– Det finnes ingen enkeltstående faktor som ved et trylleslag kan løse utfordringene med dyrevelferd, sier rådgiver Vegard Botterli fra forskningssenteret Norsøk.

Så hvilke tiltak skal til? Her er svarene fra 15 forskere og eksperter som har blitt intervjuet i forskning.nos serie om dyrevelferd.

1. Mer plass hjelper

Dyrene bor trangt. Akkurat hvor mye plass de bør ha, er et viktig spørsmål i velferdsdebatten. Derfor bestilte regjeringen en egen utredning om areal i forkant av den nye dyrevelferdsmeldingen. 

En gris på over 100 kilo skal i dag ha én kvadratmeter. Mer plass vil gi mindre biting og negativ adferd, ifølge utredningen fra forskningsinstituttet Nibio.

Loven tillater 18 kyllinger per kvadratmeter i kyllingfjøset. Mer plass vil gi bedre luftkvalitet. Dyrene vil tråkke mindre på hverandre, ifølge Nibio. 

– Kyllingene vil få større valgfrihet, slik at de selv kan velge hvor tett de vil omgås andre dyr gjennom døgnet, svarer Merete Forseth, fagsjef fra Norsk Kylling. 

Hun mener det ikke er tvil om at bedre plass er et viktig tiltak, selv om ingen enkeltfaktor løser alt for slaktekyllingene.

Mange studier viser at mange dyr på liten plass kan gi dårlig helse.

– Mer plass vil forbedre både den fysiske og mentale helsen til dyrene, mener Kristian Ellingsen-Dalskau, forsker ved Veterinærinstituttet. 

– Det kan bidra til bedre hygiene, redusere smittepress og dermed forekomsten av sykdommer, svarer Ellingsen-Dalskau.

– Dyrene får mulighet til å holde avstand til hverandre. Det kan gi færre konflikter og mindre aggresjon, svar forsker Magnhild Oust Torske fra Nord universitet.

Men større plass er ikke nok. 

2. Dyra må ha noe å holde på med

Grisene bor i betongbinger. Kyllingenes ene levemåned er i store haller, oftest uten dagslys. Kuene går fritt i fjøset, lever i store binger eller står på bås. 

De siste årene har miljøberikelser vært et tema i husdyrholdet. Noen er lovregulert, andre er ikke. Det er tiltak som kløkoster for kuene og sparkekasse for kyllingene.

Dyrene må ha noe å drive på med, påpeker ekspertene. 

– Griser trenger aktiviteter som passer for griser. De må kunne spise og hvile i fred og få være i samme flokk så mye som mulig, sier professor Inger Lise Andersen fra NMBU.

Nesten alle bøndene som leverer kjøtt til Nortura, gir grisene noe å rote med, ifølge fagsjef Gry M. Holmbakken fra Nortura. 

– Vi har fått stadig mer kunnskap om at ulike miljøtiltak øker trivsel for dyrene og gir bedre helse, sier hun.  

– Bedre plass, kombinert med miljøberikelser, vil bidra vesentlig til god velferd, mener Cecilie Mejdell, forsker ved Veterinærinstituttet.

3. Dyra må få være sammen på en god måte

Ku og kalv bør få være sammen etter fødselen, mener Karen Lykke, professor ved Universitetet i Oslo.

– Et liv som leves i et interessant og passende miljø vil også øke leveverdigheten til dyra. Den vil også økes dersom dyr det er relevant for, får tilgang til familieliv, mener forsker Annichen Kongsvik Sæteren ved Universitetet i Oslo

4. Frisk luft, sol og vind

Bare én prosent av norske griser og kyllinger bor ute eller kan gå ut. Kuer har krav på minimum åtte uker beite, men opptil 16 uker om de står på bås. Resten av året er de innendørs.

– Ingen enkelttiltak løser alle utfordringer, men rom til å bevege seg fritt og muligheten til å oppleve dagslys vil jeg anse som en god start. I økologisk husdyrhold er dette en del av minstestandarden. Vi synes ikke lista bør ligge lavere enn det, sier rådgiver Peter Møller i Debio Marked.

Sauene og geitene har krav på å få være ute 16 uker om sommeren. De fleste er ute mye lengre, men i vinterhalvåret er de inne. Slik trenger det ikke være, ifølge Grete Jørgensen, forsker på Nibio.

– Sauen har ull som beskytter godt mot elementene. Det går an å tilby utearealer til sau og geit gjennom hele inne-perioden. Mange gjør det allerede og har gode erfaringer, forklarer hun.

– Kyr burde få være lengre tid på beite. Okser bør også få tilgang til beite på samme måte som kyr, sier Karen Lykke, professor ved Universitetet i Oslo.

Å kunne velge er viktig: 

– Noen griser liker å være ute, mens andre liker best å være inne, sier professor Inger Lise Andersen fra NMBU.

5. Dyr må få lov til å være det dyret de er

– Alle dyr har et grunnleggende behov for nok plass til å utøve naturlig atferd, svarer Nina Brogeland Laache fra Mattilsynet.

Derfor står det i loven om dyrevelferd at dyr skal ha mulighet til å leve ut sin iboende trang til være dyr på sin måte. 

I økologisk landbruk er dette viktig:

Dyrene skal kunne bevege seg så noenlunde fritt, ha tilgang på uteareal og naturlige stimuli, ifølge Vegard Botterli fra Norsøk. 

6. Dyr må ha gode hvileplasser

– Dyr er ikke laget for et livsløp på betong, mener Annichen Kongsvik Sæteren, forsker ved Universitetet i Oslo

– De bør ha en myk liggeplass, sier Karen Lykke, professor ved Universitetet i Oslo.

Flere undersøkelser viser at norske sauer og geiter må ligge på fullspaltegulv i fjøset. Det er metallgulv med åpninger der avføring og urin faller ned. Dyrene har mindre fra 0,7 kvadratmeter hver.

Grete Jørgensen fra Nibio forsker på sau.

– Sauen er en drøvtygger og bruker mer enn halvparten av døgnet på å ligge og fordøye maten sin. Det må være plass til at alle kan ligge på et komfortabelt underlag. Særlig mot slutten av drektigheten er det ikke komfortabelt å ligge på et hardt spaltegulv, svarer hun.

7. Ikke bare mer plass, men hva slags plass

Hvor mye plass hvert enkelt dyr har, er viktig, men også størrelsen på arealet totalt, svarer Cecilie Mejdell, forsker ved Veterinærinstituttet.

Karen Lykke fra Universitetet i Oslo mener at løsdrift for alle kuer er helt nødvendig for god velferd. I dag står en tredjedel av kuene på bås.

– Høy dyretetthet gir flere konflikter, stress og uro. Dyrene hviler mindre. Men utformingen av arealet har også noe å si. Det er en fordel at alle sauene kan spise samtidig, mener saueforsker Grete Jørgensen fra Nibio. 

Men det må mer til, ifølge Jørgensen: 

Et dyr som er langt nede på rangstigen, må ha mulighet til å trekke seg unna aggressive dyr. 

Sauer liker å ligge inntil en vegg. De ønsker seg avstand til andre sauer. 

Bodhild Fjelltveit er sauebonde og første nestleder i styret i Norges Bondelag. Hun peker på kvaliteten på miljøet. 

– Faktorer som klima, underlag, hygiene og tilgang på fôr, vann og miljøberikelser er like viktige som arealet for å sikre naturlig adferd, god flyt i dyrerommet og unngå konflikter mellom dyrene, svarer Fjelltveit.

8. Dyrene må ha gode eiere

– Én overordnet faktor har betydning på tvers av alle velferdsutfordringer, nemlig bondens kompetanse og omsorg for dyra, skriver Ola Nafstad fra Animalia.

Bodhild Fjelltveit fra Bondelaget er enig. Det er bøndene som avgjør hvordan arealet fungerer. De er svært viktige for dyras trivsel og helse.

Merete Forseth fra Norsk Kylling peker også på den viktige jobben bøndene gjør i fjøset, både hvordan de styrer driften og hvordan de følger med på dyra.

Så hva gjør en dyreeier god?

Faste rutiner og behandling av dyrene med vennlighet og respekt, ifølge professor Inger Lise Andersen fra NMBU.

Både holdninger og det å oppdatere seg på ny kunnskap om velferd, sier Gry M. Holmbakken fra Nortura.

Nina Brogeland Laache fra Mattilsynet mener at kjøtt-, egg- og melkeproduksjonen må ta mye mer hensyn til dyrenes behov, enn de gjør i dag. 

– Om dyrene får større bevegelsesfrihet, kan det skape nye utfordringer som dyreholderne må håndtere, mener hun.

9. Ingen god dyrevelferd uten god økonomi

Om dyrene skal få mer plass, vil det koste, peker flere av ekspertene på. 

– Selv om dyretetthet er viktig for dyrevelferden, er et ensidig fokus på større areal ingen garanti for bedre dyrevelferd, men vil garantert være kostbart, svarer Bodhild Fjelltveit fra Bondelaget.

Ola Nafstad fra Animalia er enig. 

– Mer plass vil bety økte kostnader. Ikke bare éngangskostnader ved bygging og utvidelser, men også økte kostnader i den daglige driften i fortsettelsen. Økte arealkrav må derfor finansiers både i byggefasen og i drift. 

Ifølge Nafstad er arealkravene for svin og slaktekylling allerede er høyere i Norge enn i andre land.

– Det blir ikke bedre dyrevelferd av at norsk husdyrhold utkonkurreres og erstattes av import basert på dårlig velferd, mener han.

Større plass er ikke opptil bonden alene, påpeker Grete Jørgensen fra Nibio. 

– Innovasjon Norge, banken, fjøsplanleggeren og rådgiveren vil ikke gi deg penger til eller anbefale deg å bygge arealer som er større enn minstekravene i regelverket. Dette av hensyn til økonomi og kravet om inntjening i umiddelbar fremtid, svarer hun.

Kostnadene er for store til at bonden kan ta seg råd til å bygge fjøs med masse plass til dyrene. 

– Jeg har selv vært på møter med rådgivere og bønder der byggplanleggeren anbefaler bøndene å bygge med så høy dyretetthet som bare mulig, for å redusere kostnadene, forteller Jørgensen. 

10. Mer plass betyr bedre helse og hygiene

God helse er et grunnleggende behov, ifølge Gry M. Holmbakken fra Nortura. 

– Helse er en av flere ting som påvirker dyrevelferden. Også det å ha nok vann, nok mat og et godt fjøsmiljø er helt sentralt, svarer hun. 

Avl kan være et problem: 

– Slaktekyllingene er avlet til helseproblemer. De blir ikke friske av bedre plass, mener Annichen Kongsvik Sæteren, Universitetet i Oslo.

Merete Forseth fra Norsk Kylling er enig.  

– Dyrenes genetiske grunnlag er viktig for helsen og velferden deres. Avl på kyllinger med hovedfokus på høy tilvekst og stor andel brystmuskulatur har forårsaket flere store utfordringer, sier hun. 

11. Dyra må beskyttes med tilsyn og bedre regler

Dyrene trenger bedre rettsvern, mener Espen Gamlund fra Universitetet i Bergen.

– Lovens gode formål må følges opp i praksis gjennom forskrifter og tilsyn. Dyrene må sikres rettigheter som beskytter dem mot at vi utnytter dem slik vi finner det for godt, svarer Gamlund.

Grete Jørgensen fra Nibio er opptatt av at sau og geit ikke har noe lovfestet arealkrav.

– Det er så viktig å ha et minstekrav i regelverket. Det skulle bare mangle. Hvorfor skal ikke småfe ha et regelverk som sikrer i alle fall et minimum av personlig rom rundt seg, når vi anerkjenner at det er nødvendig hos andre arter? Det blir for dumt, svarer hun.

Karen Lykke fra Universitetet i Oslo er en av mange som vil forby kutrener, et apparat som gir kyrene støt når de skyter rygg for å gjøre fra seg. 

Dyrenes siste tid kan også forbedres:

– Når dyr skal slaktes, er det mye rom for å lage en bedre vei til døden. Lange dyretransporter fra gård til slakteri bør kortes inn, mener Lykke. 

12. Vi må endre holdningene våre til dyr

– Vi trenger en grunnleggende holdningsendring til dyr, blant politikere, dyreholdere og i befolkningen generelt, som er mer i tråd med dyrevelferdsloven som sier at dyr har egenverdi og skal behandles godt, sier Espen Gamlund fra Universitetet i Bergen.

Han mener vi må ta kunnskapen om dyrenes behov på alvor. 

– Gjør vi det, er det flere husdyrhold som må gjennomgå ganske omfattende endringer, mener Gamlund.

– Dyrevelferd er sammensatt og krever helhetlige løsninger, påpeker seksjonssjef Nina Brogeland Laache fra Mattilsynet.

– I korte trekk bør husdyr få økt livskvalitet, mener Karen Lykke. 

Alle artiklene i serien:
Dette aksepterer vi for å få kjøtt, melk og egg på bordet

Spiser vi syke dyr?

Ekspertene er uenige:
7 konflikter innen norsk husdyrhold

Kan husdyr leve ut sin naturlige atferd, som loven sier de skal?

Det er forbudt å skade husdyr, unntatt når
det er lovlig

Kan vi smake på kjøttet om dyret ikke har hatt det bra?

Vi snakker for lite om hvordan sauen har det, ifølge forskere

Folk tror at melkekua har det så bra. Er det sånn?

Astrid vil ha kjøtt fra dyr som har hatt det bra – hvor mye mer koster det?

Hvorfor bor bare
1 prosent av norske griser ute?

Her er tipsene til deg som vil spise kjøtt fra dyr som har hatt det best mulig

Derfor bør du kjøpe hel laks i stedet for filet, ifølge forsker

Ny dyrevelferdsmelding: Dyr i Norge hadde hatt det bedre uten, ifølge forsker

Disse norske hønene går sultne en stor del av livet

Dette er dyrene vi kaster, men som kunne blitt mat

Fra jungelhøne til superkylling: Slik har avl forandret husdyra våre

– Det mørkeste kapittelet i norsk husdyrbruks historie

Dyr lider, mener forskere. Men er det så farlig når de bare lever i en måned?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på