tag

Vi gjødsler jorder med mikroplast

Det er ikke bare havet som stadig blir fylt med mikroplast. Også landbruksjorda inneholder forurensende plastbiter, fra gjødsling med kloakkslam. Men hvor farlig er det og hva vi kan gjøre med det?

Det blir mye epler i år

Også plommene ser lovende ut. Men dårlige utsikter for pærer og moreller.

Variert sommervær gir gode bær – men fjorårets tørke kan ha påvirket multene

Årets varierte sommervær med sol og regn om hverandre kan gi gode bærsesonger. Men fjorårets tørke kan ha hatt gitt multene dårlige kår.

UTVALGTE STILLINGER:

Erfarne bønder hjelper nybegynnere i ny mentorordning

Mentorer kan være til støtte og inspirasjon for unge bønder. Å lære bort sunt bondevett blir nå en post på statsbudsjettet.

Derfor kan nykål regnes som supermat

– Kål er som en sammensatt næringspakke, sier forsker. Målet er å få flere nordmenn til å spise kål.

Satellitter og droner skal ruste norsk landbruk for framtiden

Norske forskere jobber nå for å utvikle teknologi og digitale løsninger som kan hjelpe bønder å tilpasse seg et klima i endring.

Stadig fleire vil ha ein bit av den norske utmarka. Men er det plass til alle?

Det er dei som vil bruke marka til beite, som ofte blir taparen, meiner forskar. Han undersøkjer no kvifor nokon lykkast med eit godt samarbeid, medan andre kranglar.

Regnskogen i Brasil hugges fortsatt ned og gjøres om til beitemark. Hvorfor er det så vanskelig å stanse det?

Brasilianske bønder hugger fortsatt ned regnskog for å lage beitemark til kveg. Men hvorfor gjør de det når det er mye mer penger å tjene på annet jordbruk? Våre journalister dro til Brasil for å prøve å finne svar.

Norsk mathvete: Slik gikk vi fra å være helt avhengig av import til å bli nesten selvforsynt

I løpet av 30 år har Norge gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Hvordan ble dette mulig?

Denne lille gnageren kan rasere plener og beitemarker

For noen år siden ble flere øyer på ytre Helgeland invadert av tusenvis av vånd som pløyde seg gjennom landskapet og spiste opp planterøttene på innmarka. Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget kan begrenses.

Nyetablerte sentre skal bedre matsikkerheten i Kenya og Tanzania

Med smarttelefoner og sosiale medier får bøndene råd for å tilpasse seg et klima i endring.

Tang, tare og rekeskall er gull verdt for hagen din

Tang og tare fungerer utmerket som gratis og miljøvennlig plantegjødsel, ifølge forsker. Hvis du ikke bor ved sjøen, gjør rekeskall og matrester samme nytten.

Godt brød med moderne hvetesorter

Kornet fra de norske, foredlede hvetesortene Mirakel og Seniorita gir gode brød i moderne bakerier. Nå viser forskning at sortene også gir flotte surdeigsbrød med håndverksbakst.

Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt

Kystlyngheiene i Norge er i økende grad utsatt for ekstremtørke, spesielt på vinterstid. For å unngå store vegetasjonsbranner er det viktig at utsatte områder skjøttes på en god måte.

Ny studie sår tvil om opprinnelsen til de danske bronsealderkvinnene

Landbruk har kanskje påvirket målinger som viste at Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen ikke var danske.

Slik kan du påvirke dyrevelferden

Selv om du sikkert er tilhenger av god dyrevelferd, er det ikke like sikkert at er du villig til å bidra til den. For det er dine valg i matbutikken som avgjør hvor godt husdyrene skal ha det.

Det er mulig å lagre mye mer CO2 i jord

Ved å tenke nytt om dyrking, kan mye mer CO2 bli lagret i norsk jord. Nå er karbonlagring i landbruksjord blitt et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge.

Når jorda tiner, lekker det mer plantevernmidler ut i vannet

I verste fall kan det føre til forurensning av grunnvann og drikkevann.

Svensk forsker: Det er ikke religion og våpen som fører til krig, men mangel på energi, mat og vann

Utviklingen av landbruket er en forutsetning for fred og frihet, sier forsker.

Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig

KRONIKK: Påstanden om at karbonbindingen i jord i gress- og beitemark oppveier for klimagassutslippene fra drøvtyggere vitner om manglende kunnskap.

Denne traktoren kan lades opp med solcellepaneler på låvetaket

Norges første el-traktor kjører rundt på Toten med flere små traktorroboter på slep. Kan dette være det første steget mot et mer klimavennlig jordbruk?

Nyoppstartede bedrifter på bygda trenger mer drahjelp

De har lidenskapen, men har ofte for liten tid og penger. Det er hovedproblemet for de som vil starte bedrifter på bygda.

Slike planter kan gi bedre jordkvalitet og mindre klimautslipp

Raigras i kornåkeren gir bedre ugraskontroll, bedre jordkvalitet og beskytter jorda mot erosjon. Planten kan dessuten bidra til å redusere klimagassutslipp fra landbruk.

Tur- og fjellfolk i skogforskernes tjeneste

Takket være frivillige folkeforskere vet de ordentlige forskerne nå mer om tregrenser og skoggrenser i nesten hele Norge.

Økologisk landbruk er ikke verre for klima og miljø

KRONIKK: Det er feil å konkludere at økologisk landbruk er verre for klima og miljø basert på at høye avlinger fører til mindre avskoging. Det er mer enn avlingsnivå som bestemmer avskoging, mer enn areal som bestemmer landbrukets klimaavtrykk, og miljø er mer enn klimagasser.

Hva slags kjøtt belaster klimaet minst: Økologisk eller vanlig?

Vi har startet jakten på det klimavennlige kjøttet. Men finnes det i det hele tatt?

Grøt til fjøsnissen var en dyr luksus før i tiden

I gamle dager var det ikke vanlig å ha fersk melk til jul. Melk var sesongvare, og jula kom utenfor sesongen. Likevel var det viktig å sette ut melkegrøt til fjøsnissen på julaften.

Hvordan rammes bønder av dyrevernaktivister?

Et nytt svensk forskningsprosjekt skal se på hva som skjer med bønder som rammes av kritikk og lovbrudd rettet mot dyreproduksjon.

Hva er et bærekraftig kosthold?

Om du ønsker å spise mest mulig riktig både for egen del og for en bærekraftig framtid, hvordan bør du spise da?

Blir norske erter en viktigere kilde til protein i et varmere klima?

Kan dyrking av erter i nord gjøre at vi slipper å importere soya langveisfra? Et varmere klima kan gjøre det mulig.

Kan bark kan ta knekken på parasitter hos sau og storfe?

Forskerne har stor tro på at bark fra norske trær inneholder stoffer som virker mot innvollsparasitter hos dyr.

Beitende Dagros forsvinner fra utmarka:– Kjøttfe kan overta for melkekua

Britiske og kontinentale kjøttferaser er ikke akkurat avlet fram for å gå på egen hånd i norske skoger. Men de klarer seg bra i den røffe norske utmarka, forteller forsker som har fulgt dem på beite i tre somre.

Hund og strøm beskytter sauen mot ulv

Forskere har flere forslag til tiltak mot rovdyrangrep. Blant annet kan vokterhunder, strømgjerder og å slippe lammene senere på beite, ha god effekt.

Potet-gen kan ha stålsatt de første Andes-folkene for livet i høyden

Fjellfolk som lever i ekstreme høyder, har gener som er tilpasset et liv under ekstreme forhold. Tibetanere har gener som beskytter dem mot høydesyke. Urfolkene i Andesfjellene tilpasset seg heller en diett av poteter.

Mer miljøvennlig melk med gras og kløver

Enkle løsninger kan gi store forskjeller for kalver og miljøet, ifølge forsker.

Nøtt, bær eller sannhet

Det er ikke så vanskelig å se hva vi har lagt under mikroskopet denne gangen. Men det er en fin anledning til å sette sluttstrek for den evige «Er jordbær nøtt eller bær?»-diskusjonen.

Enkle tiltak gjør nye fjøs energivennlige

Forskere har undersøkt hvilke grep bønder kan ta for å redusere både energibruk og klimagassutslipp.

Få og minimale funn av fremmedstoffer i norsk kjøtt

Mattilsynet gjorde i 2017 ingen alvorlige funn av fremmedstoffer i prøver av norske landdyr og animalske produkter.

Kua kan spise sagflis

Mangelen på gras og halm fikk forskere ved NMBU til å lete etter andre alternativer til kua. Og de fant det i skogen.

Sprer møkka på nye måter

Å spre møkka med slange og liten traktor istedenfor tank og stor traktor er godt for jorda.

Nok mat til dyra trass fôrmangel

Mykje fôr går tapt kvart år – Det skuldast at mykje beite ikkje er i bruk og veks igjen, seier forskar.

Hvorfor slet ikke ugraset like mye som kornet i sommer?

Etter ekstremtørken i sommer var åkeren glissen og ikke høyere enn en forsømt gressplen. Men midt i står Meldestokken og svaier høy, grønn og fin, tilsynelatende upåvirket av tørken.

Kavlipris-vinnere mener EU-domstolen har misforstått CRISPR

Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys mener EU-domstolen har misforstått genredigeringsteknologien deres. Nylig ble den plassert i samme bås som GMO.

Det høye klesforbruket vårt forurenser vannet

Jordbruk får som regel skylden for overgjødsling som fører til vannforurensning. Men nå viser det seg at kles- og møbelproduksjon må ta sin del av skylda.

Forskere vil utvikle allergivennlig hvete

Forskere har nå full oversikt over hvetens omfattende genmateriale. Nå åpner de for å lage hvete som tåler klimaendringer, gir bedre brød og som kan spises av glutenallergikere.

Klimaforsker:– Langvarige høye temperaturer og nedbør vil bli vanligere

Ekstremtørken fortsetter her til lands og ifølge klimaforsker Jostein Mamen vil langvarig høye temperaturer eller nedbør bli stadig mer vanlig fremover.

Forsker: Ekstremtørken vil komme igjen – og oftere

Den verste tørkesommeren siden 1947 har rammet bønder over hele Sør-Norge. – Dette vil skje igjen, og det vil skje oftere, sier landbruksforsker.

Arkeologer fant forkullet flatbrød fra lenge før jordbruksrevolusjonen

Supermikroskop avslører gamle bakemetoder.

Slik kan grågåsa gå fra plage til gullgruve for bøndene på Musvær

Grågåsa spiser opp, tråkker ned og bæsjer på graset bøndene bruker i grôvforproduksjonen. Men hvor mye skade gjør de egentlig? Og kan de heller brukes som en ressurs?

Forhatt plante kan brukes som biokull

Plantearten kalles skogdreperen på folkemunne i Nepal. Men den kan bli redningen for bønder som sliter med små avlinger og dårlig jordkvalitet.

Urbant landbruk gir samhald, trivsel og sjølvforsyning

Forskarar spurde parsellbønder om motivasjonen deira for å dyrke mat. Felles for dei var at sosialt samvær og sjølvdyrka grønsaker var viktige grunnar.

Fugleparadiset på Selvær: Respekt for fuglene gir den beste kunnskapen

Midt uti havgapet på Helgelandskysten, finner vi et lite fiskevær hvor fugler og folk har klort seg fast. Hver vår lander tusenvis av fugler i ulike farger og fasonger her. Og den største skatten for mange er ærfuglen.

Enorm utregning: Så ille er kjøtt for miljøet

Ifølge en ny, omfattende oversikt kan vi redusere klodens landbruksareal med 75 prosent og CO₂-utslippene fra landbruket med 50 prosent ved å dyrke korn og grønnsaker i stedet for å holde dyr.

Arkeologer fant graver fra middelalderen uten å spa i jorda

Forskerne brukte radar og jordanalyser da de var på jakt etter en middelalderkirkegård i Kongsvinger kommune.

Urbant landbruk handler om mer enn mat

Ikke bare sparer vi vann og unngår sprøytemidler – urbant landbruk er også sosialt og kan bidra til god integrering, mener forsker.

Jordbruket ble funnet opp i tettbygde strøk

Det finnes flere teorier om hva som utløste jordbruksrevolusjonen. Nå har en av teoriene fått støtte fra en studie som har kartlagt forholdene før vi begynte å dyrke jorda.

Nå får bøndene velge selv hvem som skal vurdere melka

Tine meierier har et årlig obligatorisk gårdsbesøk hos melkebøndene som leverer til dem. Dette besøket har nå vært under lupen hos forskere.

Ny aggressiv og illeluktande råtebakterie funne i Noreg

Stengel- og blautråte fører til store tap for potetbønder i heile Europa. No har forskarar funne enda ein ny og potensielt meir aggressiv blautråtebakterie i Noreg.

Mindre kjøttspising kan gjøre Norge mer selvforsynt

Hvis vi spiser mindre rødt kjøtt, kan den norske selvforsyningsgraden økes fra 50 til 80 prosent, samtidig som vi spiser sunnere.

Kronikk: Ingen gode alternativer til torv

Gå for en torvredusert framfor fullstendig torvfri jordblanding til balkongkassene dine i vår. Per i dag eksisterer det nemlig ingen fullverdige erstatningsprodukter for torv.

Til Lofoten for å redde beitedyra

Kan GMO redde verden?

Genredigering kan gjøre planter mer motstandsdyktige, slik at de trenger mindre gjødsel og sprøytegift.

Kronikk: Hva hjelper det å redusere klimagass-utslippene hvis alle insektene dør?

For å løse landbrukets miljøutfordringer må vi ha mer enn én tanke i hodet samtidig. Bønder som driver økologisk tar ansvar for å redusere ulike negative miljøeffekter mest mulig.

Ny landbruksteknologi kan gå utover likestillingen i Mosambik

Dersom kvinnene får ansvar for den nye teknologien, er det en risiko for at flere jenter blir tatt ut av skolen.

– Sveriges reindriftslov bygger på sovjetisk modell, ikke samisk tradisjon

– Sverige bør se til den norske reindriftsloven, anbefaler forsker. Den svenske reindriftsloven er nemlig ikke tilpasset den samiske siida-tradisjonen, men tar utgangspunkt i kooperativdrift inspirert av gamle Sovjetunionen.

Fattigdom i svensk landbruk: Rammer hver fjerde enslige kvinne

Det har blitt færre fattige bønder i Sverige de siste årene. Men for kvinnene som driver gården alene, har det ikke blitt bedre.

Rent vann i Glomma kommer ikke av seg selv

Vann fra landbruket som renner ut i Glomma kan forstyrre balansen i økosystemet. Men en skjør enighet mellom landbruk, kraftindustri og vannforvaltning har sikret vannkvaliteten.

Forskeren forteller: Slik kan vi få like mye melk med mindre bruk av energi

Det er mulig å redusere energiforbruket i melkeproduksjonen med 10 prosent i løpet av noen år.

Forbudt sprøytemiddel kan også finnes i norsk grunnvann

Selv om det forbudte sprøytemiddelet kloridazon ikke er påvist i Norge enda, betyr ikke det at norske grunnvannsforekomster går fri.

Urbane kafégjester oppfører seg i tråd med forfedrenes levebrød

En stollek på kinesiske kafeer bekrefter forskernes mistanke om kulturelle forskjeller mellom det risdominerte sør og hveteområdene i nord.

Øst-afrikanske bønder er positive til GMO

Genmodifiserte frø kan gjøre avlingene større og mer motstandsdyktige mot tørke og sykdommer. Men ikke alle bøndene er like positive.

Kronikk: Økologisk mjølk: Er det mulig uten kraftfôr?

Både kjøtt og mjølk fra dyr som ikke har spist kraftfôr er populært og omsettes i stadig større omfang i Europa og i USA. Mjølk fra kyr som ikke har fått kraftfôr er også mulig i Norge. Skal slik mjølk bli et satsingsområde i Norge avhenger det av at både forbruker og stat er villig til å betale for det.