Høna som legger eggene du spiser til frokost, stammer fra den røde jungelhøna. Den tripper fortsatt rundt i skogen i Thailand og på Bali. 

Selv om verpehøna ser veldig annerledes ut, er den på mange måter en rød jungelhøne i hodet sitt, ifølge Animalia.

Jungelhøna har blitt dagens høne gjennom avl. 

Før var avl enkelt. Bøndene så hvilke høner som ga flest egg eller fetest kyllinger og hvilke griser som ga mest kjøtt. Disse dyrene fikk pare seg og få unger. 

I dag har avl av husdyr blitt vitenskap. 

Fra 900 gram til 4 kilo

Kyllingene har blitt avlet til å vokse superfort. På noen få uker får de store bryst og lår. 

Forskere ved Alberta College i Canada har undersøkt utviklingen. 

De sammenlignet tre raser. To har ikke vært avlet på siden 1957 og 1978. Den tredje er Ross 308, som er den vanligste slaktekyllingen i Norge. 

Det er ikke stor forskjell når kyllingene kommer ut av egget. Men etter 28 dager veide Ross 1,4 kilo. Det er over én kilo mer enn 1957-kyllingen. 

Etter 56 dager veide 1957-kyllingen 900 gram, mens Ross veide 4,2 kilo. Forskjellen er 3,3 kilo. 

Får dårlige bein og blodsirkulasjon

I Norge blir Ross slaktet etter omtrent 34 dager. Da veier den 2,1 kilo, ifølge kyllingprodusenten Nortura. 

Kyllingene vokser så fort at de må slaktes tidlig. Veksten gir dem problemer med beina og blodsirkulasjonen. 

Ross 308 er et eksempel på at avl har ført til at kyllingen ikke kan leve slik en kylling skal, mener Rådet for dyreetikk. 

Avl har blitt vitenskap

I dag foregår avl med avansert teknologi, DNA-analyser og store mengder data. 

Slik kan de nasjonale avlsorganisasjonene velge ut dyr som har ønskelige egenskaper. 

– I dag er vi mye mer presise når vi velger ut hvilke dyr som skal bli foreldre, forteller Olav Eik-Nes, administrerende direktør i Norsvin. 

De beste avlsdyrene blir inseminert eller tømt for sæd, som blir sendt rundt i landet.

Noen få bønder driver avlsarbeid selv, men det meste av svinekjøttet du får kjøpt, kommer fra Norsvins purker.

Fra fire til 40 egenskaper

Tidligere ble grisene plukket ut på bakgrunn av vekst, fôrforbruk, kjøttprosent og kvalitet. I dag vurderer Norsvin 40 egenskaper, både i genene og utseendet.

– Vi utvikler hele dyret, sier Eik-Nes.

De har fjernet sykdom og skabb. Nå jobber de med å avle bort leddproblemer og stress i slaktebilen. 

– Vi bygger en robust gris som kan tåle aggresjon og stress under transporten, sier Eik-Nes.

Men fortsatt gjennom å velge ut. Genredigering er ikke lov verken i Norge eller EU.

Den beste moren

Purkas morsegenskaper er viktig i avl. Norsvin teller spenene. De teller antall unger som blir født levende og overlever. Grisungene blir veid for å se hvor mye melk de får av mora. 

Dagens purker er avlet større og lengre. De får flere unger.

Det har ført til at fødebingene har blitt for trange, ifølge professor Inger-Lise Andersen på NMBU. 

Hun mener det er positive sider ved avlen.

– Men det er klart at størrelsen på kullene har vært viktigst, for inntjeningen ligger i antallet avvente unger per purke, sier hun til forskning.no.

Får ikke tak i melka

De store kullene gjør at ikke alle grisungene får tilgang på melk fra mora, ifølge Andersen. Purkene får i snitt 16 unger, men ofte flere. De har mellom 14 og 16 spener.

- Men ikke alle spenene er like tilgjengelige. Det er avlet fram så store purker at det ofte er for stor avstand mellom de to rekkene med spener. Den øverste kan være for høyt opp for ungene, og den nederste kan ligge gjemt mot gulvet kort tid etter fødselen, sier Andersen.

Olav Eik-Nes avviser at det blir født flere grisunger enn moren har spener.

– Vår strategi har vært at økte kull skal være knyttet til antallet spener. Så vi har økt antallet spener fra 12 til et gjennomsnitt på 17-18 spener. I dag har så å si alle grisungene tilgang til en spene, sier han.

– Dyrevelferd må med i avlsarbeidet

Rådet for dyreetikk mener det bør stilles krav om at avl skjer med hensyn til dyrevelferd. I en uttalelse peker de på at rask vekst og store kull kan gi svekket helse og at flere gris dør.

Olav Eik-Nes mener dette ikke er et problem. 

– Vi er opptatt av objektive vurderinger, ikke subjektive. Nå har vi ei purke som har god appetitt, tar vare på smågrisene sine, kommer raskt i brunst på nytt slik at den kan ta et nytt kull unger. Hvis dagens purke hadde hatt dårlig velferd, så hadde den ikke kommet i brunst.

– Dessuten går dødeligheten ned samtidig som effektiviteten på purkene går opp, sier Eik-Nes.

Han mener at purkene hadde det verre før. 

– Jeg har jobbet i Norsvin siden 1980-tallet og har vært med på endringene i dyrevelferden. Den gang sto purkene fiksert med kjetting rundt halsen. De fikk ikke så mange grisunger og var ikke flinke med dem. Dyrene hadde sår og dårligere helse. I dag er både effektiviteten og dyrevelferden bedre, sier Eik-Nes.

Kjøttkvaliteten har minst verdi

De norske purkene føder hvert år 1,5 millioner grisunger, som blir slaktet etter fem-seks måneder.

Ifølge Norsvin har avlen vært mest vellykket på vekst og forbruk av fôr. Deretter kommer dyrenes helse.

Det forbrukeren merker - kvaliteten på kjøttet - har lavest verdi i avlen.

– Problemet er at forbrukeren ikke er villig til å betale for kvaliteten. Hvis vi legger for stor vekt på kjøttkvalitet, får du en gris som bruker mer fôr for å vokse en kilo kjøtt, og mer fôr er negativt for klimaet. Vi utvikler en gris som gir kjøtt som er sunt, smaker godt, er billig, men også effektivt å produsere, sier Eik-Nes.

Har fortsatt instinktene

Den langvarige, målrettede avlen har ikke tatt knekken på dyrenes naturlige instinkter.

Dagens høner og kyllinger, som aldri har vært utendørs, er fortsatt redde for rovdyr. De gjemmer seg så godt de kan og vagler seg høyt oppe.

Om verpehønene ikke får vagle seg, blir de frustrerte og urolige, skriver Animalia.

Hønene i moderne hønsehus har samme adferdsbehov som hønene i jungelen.

– For grisene er det redebygging når de føder, et sterkt sosialt behov, utforsking og lek. Grisens behov for å rote i jorda lar seg ikke avle bort, for opprinnelig brukte den 80 prosent av tiden på å lete etter mat, sier Inger Lise Andersen fra NMBU. 

Lov om dyrevelferd regulerer avl. Blant annet skal ikke avl minske dyrenes mulighet til naturlig adferd. 

Derfor må de som har høns, sette inn vagler og reder.  Grisebønder må sørge for halm, slik at grisene får rote og purkene får bygget reir.  

– Det er heldigvis vanskelig å avle bort grunnleggende adferdsbehov. For det gjør at vi må ta hensyn til de ulike artenes behov. Hvis vi ikke er flinke nok til å gi dyrene det miljøet de trenger, får vi negative effekter som halebiting, stress og store dødstall, sier Andersen.

Olav Eik-Nes er enig i at dyrenes behov fra naturens side ikke kan avles vekk.  

– Vi kombinerer og utvikler morsinstinktet, men produsentene må også tilpasse seg. Halm og strø til reirbygging har skapt diskusjoner, men jeg tror vi bare må akseptere det, sier Eik-Nes.

Alle artiklene i serien:
Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet

Spiser vi syke dyr?

Ekspertene er uenige:
7 konflikter innen norsk husdyrhold

Kan husdyr leve ut sin naturlige atferd, som loven sier de skal?

Det er forbudt å
skade husdyr, unntatt
når det er lovlig

Kan vi smake på kjøttet om dyret ikke har hatt det bra?

Vi snakker for lite om hvordan sauen har det, ifølge forskere

Folk tror at melkekua har det så bra. Er det sånn?

Astrid vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det bra – hvor mye mer koster det?

Hvorfor bor bare 1 prosent av
norske griser ute?

Her er tipsene til deg som vil spise kjøtt fra dyr som har hatt det best mulig

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Ny dyrevernsmelding: Dyr i Norge hadde hatt det bedre uten, ifølge forsker

Disse norske hønene går sultne
en stor del av livet

Dette er dyrene vi kaster, men som kunne blitt mat

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på