tag

Stadig færre viper på jordene

De første vipene har kommet til norske hekkeplasser, men det blir stadig færre av dem. Og de er ikke de eneste fuglene som går tilbake i antall.

Melkeroboten sier fra når kua ikke har det bra

Ny forskning viser at data fra melkeroboter kan gi bedre dyrevelferd og mer melk.

Kornfrø i Svalbard-gruve taper spireevne

For første gang er det det gjort en omfattende undersøkelse av hvordan det går med frøene som er lagret i permafrosten på Svalbard.

UTVALGTE STILLINGER:

Kloakken din er mer verdifull enn du tror

En verden uten fosfor er en verden uten liv. Nå vil forskere gjenvinne denne begrensede ressursen rett fra kloakken.

Pløyefritt landbruk: Naturvennlig trend eller miljøproblem?

Meitemarker drepes og fugler fordufter når jordene pløyes. Men pløyefritt landbruk har også en skyggeside.

EAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk

Et kosthold etter EAT-modellen vil bety at store deler av vår matproduksjon må flyttes utenlands, ifølge en ny rapport. Mye av det arealet vi legger brakk i Norge må skaffes til veie i utlandet for å produsere maten vi trenger.

Roundup er ikke så skadelig som du kanskje tror

Roundup er neppe kreftframkallende i de tillatte dosene, og vi redder ikke det biologiske mangfoldet ved å forby det, sier forskere.

Ku-rap kan gi bonden klimavennlig energi

Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.

Nitrogen er som steroider for naturen

Menneskeskapt nitrogen flommer ut i naturen, og endrer liv og landskapet.

Vis sauen vei til den feteste utmarka

Sau og andre beitedyr finner som regel beste beitet uten kart og kompass. Et vegetasjonskart gir eierne av husdyra enda bedre oversikt over de feteste utmarksbeitene.

Hun har fått seks kalver før, nå får hun endelig være mor

De fleste melkekyr får ikke være mødre. Julie Føske Johnsen fra Veterinærinstituttet leder et nytt forskningsprosjekt der kua får besøke kalven sin.

Nordmenn spiser mindre kjøtt – forbruket faller for andre år på rad

Nordmenns kjøttforbruk har gått ned med nær 1 kilo per person det siste året, ifølge en rapport. Det er andre år på rad kjøttforbruket faller.

Plast på avveie i jord

Vi har alle hørt om problemene plast i havet kan føre med seg. Men plast havner også i jord, blant annet via avløpsslam, biogjødsel og fra plastbruk i landbruket. Akkurat hvor mye plast det er snakk om, er imidlertid uvisst.

Landbrukseiendommer utgjør størsteparten av Norge

En av fjorten innbyggere i Norge bor på en landbrukseiendom. Samtidig utgjør arealet som tilhører disse eiendommene tre fjerdedeler av det norske fastlandet.

Kvinnelige småbrukere skal opp og frem

Forskning bidrar til å styrke kvinnelige småbrukeres posisjon i India og flere afrikanske land.

Kornplanten ofrer seg selv for å stoppe soppangrep

Det ser tilsynelatende fredelig ut i en kornåker hvor aksene vaier svakt i vinden. Lite vitner om kampen mot sopp som foregår på død og liv.

Ekstremvær vasker næring fra jordene

Ekstremvær fører til økt risiko for erosjon fra jordbruksområder. Høye konsentrasjoner av jord og næringsstoffer blir ført til nærliggende vann og vassdrag. Kun tre ganger i løpet av de siste 25 årene har forskere sett så høy vannstand som de nylig gjorde på en målestasjon på Østlandet.

Tyskland legger frem ambisiøs plan for å bevare insekter

Den tyske regjeringen har besluttet å bevilge 100 millioner euro årlig til å beskytte insekter, en fjerdedel av pengene skal gå til forskning og overvåking. – Fantastisk, sier norsk insektforsker.

Norge har større avlinger av tomat og agurk enn Spania og Nederland

Norge har noen av verdens beste forutsetninger for å drive miljøvennlig produksjon av grønnsaker i veksthus, hevder forsker.

Hva om alle blir veganere? I USA har de regnet på helse- og miljøeffekten

Alle nordamerikanere kan få nok næring via plantebasert kosthold, og det har store miljøgevinster.

Mindre åkre med varierte avlinger gir mer liv og mer mat

Dagens landbruk truer økosystemer og mangfoldet av arter. En ny studie hevder at vi kan fortsette å dyrke like mye land – men vi må dyrke mer variert, og på mindre åkre.

Mikroskopiske dyr kan ødelegge kornavlingen

I frodige kornåkre dukker det år om annet opp tydelige flekker med dårlig vekst. Det kan se ut som vann- og næringsmangel, men ekstra gjødsling gir ingen virkning. Røttene er nemlig ødelagt av nematoder.

Romforsknings-sjef i Brasil har mistet jobben

Sjefen for Brasils institutt for romforskning, som har spilt en viktig rolle i det norsk-brasilianske regnskogsamarbeidet, har mistet jobben.

Hvor plagsomt er det for sauen å gå med ei bjelle rundt halsen hele sommeren?

SPØR EN FORSKER: Er sauebjeller dårlig dyrevelferd?

Nei, husdyr står ikke for under halvparten av utslippene fra landbruket

Rap av metan gjør drøvtyggere som storfe, sau og geit til de største klimasynderne i landbruket.

Avskogingen i Amazonas har skutt fart under Brasils nye president

Presidenten nekter for at det skjer og kaller avskogingstallene for løgn.

Vi gjødsler jorder med mikroplast

Det er ikke bare havet som stadig blir fylt med mikroplast. Også landbruksjorda inneholder forurensende plastbiter, fra gjødsling med kloakkslam. Men hvor farlig er det og hva vi kan gjøre med det?

Det blir mye epler i år

Også plommene ser lovende ut. Men dårlige utsikter for pærer og moreller.

Variert sommervær gir gode bær – men fjorårets tørke kan ha påvirket multene

Årets varierte sommervær med sol og regn om hverandre kan gi gode bærsesonger. Men fjorårets tørke kan ha hatt gitt multene dårlige kår.

Erfarne bønder hjelper nybegynnere i ny mentorordning

Mentorer kan være til støtte og inspirasjon for unge bønder. Å lære bort sunt bondevett blir nå en post på statsbudsjettet.

Derfor kan nykål regnes som supermat

– Kål er som en sammensatt næringspakke, sier forsker. Målet er å få flere nordmenn til å spise kål.

Satellitter og droner skal ruste norsk landbruk for framtiden

Norske forskere jobber nå for å utvikle teknologi og digitale løsninger som kan hjelpe bønder å tilpasse seg et klima i endring.

Stadig fleire vil ha ein bit av den norske utmarka. Men er det plass til alle?

Det er dei som vil bruke marka til beite, som ofte blir taparen, meiner forskar. Han undersøkjer no kvifor nokon lykkast med eit godt samarbeid, medan andre kranglar.

Regnskogen i Brasil hugges fortsatt ned og gjøres om til beitemark. Hvorfor er det så vanskelig å stanse det?

Brasilianske bønder hugger fortsatt ned regnskog for å lage beitemark til kveg. Men hvorfor gjør de det når det er mye mer penger å tjene på annet jordbruk? Våre journalister dro til Brasil for å prøve å finne svar.

Norsk mathvete: Slik gikk vi fra å være helt avhengig av import til å bli nesten selvforsynt

I løpet av 30 år har Norge gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Hvordan ble dette mulig?

Denne lille gnageren kan rasere plener og beitemarker

For noen år siden ble flere øyer på ytre Helgeland invadert av tusenvis av vånd som pløyde seg gjennom landskapet og spiste opp planterøttene på innmarka. Nå gir forskerne tips om hvordan det store skadeomfanget kan begrenses.

Nyetablerte sentre skal bedre matsikkerheten i Kenya og Tanzania

Med smarttelefoner og sosiale medier får bøndene råd for å tilpasse seg et klima i endring.

Tang, tare og rekeskall er gull verdt for hagen din

Tang og tare fungerer utmerket som gratis og miljøvennlig plantegjødsel, ifølge forsker. Hvis du ikke bor ved sjøen, gjør rekeskall og matrester samme nytten.

Godt brød med moderne hvetesorter

Kornet fra de norske, foredlede hvetesortene Mirakel og Seniorita gir gode brød i moderne bakerier. Nå viser forskning at sortene også gir flotte surdeigsbrød med håndverksbakst.

Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt

Kystlyngheiene i Norge er i økende grad utsatt for ekstremtørke, spesielt på vinterstid. For å unngå store vegetasjonsbranner er det viktig at utsatte områder skjøttes på en god måte.

Ny studie sår tvil om opprinnelsen til de danske bronsealderkvinnene

Landbruk har kanskje påvirket målinger som viste at Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen ikke var danske.

Det er mulig å lagre mye mer CO2 i jord

Ved å tenke nytt om dyrking, kan mye mer CO2 bli lagret i norsk jord. Nå er karbonlagring i landbruksjord blitt et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge.

Slik kan du påvirke dyrevelferden

Selv om du sikkert er tilhenger av god dyrevelferd, er det ikke like sikkert at er du villig til å bidra til den. For det er dine valg i matbutikken som avgjør hvor godt husdyrene skal ha det.

Når jorda tiner, lekker det mer plantevernmidler ut i vannet

I verste fall kan det føre til forurensning av grunnvann og drikkevann.

Svensk forsker: Det er ikke religion og våpen som fører til krig, men mangel på energi, mat og vann

Utviklingen av landbruket er en forutsetning for fred og frihet, sier forsker.

Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig

KRONIKK: Påstanden om at karbonbindingen i jord i gress- og beitemark oppveier for klimagassutslippene fra drøvtyggere vitner om manglende kunnskap.

Denne traktoren kan lades opp med solcellepaneler på låvetaket

Norges første el-traktor kjører rundt på Toten med flere små traktorroboter på slep. Kan dette være det første steget mot et mer klimavennlig jordbruk?

Nyoppstartede bedrifter på bygda trenger mer drahjelp

De har lidenskapen, men har ofte for liten tid og penger. Det er hovedproblemet for de som vil starte bedrifter på bygda.

Slike planter kan gi bedre jordkvalitet og mindre klimautslipp

Raigras i kornåkeren gir bedre ugraskontroll, bedre jordkvalitet og beskytter jorda mot erosjon. Planten kan dessuten bidra til å redusere klimagassutslipp fra landbruk.

Tur- og fjellfolk i skogforskernes tjeneste

Takket være frivillige folkeforskere vet de ordentlige forskerne nå mer om tregrenser og skoggrenser i nesten hele Norge.

Økologisk landbruk er ikke verre for klima og miljø

KRONIKK: Det er feil å konkludere at økologisk landbruk er verre for klima og miljø basert på at høye avlinger fører til mindre avskoging. Det er mer enn avlingsnivå som bestemmer avskoging, mer enn areal som bestemmer landbrukets klimaavtrykk, og miljø er mer enn klimagasser.