– Sol og frisk luft er viktig for oss mennesker. Det er også viktig for grisens trivsel, sier Astrid Staurheim.

Hun står og ser på dem som løper rundt på jordet, midt inne blant skogkledde åser i Bø i Telemark. Haletippene slenger fra side til side, de løper inn i hverandre, om kapp og i flokk.

Disse høstdagene er det ekstra mye gjørme på jordet. Grisungene roter gladelig rundt i den med trynene dypt begravet i søle.

Alt dette er en del av grisens naturlige adferd. Roting, leking og løping.

Hvorfor har ikke alle griser det sånn i Norge?

Grisen i Norge lever innendørs

De fleste griser i Norge som blir til bacon, svinesteik og sommerkoteletter, lever innendørs hele livet.

Bare én prosent av de 1,5 millioner grisene som slaktes årlig, er utegris. 

Resten bor i binger inne i et fjøs. Der får de også leke og rote, men de har dårligere plass og mindre av det de liker å rote i, som halm, gras, kvister og gjørme.

Det er flere ulemper med utegris, ifølge både bønder og kjøttbransjen. 

For det første er det dyrt og krever mye arbeid.

– Fôrforbruket går kraftig i været. Det betyr også at klimagassutslippene øker tilsvarende, sier Ola Nafstad. Han er fagdirektør for husdyr, bærekraft og dyrevelferd i Animalia, som eies av kjøttbransjen.

For det andre er dyrene mer utsatt for sykdommer som kan overføres til mennesker og gjøre oss syke, slik som salmonella og trikiner, det vil si rundorm.

– Tamgrisene i Norge har vært fri for trikiner i mange år. Men trikiner finnes hos ville dyr som kan smitte utegris og dermed bli en trussel for folkehelsa, sier Nafstad.

Selv om det er få villsvin i Norge, er smitte fra dem en større trussel enn før, ifølge Nafstad. 

Andre erfarer at utegris ikke er sykere enn de inne. 

– De bøndene vi har besøkt i vår forskning, forteller om lite sykdom, sier Berit Blomstrand. Hun er veterinær og forsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). 

Flere små utegriser dør

For det tredje dør flere smågriser ute enn inne. De dør i løpet av første levemåned, fordi de sulter, fryser eller blir ligget i hjel. Også rev og grevling er en trussel ute. Når purkene føder ute i små hytter, er det ikke mulig for bonden å ha samme oppfølging som i et fjøs, ifølge Nafstad. 

I snitt dør 12 prosent av spedgrisene som bor inne, oppgir Animalia.

– Spedgristapet blant utegris er dobbelt så stort, sier Nafstad, basert på danske tall.

Norske tall for utegris mangler. Staurheim opplyser at på hennes gård dør 15 prosent av spedgrisene. 

Bygger reir i fødehytter

På grisegården i Bø har de tolv purkene til Staurheim akkurat født.

De store, tunge mødrene ruver på jordet med pattene godt synlig – og tilgjengelig for smågrisene som løper rundt.

Ved jevne mellomrom velter de ned på bakken med pattene i været, og smågrisene piler til for å finne favorittpuppen.

Purkene til Staurheim har fått mellom 12 og 20 grisunger hver denne gangen.

– Jeg har fått så vanvittig mye grisunger i denne runden, mange flere enn vanlig, sier hun.

Fødselen, eller grisingen som det kalles, skjer i fødehytter. Der har purkene brukt tid på å bygge reir av halm og gjort seg klar til fødsel.

Vil koste bonden mye

Bondelaget har fått gjort analyser av hva det kan koste bønder å legge om driften slik at grisene får være ute.

• For en gård med 1.500 slaktegris per år som skal sette grisene ut i kortere perioder, vil det kunne koste 350.000 kroner i året. Utgiftene er merarbeid, økte fôrutgifter, vaksiner, parasitt- og skadedyrkontroll, såing av jorder og  vedlikehold av beiter, viser analysen. 
• Inntektene fra slakt vil kunne gå ned med 100.000 kroner, for utegris mosjonerer mer og veier mindre. 

– Jeg skulle gjerne sagt at dette er ikke noe vanskelig, men slik er det, sier forsker Hilde Kristine Lyby Wærp i Agrianalyse, som gjorde analysene for Bondelaget.

Den samme bonden kan måtte ut med 2,3 millioner kroner i oppstarts- og investeringskostnader for å sende grisene utendørs på en velferdsmessig forsvarlig måte, ifølge Wærp.

Hun konkluderer med at utegris er både krevende og ulønnsomt for mange av dagens bønder. Selv med løsninger der grisen får gå ute i kortere perioder eller i luftegårder istedenfor på egne jorder, ender bonden opp med å tape penger, ifølge beregningene.

Men det er flere måter å se økonomien på. 

Ikke all utegris er økologisk, men på økologiske gårder er grisene ute. Erfaringer derfra gjør at Berit Blomstrand ved NORSØK konkluderer annerledes om utegriskostnadene.

– Investeringskostnadene for utegris er en brøkdel av kostnadene for å starte opp med vanlig innedrift. Hyttene til utegris koster småpenger sammenlignet med å bygge grisefjøs, sier Blomstrand.

Vintergriser

Ifølge Ola Nafstad i Animalia kan griser som har nådd en viss alder, ha veldig god velferd ute i sommerhalvåret.

– Men vinterhalvåret byr på utfordringer for alle aldergrupper av gris som holdes ute, sier han.

Bonde Astrid Staurheim har sine griser ute hele vinteren.

– De føder ute også på vinteren, og det går helt bra, sier hun. 

Grisene er mer inne i hyttene sine når det er kaldt, men de er også ute og leker i snøen. De lager stier som de springer rundt på.

– Når snøen kommer, synes de det er veldig morsomt. Når det er mørkt, ligger de relativt mye inne.

– Når sola kommer frem i februar og vi selv har lyst til å gå i fjellet, er grisene mye mer ute igjen. Man skulle kanskje tro de fikk frostskader på beina eller problemer med jurene. Men det får de ikke, sier Staurheim.

Tungt når søla kommer

Den verste tiden er faktisk ikke om vinteren. Den er om høsten, når det er vått, rått og sølete, forteller hun.

Mens storfe og sau nyttiggjør seg av uteområdene ved å beite, graver grisen opp jordene og gjør dem sølete.

- Gris har en naturlig trang til å grave i jorda, men de tar opp minimalt av fôret sitt på den måten. Resultatet blir ødelagt vegetasjon og mye søle. Det kan også gi vesentlig fare for forurensning av elver og fjorder, sier Ola Nafstad.

Når det regner mye, blir arbeidet tungt for Staurheim. Jordene er fulle er gjørme, mens grisehyttene må holdes tørre.

Ulønnsomt med utegris

Staurheim spør hvem som skal ta kostnaden om bønder skal legge om til utegang for gris.

– Det er mer arbeidskrevende, det krever plass, og det vil gå ut over produksjonen av annen mat om all gris skal gå på beite, sier hun.

– Utegris krever at bonden har mer tilsyn med dyra og at vi må ut i all slags vær, sier hun.

Hvem skal ta regningen?

Snart kommer dyrevelferdsmeldingen fra regjeringen. I høringsrundene har flere organisasjoner foreslått krav om utetid for griser, slik sauer, geiter og kyr har. Så hvem bør betale for bedre dyrevelferd, enten det gjelder utegang, miljøberikelse eller større plass i fjøset?

– Det er ingen bønder som ville si nei til å redusere antall dyr eller sette i gang med dyrevelferdstiltak om det ikke hadde kostet veldig mye penger, sier Guro Vasdal, forsker i Animalia.

– Selvfølgelig ønsker de å ha færre dyr i fjøset hvis de kunne tjene det samme som før, sier hun.

– Mange kommer heller til å legge ned enn å legge om, sier Wærp i Agrianalyse om utegris. 

Hvor mange som sannsynligvis vil legge ned gårdene sine, har hun ikke tall på. 

Ifølge seniorrådgiver Anja Lillehaug i Bondelaget er det helt avgjørende at politikerne har en plan for å finansiere dyrevelferdstiltakene.

Prisen må enten betales av forbrukeren i butikken eller av staten i form av tilskudd og støtteordninger over statsbudsjettet, mener hun.

– Hva man velger, kommer blant annet an på hvilket politisk syn man har, sier Lillehaug.

Må legge ned hvis det kommer krav

Inger Synnøve Johnsen er grise- og storfebonde i Vestfold.

Noen somre har hun hatt rundt 50 griser ute, men ikke i år.

– Jeg kunne gjerne tenke meg utegris igjen. Men det krever mye. Jeg tror de fleste som driver med gris, er villige til å bygge om fjøsene og gjøre jobben med utedrift, men noen må betale for det, sier hun til forskning.no.

– Slik det er i dag, så er det rett og slett ikke økonomi til det.

Hun forteller at hun vil måtte legge ned griseproduksjonen hvis det blir krav om at alle grisene skal få gå ute.

Et kompromiss

Én som vil holde koken, er Astrid Staurheim, grisebonden i Bø i Telemark.

Hun har holdt på med utegris i 20 år og vil fortsette så lenge hun kan.

Likevel ser hun utfordringene som kollegaene sliter med.

– Nå er jeg bonde av hjerte og sinn. Og jeg forstår kollegaene mine godt som velger å ha grisene inne.

– Jeg tror et kompromiss kan være fjøs med tilgang til luftegård. Her vil grisen i hvert fall se sola og kjenne på vær og vind. Dette kravet bør òg komme en gang godt inn i framtida slik at bonden får tid til å omstille seg, sier hun.

Artikkelserie: Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet
Les også

• 

  Spiser vi syke dyr?
  Det kommer an på
  
  hva du spiser

• 

  Ekspertene er uenige:
  7 konflikter innen norsk husdyrhold

• 

  Kan husdyr leve ut sin naturlige atferd, som loven sier de skal?

• 

  Det er forbudt å skade husdyr, unntatt
  når det er lovlig

• 

  Kan vi smake på kjøttet om dyret ikke
  har hatt det bra?

• 

  Vi snakker for lite om hvordan sauen har det, ifølge forskere

• 

  Melkekuer og kuer som skal bli biff, lever ganske forskjellig

• 

  Astrid vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det bra – hvor mye mer koster det?

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på