Det er rundt 60.000 geiter i Norge. Halvparten er melkegeiter. 

Bukkenes rolle er å bidra med sæd slik at det fødes flere melkegeiter. 

Derfor trengs det ikke mange av dem. Det fører til at friske geitunger blir avlivet.

Også hunnkje blir avlivet

Geitene får ett til to kje hvert år. Halvparten er selvsagt bukker. De blir avlivet rett etter fødselen. Det gjør også hunnkje som ikke skal bli melkegeiter. Rundt 25.000 nyfødte kje blir avlivet hvert år. 

– Det er ingen som liker å avlive dyr. Kjeene er egentlig en ressurs som skulle gått rundt på beite i skog og li, gjort om gras til mat og holdt kulturlandskapet åpent. Dette er et stort etisk dilemma for bøndene, sier Håvard Nørstebø, sjef for forskning og fag i Tine.

For få spiser geitekjøtt

– Jeg tror alle synes det er leit at det ikke er lønnsomt nok for geiteprodusenter å fôre opp alle kjeene, sier Nørstebø til forskning.no. 

Det er ikke plass i geitefjøsene til alle kjeene som blir født. Det koster også for mye å fôre dem opp.

– Stellet gjør seg heller ikke selv, sier Nørstebø.

Den nye dyrevelferdsmeldingen som kom fra regjeringen i desember 2024, tar opp avlivingen av hannkje rett etter fødsel. «Dette har også en etisk side», står det, men regjeringen foreslår ingen tiltak.

Tine jobber med melk og ost, og ikke med kjøtt. De håper at andre i bransjen vil skape et marked for geitekjøtt.

– Vi tilbyr rådgivning om hvordan bøndene kan fôre opp kje på en mest mulig lønnsom måte. Men det forutsetter så klart at noen vil kjøpe kjøttet, sier Nørstebø.

Gjennom flere år har aktører i landbruket og kokker tatt til orde for å spise mer geitekjøtt. Men forbrukerne svarer ikke på oppfordringen. I mange andre land er geitekjøtt både vanlig og regnet som godt kjøtt.

Hanekyllingene har gått i kverna 

I Norge legger 550.000 høner egg som blir til verpehøner på andre gårder. 

Ut av halvparten av eggene kommer det haner. Dem er det ikke bruk for, og de har i årevis blitt avlivet. 

Avlivingsmetoden er kontroversiell.

3,5 millioner nyklekkede hanekyllinger har hvert år blitt kvernet i en maskin med roterende kniver. Kyllingene blir ikke bedøvet, men maskinen må, ifølge forskriftene, sikre at alle kyllingene blir drept momentant. Metoden kalles maserasjon. 

I år har det skjedd endringer. 

Sortert på kjønn

Nå vil flere av de store matproduksjonsselskapene ha slutt på kverningen. De har investert i DNA-maskiner som kan sortere eggene etter kjønn. 

Nortura er i gang. De eier merkevaren Prior. 

I en ny reklame forteller Prior at nå kan hanekyllingeggene plukkes ut lenge før de klekkes. Det gjøres med ny teknologi som gjør det mulig å se kjønnet etter at egget er befruktet. 

– Vi har lenge fulgt med på utviklingen av denne teknologien, og målet har hele tiden vært å ta dette i bruk så fort teknologien er robust nok. Når vi nå kan velge mellom å avlive nyklekkede hanekyllinger eller å destruere de befruktede eggene, er det klart vi velger eggene, skriver Kjersti Sørby i en epost til forskning.no. Hun er senior produktgruppesjef og prosjektleder i Nortura.

Nortura leverer 70 prosent av eggene vi kjøper i Norge.

– Vi deler kunnskap og erfaring med resten av bransjen, slik at dette så raskt som mulig kan bli den eneste standarden for produksjon av verpehøns, forteller Sørby. 

Ikke slutt på svinnet

Det er fortsatt ikke helt slutt på kverningen av kyllinger. 386 eggprodusenter leverer egg til Nortura. 61 av av de største har tatt kjønnssortering i bruk. 

– Andelen vil øke fortløpende, og i løpet av 2025 skal dette gjelde for alle egg fra Prior, forteller Sørby. 

Dyrevelferdsmeldingen støtter næringens satsing mot avliving av nyklekkede hanekyllinger. Regjeringen vil selv ikke sette inn tiltak i Norge, men vil jobbe for at avlivingen skal bli forbudt i hele Europa. 

Teknologien har ikke gjort helt slutt på svinnet. 

Eggene som ikke blir klekket, blir kastet. 

– I dag går hanekylling-eggene til kompost, men målet er at de snart skal brukes til dyrefôr. Vi er i gang med å teste dette, skriver Sørby.

Hver åttende grisunge dør 

Nær sju prosent av alle grisunger fødes døde eller dør ved fødsel, ifølge dyrevelferdsmeldingen. Av levendefødte grisunger dør 12 prosent i løpet av den første måneden de lever. 

Det har vært «en fantastisk utvikling i effektiviteten hos norske purker», ifølge Norsvin. Det vil si at det er avlet fram purker som får stadig flere unger som overlever.

Men likevel overlever altså ikke nær 18 prosent av alle spedgrisene fødselen eller de første ukene. 

I dag får en purke i snitt 16 unger. Da er det ikke alltid nok spener til alle. 

Både norsk og internasjonal forskning viser at dødelighet blant grisunger henger sammen med de store kullene. 

– Mindre kull ville vært en fordel. Også for bonden som må bære ut de døde grisungene, sier Inger Lise Andersen. Hun er professor i dyrevelferd på Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Forskjell på gårdene

Andersen synes ikke den gjennomsnittlige spedgrisdødeligheten er veldig høy.

– Grisene har som biologisk strategi at de får flere unger enn de kan fø opp. Det skjer også hos villsvin. De minste dør først, sier hun.

Det er flere årsaker til at grisungene dør. 

– Det er vanskelig for purka å holde styr på 16 grisunger eller enda flere. Ungene kan bli ligget i hjel eller sulter i hjel i konkurransen om spenene, sier Andersen.

Dagens purker er lengre, større og tyngre enn før og får flere unger. Derfor bør de få bedre plass, mener Andersen.

I dag er kravet til fødebingene seks kvadratmeter. Der skal en purke på opptil 300 kilo die og holde styr på 16 unger.

- Små binger gir høyere dødelighet, sier Andersen. 

Men det er mulig å gjøre noe for grisungene. For dødeligheten er ikke like stor på alle gårder.

– Noen bønder har lavt tap, helt nede i fem prosent, mens andre ligger opp mot 20 prosent. Bondens rutiner og innsats gir stort utslag på dødeligheten, sier Andersen.

De som har lave tapstall, er ofte til stede under fødslene. De sørger for at grisungene er varme og at purkene har det de trenger. De oppdager fødselsproblemer tidlig og kan forhindre ihjelligging.

Avliving av syke dyr er billigere enn behandling

En annen årsak til svinn er at dyr blir avlivet i stedet for å bli behandlet. 

Dette bekymrer Tine. «Kostnaden av å få veterinær på besøk til et enkeltdyr overskrider ofte verdien av dyret, og i mange tilfeller blir derfor dyret avlivet i stedet for behandlet», skriver de om geiter i et høringsnotat til Landbruksdepartementet.

Også Nord universitet er bekymret for dette. Mange bønder har dårlig økonomi. «Dette kan for eksempel resultere i at syke og skadde dyr ikke får behandling de burde fått fordi veterinærkostnadene blir for høye, eller at nødvendig behandling blir utsatt og man venter og ser hvordan det går før veterinær blir kontaktet», skriver de i et høringsnotat.

Omfanget av problemet er ukjent. 

– Det finnes nok ingen konkrete tall på dette, men dette er del av en større diskusjon om veterinærkostnader versus betalingsevne i landbruket, skriver førsteamanuensis Magnhild Torske fra Nord universitet i en epost til forskning.no. 

Også dyrevelferdsmeldingen tar opp at dyr blir avlivet framfor behandlet for sykdom. Regjeringen foreslår ingen tiltak. 

Dyrene som blir kassert

Når grisen, kua, sauen og kyllingen har nådd slakteferdig alder, sender bonden dem til slakteriet. 

Men ikke alle blir menneskemat. Slakteriene vraker en del dyr. Det kalles kassasjon. 

For eksempel ble nær 4.000 griser kassert i 2022. Det samme skjedde med 650 storfe og 2,1 millioner kyllinger, ifølge rapporten «Kjøttets tilstand». 

Det er kjøttkontrollen ved slakteriene som avgjør hvilke dyr som ikke skal bli mat. 

Kyllingene som blir vraket, er syke, skadet, har misvekst eller er tilsølte med avføring. 

Disse dyrene blir avlivet og blir til protein- og beinmel og brukt som gjødsel eller i dyrefôr. 

Dyrene som ikke er med i statistikkene

Også på gårdene blir dyr avlivet. De ender aldri opp på slakteriet, middagstallerkenen eller offisielle statistikker. 

Dette er dyr som blir vurdert av bonde eller veterinær til å være for syke til å bli sendt på slakteri. 

For tre år siden gjorde Mattilsynet en stor inspeksjon av 582 tilfeldig utvalgte gårder med gris. På 75 av gårdene fant de griser med halesår, ifølge sluttrapporten.

Halebiting er et tegn på at grisen kjeder seg. Den kan ha for dårlig plass, for dårlig miljø eller andre ting. Halesår er en betydelig årsak til infeksjoner og lammelser, ifølge Nortura. 

Mattilsynet fant langt flere tilfeller av halesår enn det som blir rapportert fra slakteriene. De melder at 2,4 prosent av grisene har åpne sår og korte haler, ifølge Kjøttets tilstand.

Mattilsynet er ikke sikre på hvorfor de fant flere tilfeller enn slakteriene.

– Avviket kan handle om at griser med mye skader på halen blir avlivet på gården og ikke sendt på slakteriet, skriver Nina Brogeland Laache, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet i en epost til forskning.no.

Halesår er bare en av årsakene til avliving av dyr på gårdene. Hvor mange kyllinger, sauer og kuer som blir avlivet av hvilke årsaker, er ukjent.

– Vi har ikke tall på hvor mange dyr som blir avlivet på gårdene, skriver Laache. 

Alle artiklene i serien:
Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet

Spiser vi syke dyr? Det kommer an på hva du spiser

Ekspertene er uenige:

7 konflikter innen norsk husdyrhold

Kan husdyr leve ut sin naturlige atferd, som loven sier de skal?

Det er forbudt å skade husdyr, unntatt når det er lovlig

Kan vi smake på kjøttet om dyret ikke har hatt det bra?

Vi snakker for lite om hvordan sauen har det, ifølge forskere

Folk tror at melkekua har det så bra. Er det sånn?

Astrid vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det bra – hvor mye mer koster det?

Hvorfor bor bare
1 prosent av
norske griser ute?

Her er tipsene til deg som vil spise kjøtt fra dyr som har hatt det best mulig

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Ny dyrevernsmelding: Dyr i Norge hadde hatt det bedre uten, ifølge forsker

Disse norske hønene går sultne store deler av livet

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på