Dyr har alltid måtte lide for at vi skal få spise kjøtt.
Vi har jaktet på dem, slaktet dem, gjett dem, avlet dem og
stuet dem sammen i fjøset – alt for at vi skal få mat.
Etter andre verdenskrig ble det mange flere folk i Norge. Det krevde mer mat og endret måten vi holder dyr på. Det har blitt færre gårder med flere dyr som hver gir mer kjøtt, melk og egg. Det har skjedd gjennom spesialisering, effektivisering av driften, avl, maskiner og medisiner.
Men hva skjedde med dyrene underveis?
En instrumentell holdning til dyr
Espen Gamlund er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og medlem av Rådet for dyreetikk.
Han mener vi mennesker har fått en instrumentell holdning til dyr: Det er stor forskjell på dyr og mennesker, og dyr er skapt for at vi skal spise dem.
– Vi aksepterer derfor å behandle dyr på måter som vi ikke ville akseptert hvis det var oss selv, sier han.
– Vi skaper dyr med intensjon om å avkorte livene deres for å spise dem. Det kan absolutt diskuteres om det formålet er uetisk. Men vi har nå en gang akseptert formålet, sier han.
Spørsmålet er hvordan vi kan sørge for at dyr lever så bra som mulig, ifølge Gamlund.
Og der har vi en lang vei å gå, mener han.
Forskning.no undersøker
Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet I Norge har vi lover og regler som skal sikre dyrevelferden. Men hvordan har husdyrene det innenfor regelverket? Prosjektet er støttet av Fritt Ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet i arbeidet med prosjektet.
Høner med fettlever og halte griser
De fleste driftsformer for husdyr har blitt til og utviklet uten at det er tatt nok hensyn til dyrevelferden, ifølge Mattilsynet.
Lovverket regulerer husdyrholdet. Det slår fast at dyrene
skal behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger.
Høns har blant annet betennelse i egglederen, fettlever, beinskjørhet og innvendige brudd. Årsakene er intensiv avl for å få større og flere egg, ifølge stortingsmeldingen. Gris vokser så fort at de blir halte på grunn av leddsykdommer. Rensefisk dør fordi de ikke tåler behandling de utsettes for i laksemerdene.
Kjernen i den politiske debatten om dyrevelferd handler om hva som er unødvendige og nødvendige lidelser, ifølge regjeringen. Det må veies opp mot andre samfunnshensyn.
Annonse
Så kort lever dyrene
Slaktekyllingen lever i en måneds tid, mens grisen lever i seks måneder. Laksen lever i to år.
Er det noen vits i å bry seg om dyrevelferd for dyr som
lever så korte liv?
– At dyrene lever korte liv, er ikke etisk relevant for om vi
bør bry oss, sier Gamlund.
Dyrene kunne levd mye lenger, men de får korte liv fordi de
skal bli mat.
Mens en slaktegris i Norge lever i cirka seks måneder, kan
villsvinet leve i opptil 20 år. En slaktekylling lever i gjennomsnitt 28
dager, mens en jungelhøne kan leve opptil ti år i naturen.
I norske merder blir laksen
knapt to år, mens villaksen kan bli opptil åtte.
– Dyrevelferden for disse dyrene er generelt dårlig fra de
fødes til de dør, sier Gamlund.
– Vi vet at når slaktekyllingene klekkes, lever de et stimulifattig
liv. Mor er ikke der, og de får ikke møtt sine biologiske velferdsbehov helt
fra starten av. Grisene står så tett i bingen at de ikke får utøvd sin
naturlige adferd. Og laksen har ekstremt høy dødelighet.
Hvor mye lidelse?
– Vi bør ikke ha som utgangspunkt at dyr skal tåle lidelse, sier professor Karen Lykke ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet bok om norsk kjøttproduksjon.
Lykke påpeker at lidelse handler om det som trekker ut. Et dyr som sulter i hjel i skogen, lider. Et dyr som blir skutt, lider ikke.
– Hvis et dyr har et godt liv og deretter blir sendt til slakt, er det en kortvarig lidelse, sier Lykke.
Hvis slaktingen går fint for seg – uten at grisen eller sauen står stresset i en lastebil i flere timer eller må oppholde seg i rom som lukter død – kan vi unngå mye lidelse.
– Jeg syns ikke vi skal tåle eller legge til rette for lidelse, men verden kan heller ikke være helt uten lidelse, sier Lykke.
Slaktet i det fri
Lykke tror ingen bønder har vond vilje i husdyrholdet sitt.
– Det er viktig å ikke legge all skyld for dårlig dyrevelferd på bøndene, for det er ofte systemet som svikter, sier hun.
– De aller fleste bønder prøver å gjøre så god jobb de kan innenfor de ressursene og den tiden de har. Men kravene for dyrevelferd bør nok bli høyere i Norge, og myndighetene må bli bedre til å kontrollere at kravene overholdes, sier Lykke.
Selv prøver hun å begrense dyrs lidelse i den grad hun har makt til det. Hun kjøper kjøttet sitt fra en gård der grisen slaktes i det fri. Det tar bare 30 sekunder fra den blir lokket ut av bingen til den blir avlivet.
Mer opptatt av dyrevelferd nå
Ny kunnskap og endrede holdninger i samfunnet tilsier bedre
dyrevelferd, men tunge næringsinteresser gjør at velferd ikke blir prioritert,
skriver Mattilsynet.
Gamlund tror også at folks oppfatning har endret seg, særlig hos de yngre.
De som ble født på 1980- og 90-tallet, har sannsynligvis andre
holdninger til dyr og matproduksjon enn dem som ble født på 1950-, 60- og 70-tallet, mener han.
Annonse
Veterinær og forsker Cecilie Mejdell er en av mange forskere som har bidratt med ny kunnskap.
I dag vet forskere mye mer om følelseslivet og de kognitive evnene til dyrene enn bare for noen tiår siden, har Mejdell sagt til forskning.no.
– Denne forskningen begynner nå å bli synlig. Kanskje de yngre generasjonene er mer bevisste på denne kunnskapen og mer opptatt av at dyrene skal ha et bedre liv, sier Gamlund.
– Vi skaper liv bare for å spise det
Philip Rynning Coker tilhører generasjonen Gamlund peker på.
Han ble vegetarianer da han var student.
Det begynte med engasjement for klima. Da sluttet han å spise rødt kjøtt. Etter hvert ble dyrevelferd like viktig. I tillegg er det sunnere å ikke spise kjøtt, mener han.
– Det er enkelt å være imot matindustrien. Vi alle har et ansvar for dyrevelferd, men forbrukeren kan ikke sitte med det største ansvaret, sier Coker.
Han mener det er problematisk at vi mennesker skaper liv for å spise det.
– Det er noe uetisk over det, når kjøttet er levende vesener.
Noen dyr er mer verdt
Coker peker på at vi i motsetning til for husdyr, tillegger hester, katter og hunder menneskelige egenskaper – og behandler dem nesten som om de er mennesker.
– Vi har skapt et hierarki blant dyrene, sier han.
Annonse
Coker synes det er ekstra ille når dyr får leve veldig korte liv før de blir mat.
– En kylling på samlebånd har ikke et meningsfylt liv, sier han.
Det at dyrene har det bra før de blir slaktet, holder ikke som argument, mener Coker.
– For hvorfor skal vi ta livet av dyr som har det bra? spør han.
Det er forbudt å mishandle dyr, ifølge loven om dyrevelferd. Maks straff er tre år fengsel.
Straffen settes etter alvorlighetsgrad og hvor mange dyr som er utsatt for hvor mye lidelse. Den strengeste straffen som er gitt for vanskjøtsel av husdyr, er ubetinget fengsel i ett år og åtte måneder. 92 kuer døde fordi de ikke fikk mat og vann på to måneder.
Det er derimot lov å utsette dyr for påkjenninger. Stikkordet er «unødig».
«Det er altså en mer etisk, moralsk eller politisk vurdering som ligger til grunn når det skal vurderes om en påkjenning eller belastning er unødig», står det i stortingsmeldingen om dyrevelferd.
Hva skriver regjeringen om dette i dyrevelferdsmeldingen som kom rett før jul? Jo, regjeringen ønsker å redusere påkjenningene høns, gris, rensefisk, laks, sauer, geiter og kuer er utsatt for. De skriver at de vil ha en dyrevelferd i verdenstoppen. For å nå dit, foreslår de utredninger og videreføring av dagens praksis. De vil også følge med på næringens tiltak for å øke dyrevelferd.
Både Mejdell og Gamlund mener at regjeringens forslag til tiltak er både vage og uforpliktende og at de ikke har tatt hensyn til den nye kunnskapen.
Alle artiklene i serien:
Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet