt for da de var ett år gamle. Det er helt meningsløst,
sier han.
Ideen om fortrengte minner spilte også en betydningsfull
rolle i den sterkt kritiserte Birgitte Tengs-etterforskningen.
Den mistenkte fetteren holdt på at han ikke kunne huske å ha
drept kusinen sin. Men etterforskerne forklarte at hjernen kunne forme en
barriere mot vonde minner.
– De tilbyr som forklaring at du kan jo ha fortrengt det,
sier Magnussen.
Til slutt ble fetteren overbevist om at det var dette som
måtte ha skjedd og avla en tilståelse som senere viste seg å være falsk. I dag
er en annen mann dømt for drapet som fetteren ble beskyldt for. Mannen har anket dommen.
Terapi kan også skade
Jørgen Flor er psykologspesialist og forfatter av boka
«Skadelige samtaler».
Han mener det er viktig å være klar over at terapi kan ha
sterk virkning, også i negativ retning. Da kan man skade i stedet for å hjelpe,
for eksempel i forsøk på å framkalle glemte minner.
– Jeg tenker at hvis du har glemt seksuelle overgrep, så er
det jo fint. Det er ingen grunn til å hoste det opp igjen hvis man
ikke har plager eller symptomer.