I desember presenterte Ap/Sp-regjeringen den lenge lovede stortingsmeldingen om dyrevelferd. Den er nå til behandling i næringskomiteen på Stortinget.

Torsdag 5. februar samlet forskere og opposisjonspolitikere seg til et møte i Oslo i regi av Dyrevernalliansen for å diskutere meldingen. Blant dem var Trygve Poppe, tidligere professor på Norges veterinærhøgskole og ekspert på fiskehelse. 

– Lite fremoverlent og uforpliktende, er Poppes dom over dyrevelferdsmeldingen.

– En dyretragedie i industriell skala

Poppes dystre karakteristikk av regjeringens tiltak gjelder i aller høyeste grad oppdrettsfisken, ifølge han.

I 2023 døde det flere laks enn noensinne i Norge. Årsaken er dårlige levekår som fører til sykdommer som vintersår, gjelleproblemer og hjerteproblemer.

– Bak dødelighetstallene skjuler det seg en dyretragedie i industriell skala. Og siden laksen helt uomtvistelig er et husdyr, vil jeg ikke nøle med å karakterisere dette som det mørkeste kapittelet i norsk husdyrbruks historie, sier Poppe.

Han mener laksenæringen driver med dyreplageri.

– Dyreplageri er et sterkt ord som vi kanskje trodde vi var ferdige med og som vi helst ikke vil erkjenne oss, sa han.

Høyre: – Tror det løser seg gjennom marked og behov for goodwill

Vi som forbrukere forventer at fisk som slaktes for å bli mat, skal være frisk og oppegående, ifølge Poppe.

– Her må det ikke jukses, for her er det omdømmet til norsk laks som står på spill

Fallhøyden er altså stor for norske lakseoppdrettere, mener han.

Høyre-politiker Anna Molberg deltok også på møtet. Hun viser til at det allerede finnes lovverk som straffer dyrekriminalitet og miljøkriminalitet, både for selskaper og enkeltpersoner.

– Høyre er selvfølgelig for å se på hvordan vi kan forbedre forholdene i norske merder, men jeg foretrekker samarbeid med næringen. Det er mer konstruktivt enn å svartmale og kjefte på dem. Næringen investerer selv milliarder i forskning og tiltak for å redusere dødeligheten, sier Molberg.

– Men er du enig med Poppe i at med dagens praksis så er det en omdømmerisiko?

– Det er klart at enhver form for dokumentasjon på sår og dårlig dyrevelferd ødelegger omdømmet til enhver næring som driver med dyr. Det er jo i næringens interesse å motvirke at det skjer, og det tror jeg de er veldig klar over selv. Mitt inntrykk er at næringen gjør det den kan for å begrense dødeligheten. Og da tror jeg nok at det løser seg selv, gjennom markedskreftene og fordi næringen er avhengig av goodwill, sier Molberg.

SV: – En verdiløs melding

Men dyrevelferdsmeldingen tar ikke bare for seg laksen. Forskere er enige i andre problemer meldingen peker på for norske husdyr: Slik som lite plass, for høy dødelighet, mangel på miljøberikelse og dårlige uteområder og lysforhold.

Men de er skuffet over hva regjeringen vil gjøre med dette.

For vagt og uforpliktende, mener flere forskere som forskning.no har snakket med.

Det mener også politikere på Stortinget.

– Den inneholder ingen nye tiltak som vil forbedre dyrevelferden der behovene er størst, altså hos gris, kylling og laks, sier Kari Elisabeth Kaski fra Sosialistisk Venstreparti.

– Og da blir den i realiteten verdiløs.

Velferdsmeldingen kan endres på Stortinget

Hva som skjer med dyrevelferdsmeldingen når den skal behandles på Stortinget, er opp til næringskomiteen. Der sitter Kaski.

Komiteen kan i teorien legge til både tiltak og krav i meldingen.

– Vi kan for eksempel få inn et krav om bedre plass for kylling og gris, sier Kaski.

– Vi kan også forplikte oss til at staten må stille opp med investeringsmidler til bøndene for å lykkes med overgangen.

Men da må hun få med seg resten av medlemmene i komiteen, noe Kaski har en sterk ambisjon om å få til.

– Når Senterpartiet har gått ut av regjering, er det kanskje håp om at Arbeiderpartiet kan være med på mer progressiv dyrevelferdspolitikk, sier hun.

Høyre: – Forbanna på regjeringen

– Det er veldig typisk at stortingsmeldinger er vage. Det står alltid at regjeringen vil vurdere, se nærmere på. Tiltak som foreslås, er ofte lite forpliktende, sier Anna Molberg fra Høyre.

– Høyre er absolutt med på å stramme opp en del av tiltakene som er foreslått, sier hun.

Molberg er ikke fornøyd med regjeringens forslag om tiltak for gris:

– Høyre støtter kravet om løsdrift for grisen. Vi har vært pådrivere på Stortinget i flere år for bedre miljø for grisen, som rotemateriale og mykere liggeunderlag. Jeg er ganske forbanna på regjeringen for at de ikke har tatt med noe om mykt underlag for grisen.

Gir kuene støt

Kutrener er foreslått forbudt av regjeringen, men med en overgangsordning på ti år. Dette er et metallstativ med strøm som gir kuene støt når de forsøker å gjøre fra seg på feil sted.

Veterinær og forsker Cecilie Mejdell sa på høringen i Stortinget at hun mente forbudet mot kutrener bør skje allerede nå – og ikke om ti år.

Molberg sier hun har forståelse for at tiltak tar tid.

– Jeg skjønner at mange vil at tiltakene skal settes i gang med en gang, men det er klart at vi også må ta hensyn til bonden som skal omstille seg. 

Vil Høyre gå inn i et flertall sammen med de andre partiene om å spisse tiltak og få mer konkret inn i dyrevelferdsmeldingen og tiltak?

– Vi sitter akkurat nå og jobber med stortingsmeldingen. Mine kollegaer i næringskomiteen kommer til å jobbe med dette de neste ukene. Jeg er sikker på at vi i Høyre kommer til å bidra til å forbedre regjeringens forslag og tiltak, sier Molberg, som selv ikke sitter i denne komiteen.

MDG vil sette krav

Rasmus Hansson i MDG mener regjeringen har kommet med det han kaller oppskriften på en stortingsmelding.

– Moroa skjer i næringskomiteen om noen uker. Der kan vi forandre meldingen, sa han på seminaret.

Hansson sitter i likhet med Kaski i næringskomiteen som skal behandle dyrevelferdsmeldingen.

– Da kan vi gjøre det meldingen ikke gjør, nemlig sette inn krav om lavere dødelighet for laks og krav om større areal for gris.

– Her er det snakk om hva vi som politikere gjør i den komiteen, og vi kan snu flertallet, sier han.

Alle artiklene i serien:
Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet

Spiser vi syke dyr?

Ekspertene er uenige:
7 konflikter innen norsk husdyrhold

Kan husdyr leve ut sin naturlige atferd, som loven sier de skal?

Det er forbudt å skade husdyr, unntatt når det er lovlig

Kan vi smake på kjøttet om dyret ikke har hatt det bra?

Vi snakker for lite om hvordan sauen har det, ifølge forskere

Folk tror at melkekua har det så bra. Er det sånn?

Astrid vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det bra – hvor mye mer koster det?

Hvorfor bor bare
1 prosent av norske griser ute?

Her er tipsene til deg som vil spise kjøtt fra dyr som har hatt det best mulig

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Ny dyrevernsmelding: Dyr i Norge hadde hatt det bedre uten, ifølge forsker

Disse norske hønene går sultne en stor del av livet

Dette er dyrene vi kaster, men som kunne blitt mat

Fra jungelhøne til superkylling: Slik har avl forandret husdyra våre

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på