Loven om dyrevelferd, vedtatt av Stortinget, slår fast at norske husdyr skal beskyttes mot skade. 

Forskriftene, som konkretiserer loven, tillater praksis som påfører dyrene smerte, skade og død. 

Slik har det vært i 15 år. Hva skjedde i overgangen fra lov til forskrifter?

– Jeg lurer også på hva som skjedde. Vedtok Stortinget en lov de ikke vil ha? spør Annichen Kongsvik Sæteren ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo. Hun tar doktorgraden på dyrevernretten og dens historie.

Melkekuer får støt

Stortinget har bestemt at kuene skal ut av båsene og over i løsdrift, der de kan gå løst sammen med andre kyr. Bøndene har fått en frist for å bygge om fjøsene sine. Fristen var i år, men ble utsatt til 2034.

Derfor står fortsatt 63.000 melkekuer bundet fast på bås, med liten mulighet til å bevege seg. Det er en tredjedel av alle norske melkekyr, ifølge SSB, fordelt på 4.000 fjøs. 

I tillegg kommer kutreneren.

Den er et metallstativ med strøm som henger fra taket. Når kuer skal gjøre fra seg, løfter de på ryggen. Da får de støt av kutreneren og rygger bakover til gjødselrenna.

Det er forbudt å bruke kutreneren på husdyr - med unntak av melkekuer som står på bås, etter forskrift om hold av storfe.

– Høy risiko for lovbrudd

Strømstøtene er smertefulle og ubehagelige for kyrne. De blir stresset og endrer adferd. De steller seg mindre og bruker lengre tid på å legge seg ned, ifølge Veterinærinstituttet. Kyrne får også oftere helseproblemer, som jurbetennelse og jurskader, og er mindre fruktbare. 

I tillegg brukes kutreneren ofte feil, noe som kan gi kua hyppigere støt. 

– At kutrener er tillatt, er et eksempel på manglende samsvar mellom lov og forskrift. For hvor mye kan kua bevege seg når den står bundet med strømstativ over ryggen? Det er høy risiko for at denne forskriftsbestemmelsen er et lovbrudd, sier Sæteren. 

Også laksen blir utsatt for skade. 

 – Sanseløs panikk

Lus er et stort problem i oppdrettsnæringen. De plager laksen i merdene og er en fare for villaksen. 

Hvor mye lus det er i merdene, avgjør om oppdrettsanlegget får lov til å ha flere laks, fortsette med samme antall eller om de må sette ut færre fisk. 

Derfor blir laksen utsatt for hardhendt avlusing. En metode er termisk avlusing. Det er tillatt etter forskrift om drift av akvakulturanlegg.

Laksen pumpes opp fra merden og senkes ned i en tank med varmt vann. Det skal ta knekken på lusa, men gjør vondt for laksen, som lever i kaldt vann. 

– Man ser jo at fisken får sanseløs panikk og blir ekstremt stresset når den kommer inn i tanken med varmt vann, sier veterinær og fiskehelseforsker Trygve Poppe til forskning.no.

– Påfører fisken skade

Lusene gnager hull på huden til laksen. Den kan få infiserte sår og store smerter. 

– Men metodene de bruker for å bli kvitt lusa, er like smertefulle, sier Poppe. 

Laksen blir skadet av det varme vannet, blir stresset, får infeksjoner og hudskader og problemer med å regulere saltbalansen. Fiskens forverrede helse gjør at den tåler neste avlusing enda dårligere. 

Skader etter avlusing var den viktigste dødsårsaken for laks i 2023, ifølge Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet. 

Avlusingen er en av årsakene til den norske laksens dårlige helse og høye dødstall.

– Ifølge loven skal dyreholder beskytte dyrene sine mot skade, men termisk avlusing er jo nettopp å påføre fisken skade. Det er høy risiko for at denne praksisen er i strid med lov om dyrevelferd, sier Annichen Kongsvik Sæteren. 

Trygve Poppe mener oppdrettsnæringen får særbehandling fordi det er så mye penger involvert.

– Men heldigvis ser det ut til å være økende enighet og forståelse for at dagens situasjon er uholdbar, sier Poppe.

– Liker ikke lakselus

Ifølge dyrevelferdsloven er det bare lov å holde dyr om de har et forsvarlig levemiljø som de klarer å tilpasse seg. 

Forskrift om drift av akvakulturanlegg tillater likevel bruk av rensefisk i merdene. 

Dette er nok et eksempel på gap mellom forskrifter og loven, ifølge Sæteren.

Rognkjeks og berggylt blir satt ut i merdene. I fjor ble det satt ut 34 millioner av dem, ifølge Fiskehelserapporten. 

Halvparten av dem døde. 

Berggylten liker seg på grunt vann og tett inntil land. Rognkjeksen kan leve i dypere vann, men unngår steder med mye strøm. Begge lever i miljøer som er helt annerledes enn i merdene, der de skal spise lus av laksen. 

– De liker ikke engang lakselus, sier Poppe.

– Dør av levemiljøet

Leveforholdene i merden passer ikke for rensefiskene. Det er også usikkert om de har noen effekt på avlusningen, ifølge Veterinærinstituttet. 

– Rensefisken er en ren forbruksvare. Det er kynisk, for man vet at alle sammen kommer til å dø. I tillegg har de aldri gjort nytte for seg, sier Poppe.

Rensefisken er underlagt dyrevelferdsloven. 

– Rensefiskene kan ikke leve i merdene. De fleste dør nettopp av levemiljøet, sier Sæteren.

Det er Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet som har laget forskriftene til loven. Sæteren mener de står i en interessekonflikt.

– Kan bryte loven

– De to ansvarlige departementene skal ivareta dyrevern og næringsinteresser. Næringsinteressene er i tillegg koblet til distriktspolitikk og eksportpolitikk. Det blir altså mye politisk vilje for å ivareta næringsinteressene. 

– Det kan forklare et fravær av politisk og delvis byråkratisk vilje til å fremme dyrevern. Da kan man gjennom forskrifter og praksis langt på vei tolke bort en lov, sier Sæteren.

Bøndene, oppdretterne og de andre aktørene i landbruket forholder seg til forskriftene.

– Så lenge næringsaktørene følger forskriftene, gjør de ikke noe ulovlig, sier Sæteren.

Departementene kan derimot bryte loven om de lager forskrifter som er på tvers av loven, ifølge juristen.

Dette svarer departementene

På spørsmål om hva som skjedde i overgangen fra en lov som beskytter dyr mot skade og over til forskrifter som tillater skadelig praksis, svarer Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet på e-post. De viser til behandlingen av loven om dyrevelferd i Stortinget i 2008 og 2009. 

Loven gir de overordnede prinsippene for folks omgang med dyr. Mer detaljerte bestemmelser som fyller ut loven, kommer i forskrifter, skriver de. 

- Loven vil således gi hjemmelsgrunnlag for eksisterende og fremtidige forskrifter på dyrevelferdsområdet.

- Et utbredt moralsyn i Norge i dag er at man skal kunne holde og avlive dyr for viktige menneskelige hensyn. Tilstrekkelig store nyttehensyn for mennesker vil ofte medføre at dyret ikke får ivaretatt alle sine behov fullt ut.

De viser til dyrevelferdslovens paragraf 3 om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. 

Men hva er en unødig påkjenning eller belastning? Ifølge departementene må det legges vekt på karakteren og omfanget av disse, om de er påført av mennesker, hva som er formålet med å utsette dyr for dette og om handlingen er allment akseptert.

– Ved utforming av forskrifter vil det alltid legges vekt på ulike hensyn der både oppdatert kunnskap om dyrevelferd og hensyn til en bærekraftig matproduksjon må vektlegges, herunder at det også er mulig å produsere mat til en akseptabel pris for forbrukerne, skriver departementene.

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om dyrevelferd som skal legges frem i løpet av 2024.

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på