Regjeringens dyrevelferdsmelding skal stake ut kursen for hvordan dyr i Norge skal ha det i årene som kommer.

Det var knyttet store forventninger til den, fordi regjeringen brukte halvannet år lenger enn Stortinget påla den og fordi det har vært tre runder med innspill fra forskere, næringen og interesseorganisasjoner.

Både forskningsinstitusjoner og dyrevernorganisasjoner håpet på konkrete tiltak som skulle forbedre dyrevelferden, for eksempel krav om uteområder for gris, større plass og bedre forhold i fjøs, binger og merder, og et forbud mot hurtigvoksende kylling. Forskning.no har skrevet om noen av kravene i artikkelen 7 konflikter innen norsk husdyrhold.

Forsker Espen Gamlund mener regjeringen lukker ørene for den kunnskapen forskere har om dyrs egenskaper og behov.

– Alle er enige om lakseoppdretten er etisk uforsvarlig

– Vi vet at griser trenger vesentlig mer plass for å ha et godt liv og at trange betongbinger ikke er dem verdig, sier Gamlund, som er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og medlem av Rådet for dyreetikk.

Forskerne vet også at laks lider i oppdrettsanleggene rundt om i landet og at dødeligheten er høy.

– Alle faginstanser i Norge er enige om at lakseoppdrett per i dag er etisk uforsvarlig og at det må drastiske endringer til for å gjøre den forsvarlig, sier Gamlund.

Mål istedenfor krav

Dødelighet kan brukes som en grov indikator for dyrevelferd, skriver regjeringen selv i stortingsmeldingen. I 2023 døde 17 prosent av all laks i merdene.

Regjeringen foreslår ingen maksgrense for dødelighet hos laks i den nye dyrevelferdsmeldingen.

Istedenfor foreslår de et mål om å redusere dødeligheten. Målet er fem prosent.

– Dette er vel og bra, men det følges ikke opp med konkrete tiltak. Dermed blir det trolig business as usual, sier Gamlund.

Mener målet er ambisiøst

Cecilie Mejdell har også lest den nye stortingsmeldingen. Hun er veterinær og forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet.

Mejdell mener målet om fem prosent er et av de mer ambisiøse tiltakene i meldingen.

Ellers mener hun i likhet med Gamlund at tiltakene er både vage og uforpliktende.

– Viktige forbedringspunkter foreslås bare utredet og vurdert, sier hun.

Slår inn åpne dører

Regjeringen skriver blant annet at den ønsker å utrede mulighetene for større plass i fjøset for griser, sauer og geiter.

– Bare på få steder slås det fast at noe faktisk skal gjennomføres, og ofte er dette å slå inn åpne dører, sier Mejdell.

Det gjelder for eksempel forbud mot miljøbur for verpehøns, som er store bur der flere høner bor sammen med tilgang på vagle, rede og strø. I dag er det bare en håndfull gårder igjen med slike bur, så et forbud vil ha liten effekt, ifølge Mejdell.

Et annet eksempel er krav om løsdrift for kuer. Dette ble allerede bestemt i 2004, men har blitt utsatt to ganger, på ulike vilkår, til 2034. I meldingen gjentar regjeringen det gamle vedtaket: Alle kuer skal ut av båsene innen 2034.

Et tredje eksempel er forbud mot fiksering av purker, det vil si at grisen blir bundet fast når den skal føde. Det har vært forbudt siden 2000, men loven har tillatt unntak for urolige purker. Nå foreslår regjeringen at all fiksering skal stoppes innen ti år.

I dag er fiksering uansett bare tillatt for enkeltdyr og er ingen rutinemessig praksis, ifølge Mejdell.

Les også:

KOMMENTAR | AKSEL KJÆR VIDNES

Husdyrene må få det bedre – men regjeringen står fastbundet i fjøset

Lite å være glad for

Espen Gamlund mener dyr i Norge hadde hatt det bedre uten stortingsmeldingen om dyrevelferd.

– Nå kan regjeringen og norske politikere bruke den som hvilepute de neste årene, sier han.

Han håper meldingen blir kraftig kritisert når den etter hvert skal behandles på Stortinget.

– Dyr har det godt i Norge

Stortingsmeldingen ble lagt frem fredag før juleferien i 2024.

Da sa landbruksminister Geir Pollestad (Sp) at dyr har det godt i Norge og at vi skal være verdensledende på dyrevelferd.

Dette mener Gamlund er feil.

– Den uttalelsen rommer både en uriktig virkelighetsbeskrivelse og en helt urealistisk målsetning. Det er mer naturlig å karakterisere dette som dyrevelferdsvasking, sier Gamlund.

Mer penger til Mattilsynet og strengere straffer

– Hva burde stått i den nye dyrevelferdsmeldingen?

– Dyrevelferdsmeldingen burde inneholdt konkrete tiltak som vesentlig bedrer dyrevelferden på de områdene hvor det haster mest, slik som for gris, kylling og laks, svarer Gamlund.

Han peker også på at dyr må få bedre rettsvern i Norge.

– Det kan oppnås ved at det innføres strengere straffer for grove brudd på dyrevelferdsloven og ved at Mattilsynet gis mer ressurser for å føre tilsyn med dyrehold i Norge, sier Gamlund.

Mener tiltak må avveies mot andre hensyn 

Fagdirektør Ola Nafstad i Animalia, som er et fag- og utviklingsmiljø eid av kjøttbransjen, mener meldingen er et godt utgangspunkt.

– Den gir en helhetlig oversikt over status og utfordringer på dyrevelferdsområdet, sier Nafstad. 

Han synes også det er bra at tiltak som skal sørge for at dyrene får det bedre, veies opp mot andre hensyn, slik som miljø, matsikkerhet og økonomi. 

– Det er viktig at meldinga slår fast at dyrevelferd fortsatt skal være et fortrinn for norsk husdyrproduksjon. Det er et viktig premiss, sier han.

Sikre nødvendig kompetanse

Nafstad skulle likevel ønske at meldingen var mer konkret når det gjaldt kompetanse.

– Vi trenger dette for å sikre nødvendig kompetanseheving i dyrevelferdsarbeidet, sier han.

Flere store spørsmål, som for eksempel krav om større plass for dyrene og hva de skal stå og ligge på, vil regjeringen utrede videre.

– Det er avgjørende at videre prosesser både sikrer nødvendige forbedringer, en bærekraftig økonomi for husdyrprodusentene og at deres bidrag til matsikkerheten ivaretas, sier Nafstad.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på