Statistikken er tydelig. Data over psykiske diagnoser viser at kvinner lider av både av angst, depresjon og stress i mye større grad enn menn.

Men blir menns psykiske problemer fanget opp?

Det setter Sven Aage Madsen spørsmålstegn ved.

Han er psykologspesialist og forskningsleder ved Rigshospitalet i Danmark. Nylig var han i Oslo og holdt et foredrag om temaet på et seminar, i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Noe som ikke stemmer

Det er noe som ikke stemmer, mener Madsen.

Tre ganger så mange menn som kvinner tar sitt eget liv.

Dobbelt så mange menn er alkoholmisbrukere.

De aller fleste spillavhengige er menn.

Når langt flere kvinner enn menn lider av depresjon, så speiler det kun hvem som blir diagnostiserte. Det speiler ikke hvor mange som lider, mener Madsen.

Han tror store mørketall skyldes at helsevesen og forskere ikke klarer å finne mennene som sliter.

Stiller feil spørsmål

Mye kan skyldes at de spør feil.

Når depresjon skal utredes, lyder ofte spørsmålet som blir stilt pasienten: «Hvordan føler du deg?»

Men forskere har også gjort undersøkelser der de har stilt andre spørsmål. Da spør de ikke om følelser, men om konkrete symptomer på depresjon.

For eksempel: «Hvor ofte har du fått hjertebank når telefonen ringer?»

Eller: «Hvor ofte har du sittet ved skrivebordet ditt og ikke visst hva du skal gjøre?»

– Når vi spør mer konkret, finner vi at det ikke er så stor forskjell mellom kvinner og menns psykiske helse, forteller Madsen.

Selvmord på Gotland

Helsepersonell og forskere må altså bruke andre spørsmål om de skal finne menn som sliter.

En undersøkelse gjort i Sverige for en del år siden ga Madsen en bekreftelse på dette.

På den svenske øya Gotland var det på 1980-tallet en litt forhøyet forekomst av selvmord, både blant menn og kvinner.

De svenske helsemyndighetene mente at den viktigste årsaken var depresjon. De satte derfor i gang med å videreutdanne allmennleger for å gjøre dem bedre på å oppdage og diagnostisere depresjon hos pasientene.

Det ble en suksess. Men bare delvis suksess, forteller Madsen.

Antallet selvmord blant kvinner falt med 60 prosent.

Men det skjedde ikke noen endring i selvmord blant menn.

Menn like deprimerte

De skalaene for depresjon som ble brukt av leger på Gotland, og som også er vanlig å bruke i allmennpraksis andre steder, vektet følelser framfor atferd.

To svenske forskere var interessert i hvordan det ville slå ut om de laget en ny skala for depresjon. En måleskala som hadde mer konkrete spørsmål og som la vekt på endringer i atferd.

Det viste seg at den nye skalaen mye bedre fanget opp signaler som utagerende atferd, lav impulskontroll og alkoholisme.

Forskerne konkluderte i studien med at menn er like ofte deprimert som kvinner, men at de er det på forskjellig måte fra kvinner.

Hanskes med problemene alene

En studie fra Gøteborg viser at langt færre menn enn kvinner selv ser at de har behov for hjelp, når de har symptomer på depresjon og angst.

Denne studien skrev forskning.no om nylig.

Færre menn søker også behandling, viste denne studien. Og når de først søker hjelp, er det flere menn enn kvinner som er misfornøyd med hjelpen de får.

Alle disse hindrene gjør at mange menn ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet.

Det kan gjøre at de i stedet forsøker å hanskes med problemene på egen hånd. For eksempel gjennom misbruk av alkohol eller andre rusmidler.

I verste fall kan ubehandlet psykisk sykdom lede til selvmord.

Flere søker hjelp

Den australske forskeren og psykologen Zac Seidler fortalte på seminaret om egen og andres forskning på selvmord blant menn.

I den vestlige verden står menn for over 75 prosent av alle selvmord.

I Australia, hvor han selv jobber, er antallet menn som velger å avslutte sitt eget liv økende.

Dette til tross for at det er flere menn som søker hjelp nå enn før, forteller Seidler.

– Vi hører ofte familie og venner si at et selvmord kommer «ut av det blå». Men i virkeligheten viser forskningen at mange av dem som tar livet sitt, har søkt hjelp i løpet av det siste året.

Men menn dropper ofte raskt ut av behandlingen de får. De føler at den ikke nytter, fortalte Seidler.

Nesten halvparten av mennene som fikk tilgang til terapi, kom ikke tilbake etter den første time. Det viser en ny studie som Seidler selv har ledet.

Hovedårsaken forskerne fant var at pasienten følte at han ikke fikk en god relasjon til terapeuten.

Sammensatte problemer

Det må ofte en krise til for at menn skal be om hjelp, ifølge Seidler.

Dette ser han ofte når han selv tar imot pasienter til behandling. Problemene menn har når de kommer er ofte svært sammensatte. Det skyldes at de har båret på traumer over lang tid.

Dette gjør behandling veldig vanskelig, mener psykologspesialisten.

– Mennene har forventninger når de først går til behandling, nettopp fordi de har ventet så lenge.

– Vi har unike muligheter til å hjelpe disse mennene når de søker seg til behandling. Men denne muligheten glipper ofte raskt, sier Seidler.

– De kommer ikke tilbake, fordi de ikke har tro på at behandlingen kan hjelpe dem.

Mange angrer på at de åpnet seg

Ofte sies det om menn at de må lære å åpne opp. At de må bli bedre til å snakke om følelsene og problemene sine.

Men mange menn angrer i ettertid på at de har åpnet seg for andre, viser forskningen til Seidler.

De opplevde at de ikke ble tatt på alvor. De følte at de mistet respekten og de følte seg ydmyket.

– Er vi som medborgere, klinikere, venner og familie klare til å lytte til dem når vi ber dem om å åpne seg? spør han.

– Helsevesenet har et stort ansvar i å klare å tilpasse seg menn bedre. Vi må se på systemet og tjenestene, og være åpne på at det kanskje er vi som må forandre oss, ikke disse mennene.

Ikke nok å bare snakke

Stian Sørheim Espevoll er kommunepsykolog i Øygarden kommune. Han sa til forskning.no nylig at han mener det er et stort behov for å tenke annerledes, om psykologer skal nå flere menn.

– Studier viser at terapi kan ha en mer praktisk tilnærming, som å møtes i grupper, være ute i naturen og bruke kroppen. Det kan være mulig å drive terapi som ikke bare handler om å snakke, mener han.

Et likestillingsspørsmål

Bjørn Erik Thon er likestillings- og diskrimineringsombud i Norge.

Det var han og kolleger som arrangerte seminaret denne uka, hvor både forskere og praktikere ble stilt spørsmålet: Hvordan få gutter og menn som sliter psykisk til å søke hjelp?

Ombudet mener at menns underforbruk av psykiske helsetjenester er et likestillingsspørsmål. Heldigvis tyder samfunnsdebatten på at flere har fått forståelse for menns situasjon, mener Thon.

– NRK-serier som «Rådebank» og «Mannefall» har gjort mye for å rette søkelyset på menns psykiske helse og det mest dramatiske av alt, selvmord. Det er nå også mer anerkjent at menn har likestillingsutfordringer, sier han.

– Det ser vi jo blant annet ved at det nå er satt ned et eget Mannsutvalg. Dette utvalget skal også se på psykisk helse.

– Vi som ombud kommer også til å jobbe videre med dette feltet. Vi vil gi innspill og jobbe tett sammen med Mannsutvalget om disse spørsmålene.

Prosjekter er i gang

Thon mener det er mye vi kan gjøre.

På seminaret ble det presentert prosjekter som jobber spesielt med å fange opp menn og hjelpe menn. Det var eksempler både fra Bergen kommune og Trondheim kommune.

– Dette er eksempler vi må lære av. Men det er fortsatt en vei å gå.

– Helsevesenet må bli bedre til å møte menn i krise, sier Thon.

LES OGSÅ

Dystre selvmords­tall på manns­utvalgets bord