Står valget mellom filet av laks og en hel laks med skinn og bein, er forsker Trygve Poppe ikke i tvil om hva han ville valgt.

En stor andel av den norske laksen har nemlig vært syk – ofte i flere perioder – i løpet av sine knappe to leveår.

Noen av dem er så syke at de ikke ville overlevd turen til slakteriet. Derfor har det blitt vanligere å slakte fisken i merdene, ifølge Poppe. 

– Oppdretterne har funnet ut at det er bedre å slakte laksen ute i merdene, for da unngår de at så mange dør på veien til land, sier Poppe til forskning.no. Han er tidligere professor på Norges veterinærhøgskole og ekspert på fiskehelse. 

– Mye av fisken er i så dårlig forfatning at den sannsynligvis hadde dødd etter bare noen timer eller dager uansett, sier han.

Likevel blir de menneskemat. 

Forskjellen på laksefilet og hel laks

I oppdrettsbransjen deler de laksen inn i produksjonsfisk og superior fisk.

Produksjonsfisk er en fisk som har sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller andre defekter ifølge Mattilsynet.

– Dette er fisk som ikke kan omsettes eller eksporteres som hel fisk, forteller Poppe.

For at produksjonsfisk skal selges som menneskemat, må den feilrettes, ifølge forskriften om kvalitet på fisk. Det betyr at sår og skader skjæres vekk.

Derfor blir den solgt som laksefileter, laksekaker, lakseburgere og andre fiskeprodukter.

Superior fisk er av beste kvalitet uten synlige feil eller skavanker.

– Dette er fisk slik du vil at den skal være: sunn, fin og frisk på alle mulige måter, sier Poppe.

Hvor kommer den sunne fisken fra?

I snitt har norske fiskeanlegg 83 prosent superior fisk og 17 prosent produksjonsfisk, ifølge Fiskehelserapporten for 2023.

Men her er det forskjeller mellom stedene laksen kommer fra.

Blant den som kommer fra havbassengene utenfor Stadt og Nord-Trøndelag, er bare 11 prosent produksjonsfisk. Mens fra Karmøy og Finnmark er rundt 22 prosent det samme.

Det varierer også gjennom året. I fjor registrerte Mattilsynet den høyeste andelen produksjonsfisk noensinne. Så mye som 37 prosent av fisken fra norske lakseslakterier ble nedklassifisert til produksjonsfisk i uke 4. Det skriver nettstedet Intrafish.

Laks med skinn 

Når forbrukere kjøper laksefileter eller andre lakseprodukter, får de ingen informasjon om hvor fisken kommer fra, hvor frisk den har vært eller hvordan den ellers har hatt det.

Det er her den hele laksen kommer inn.

– Hvis vi kjøper en hel laks med skinn, vet vi i hvert fall at den ikke har hatt vintersår eller fått behandling som har gitt den sår og skavanker, sier Poppe.

– Hvis jeg får se skinnet før jeg kjøper, vil jeg absolutt foretrekke den fisken, sier han.

Høy dødelighet

Mye av fisken dør før den rekker å bli slaktet.

Fiskehelserapporten 2023 viser at dødeligheten lå på nesten 17 prosent, noe som betyr at over 100 millioner laks dør før de skal. Dette tallet inkluderer også fiskeunger før de settes ut i havbassengene.

Dette er de høyeste tallene som noen gang er registrert.

Årsaken til den høye dødeligheten er at laksen er mye syk i løpet av sine to leveår.

Den kan få vintersår, gjelleproblemer og hjerteproblemer.

I tillegg får den lakselus som spiser slimet, huden og blodet til fisken.

Lusa plager fisken, men lusebehandlingen skader enda mer.

Får panikk i varmt vann

Behandlingen skjer ved at laksen enten blir lagt i varmt vann – noe som dreper lusa, men som ifølge forskere gir fisken sterke smerter og panikkoppførsel.

Eller så blir laksen børstet eller spylt for å fjerne lusa. Det skader huden på laksen, slik at de får små rifter og sår.

Når fisken først har fått sår fra lusebehandlingen, blir de lettere infisert av bakterier i havet.

Bakteriene i sjøen blir et problem for oppdrettsfisk som går tett og er stresset hele tiden, ifølge Trygve Poppe.

Resultatet er vintersår. Grunne eller dype sår som kan gå inn i fiskens bukhule, gi øyeinfeksjon, blodforgiftning og organsvikt.

Laksen er havets spreking

Poppe forteller om intervjuer han har gjort med folk i oppdrettsanlegg som sier at de ikke tør å røre fisken fordi den er så skjør.

–  I utgangspunktet er jo laksen havets store atlet, sier Poppe.

– Du får til vanlig knapt tatt livet av en skikkelig stor, ordentlig laks. Men oppdrettslaksen er blitt helt nedbrutt, sier Poppe.

Svømmer rundt med dårlig hjerte

Poppe er ikke alene om å mene at laksen har det dårlig.

Edgar Brun er veterinær og tidligere avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd på Veterinærinstituttet.

Han sa dette om lakseoppdrett på et seminar nylig:

– Laksen svømmer stille rundt i merden. Den svømmer rundt med dårlig hjerte. Kanskje den har dårlig syn. Gjellene fungerer sånn passe. Den har store, åpne hudsår. Den sliter med mange smittestoffer samtidig, og den går gjennom et fysiologisk kaos før den blir satt ut i sjøen.

Laksens dårlige helse og sykdommer er ikke farlige for mennesker. Vi blir ikke syke av å spise laks med vintersår eller infeksjoner.

Likevel skal ikke syk og skadet laks bli menneskemat uten at den feilrettes. Det står i forskriftene til loven om mattrygghet.

Den skal heller ikke selges slik til utlandet.

– En uheldig trendutvikling

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge representerer oppdrettsnæringen. Han er ikke enig i at laksen er i krise.

– Det er en uheldig trendutvikling. Vi må snu denne trenden, men det tar tid. I snitt tar det nærmere tre år å fø frem en slakteklar laks. Derfor kan vi ikke alltid se umiddelbare resultater, selv om bedriftene har satt inn tiltak, sa Ystmark i et intervju med forskning.no.

Ystmark mener det er urovekkende at utviklingen går i negativ retning og at dødeligheten øker, men han er ikke sikker på om laksen er så mye sykere enn andre norske husdyr.

– Lakseoppdrett er et veldig stort husdyrhold, med mange individer. Det påvirker de absolutte tallene for dødelighet hos laks sammenliknet med andre husdyr. 

Vaksine mot vintersår virker ikke

Et økende helseproblem er sykdommer knyttet til vintersår, ifølge Ystmark.

– Vaksinene mot vintersår er ikke lenger effektive og må fornyes ettersom sykdommene endrer seg. De foreløpige resultatene fra nye vaksiner er lovende, sa Ystmark.

I tillegg kommer lakselusen.

– Vi må holde nivået på lakselus lavt – ikke først og fremst av hensyn til laksen i merdene, men til villaksen. Hyppig behandling av lakselus kan imidlertid gi en del velferdsutfordringer, sa Ystmark.

Laksens sykdomshistorie

Burde vi få vite hvordan laksen har hatt det før vi kjøper den i butikken?

I en studie om norske forbrukere svarte bare syv prosent at de har god nok kunnskap om fiskens velferd.

Både politikere og Forbrukerrådet har forsøkt å gjøre noe med dette, blant annet ved å be om bedre merking av laksens dyrevelferd. Det skriver blant annet NRK.

Trygve Poppe mener folk bør få vite om den dårlige helsen når de kjøper laks.

– Oppdretterne bør merke fisken med en garanti om at dette produktet stammer fra en fisk som var levende og av førsteklasses kvalitet da den ble slaktet, sier Poppe til forskning.no.

Han mener hele sykdomshistorien bør være på etiketten.

Flere er enige med Poppe. I begynnelsen av 2024 la SV frem et forslag på Stortinget om sykdomsmerking av oppdrettsfisk i butikk. Forslaget ble ikke vedtatt.

Hva kan forbrukerne gjøre?

Bør vi bare unngå å kjøpe laks?

– Det hjelper ikke om norske forbrukere vender laksen ryggen, svarer Poppe.

Det er fordi 95 prosent av laksen eksporteres til utlandet.

– Og hvor mye bryr de seg egentlig om dyrevelferd i Kina eller Thailand? spør han.

Men dersom folk i Norge endrer hvordan vi ser på laksen, kan det kanskje bety noe, mener Poppe:

– Hvis folk begynner å bry seg litt, og det kommer flere avsløringer om oppdrettsnæringen, kan det kanskje skje ting.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på