Mange er opptatt av dyrevelferd. En norsk studie fra 2023 viser at 60 prosent av nordmenn er bekymret for om husdyrene har det bra.

Men samme studie viser også at vi ikke helt vet hva vi skal se etter i butikken.

Det er mye forvirring rundt merkeordninger i Norge, ifølge forskerne.

Hvordan kan vi som forbrukere vite at kjøttet, melka, osten og fisken vi kjøper, kommer fra dyr som har hatt det godt?

Gårdsbutikker, REKO-ring og matbutikker

Forbrukerne kan finne produkter med god dyrevelferd flere steder, ifølge Vegard Botteli, som er kommunikasjonsrådgiver i Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk).

– Man må bare lete et litt annet sted enn i frysedisken på dagligvarebutikken, sier han til forskning.no.

Ifølge Botteli er REKO-ringen en god måte å finne produkter med god dyrevelferd på. Det er en alternativ salgskanal som lar forbrukere kjøpe lokale matvarer direkte fra bøndene, uten at matvarebutikker og andre mellomledd er involvert.

Kundene forhåndsbestiller varer via en Facebook-side, og varene leveres på et utleveringssted på avtalt dato og klokkeslett.

– Vi ser en veldig økning i salget av lokalmat i Norge, forteller Botteli.

Han foreslår også at forbrukerne selv finner gårdsbutikker i nærområdet sitt.

– Produkter som er økologiske eller har god dyrevelferd, er også godt merket i butikker som Oda. Der kan man lett finne økologiske produkter og kjøtt med god dyrevelferd.

Slik merkes dyrevelferd

Spørsmålet er om disse produktene er godt nok merket i en vanlig dagligvarebutikk. Da forskning.no spurte kunder på Rema 1000 om dyrevelferd, var det flere som mente at merkingen er for dårlig.

Dette har Dyrevernalliansen prøvd å gjøre noe med. De innførte et eget merke i 2018, som de har kalt Dyrevernmerket.

For å få merket, må bøndene tilfredsstille høye krav til dyrevelferd, for eksempel hvor mange timer dyrene kan være i en transportbil. Dyrene skal også ha mykere liggeplass og flere typer materiale de kan rote og leke med i fjøset. 

For kyllingen krever de større plass enn både konvensjonell og økologisk kylling, i tillegg til flere leke- og skjulesteder og vinterhage.

Hva kan du finne i de vanlige matbutikkene?

Det finnes vanlige dagligvarebutikker som selger sau, gris, ku og kylling som har hatt god dyrevelferd.

Flere av produktene under merkevaren Kolonihagen har fått Dyrevernmerket, som for eksempel svineribbe fra Heinrich Jung og egg fra to bønder i Vestfold.

Kyllingen fra Hovelsrud gård har også fått Dyrevernmerket og kan blant annet kjøpes på Kiwi, Spar og Oda.

Dette er bare noen av produktene som har fått tildelt Dyrevernmerket.

Har økologiske produkter god dyrevelferd?

Når det gjelder økologiske produkter, kan det ofte være enklere å orientere seg.

De er godt merket, og mange butikkjeder i Norge har fått større og mer variert utvalg de siste årene.

Disse produktene er merket med Debio, som er det offisielle norske økologimerket. EU har også en egen logo for økologiske varer.

Men er vi alltid sikret at grisen har hatt det bra hvis vi kjøper økologisk svinefilet?

Ikke-økologiske bønder kan også ha god dyrevelferd

Det er det vanskelig å svare på, ifølge Berit Blomstrand, forsker ved Norsk senter for økologisk landbruk.

– Her er det ingen garantier, sier hun.

Griser i økologisk produksjon har større plass enn det som er minstekravet i konvensjonell produksjon. Samtidig finnes det konvensjonelle bønder som gir grisene sine større plass enn minstekravet, forteller Blomstrand.

– Det er viktig at dyrene får utøve sin naturlige atferd, noe de i større grad får når de har tilgang på uteområder i form av jord hvor de kan rote med trynet, sier hun.

Derfor mener hun at en gris som lever ute med tilgang til jorder, skog og mark har det bedre enn en økogris med betongplatt som eneste uteområde, som er minstekravet i økologisk produksjon.

– Det finnes konvensjonelle utegriser med god velferd, og jeg kan derfor ikke si at en økogris garantert har det bedre, sier hun.

De økologiske blir mer kontrollert

Peter Møller, rådgiver i Debio Marked, mener det er flere ting som gjør at god dyrevelferd og økologisk landbruk hører sammen.

– Kjøper du økologisk gris, er du sikret at kjøttet kommer fra griser som har krav på utearealer og større innearealer enn andre griser, sier Møller.

Han peker på at de fleste griser i Norge bor inne hele livet og at bare én prosent får være ute.

Han forteller at gårdene som driver økologisk, blir kontrollert årlig av Debio, en uavhengig tredjepart. Disse kontrollene kommer i tillegg til andre offentlige tilsyn og krav til grisebønder.

– Velger du økologisk, er du derfor garantert høyere minstekrav og hyppigere kontroller, sier han.

Handler om mer enn dyrevelferd

For at kjøttet kan merkes med økologisk, er det flere krav utover dyrevelferd som skal tilfredsstilles.

Økologiske griser skal ha økologisk fôr, der 30 prosent av det skal være fra egen gård eller region. Det stilles også strengere krav til bruk av medisiner. Og jordene som grisene skal løpe og rote i, må være økologiske.

Lignende krav gjelder for økologisk sau, geit og storfe. I tillegg får ku og kalv være sammen i minimum tre dager etter fødselen. Da får kalven die moren og får deretter naturlig melk i tre måneder. 

Slik er det ikke i konvensjonell drift, der kalven blir tatt fra moren rett etter fødsel og ofte fôres med melkeerstatning.

Mistet økosertifisering

Det finnes bønder som har mistet øko-sertifiseringen sin, selv om de oppfyller de fleste kravene.

Det gjelder blant annet Grøstadgris, som lenge hadde økologisk utegris. Så ville de heller bruke kortreist fôr fremfor økologisk fôr fra andre steder.

– Vi ønsker lokalprodusert fôr med 100 prosent norske råvarer, sa grisebonde ­Gry-Beate Knapstad til Svineportalen i 2021, da de gikk fra økologisk gris til konvensjonell utegris.

Kort oppsummert: Merkeordninger kan hjelpe deg til å finne kjøtt fra dyr som har hatt det bra, og et annet tips er å velge økologisk. Men også dyr fra konvensjonell drift kan ha hatt god velferd, særlig hvis de har fått leve ute.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på