Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

– Det kan bli tomt for gulrøtter i butikken

Gulrota må holdes kjølig. Mye forskningsmidler er brukt på optimale kjøleanlegg. Nå har ikke bøndene råd til å bruke dem.

Slik vil europeere styrke økologisk mat

EU vil fjerne bruken av en rekke produkter som i dag er tillatt innenfor økologisk landbruk. Det kan komme hele landbruket til gode.

Småbønder i Peru taper på klimaendringar og modernisering

Tiltak frå styresmaktene er dårleg tilpassa småbøndene i Andesfjella og levemåtane til urfolket vert sett under press.

UTVALGTE STILLINGER:

– Vi har bare ni vekstsesonger igjen på å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde sult

Å sørge for tilgang til et mangfold av godt såfrø er en viktig del av tilpasningen til klimaendringene, hevder forsker.

Et av verdens viktigste steder for ville, gamle plantesorter er truet

– Skal vi redde verdens matplantemangfold, må bønder få lov til å bruke og utveksle frø fra de tradisjonelle frøsortene seg imellom, sier norsk forsker som har besøkt frøbanker i Armenia.

Indias økonomi vokser. Myndighetene sørger for at investorene får billig land fra bøndene

Ny forskning viser hvilke virkemidler indiske myndigheter tar i bruk for å overføre jord fra bønder til kapitalsterke investorer.

Husdyr og folk gjorde Hardangervidda til åpent landskap

Nå er det færre sauer og kyr på Hardangervidda, og det får konsekvenser for landskapet. Myndighetene må høre på folk i området, mener forskere.

Mindre åkre med varierte avlinger gir mer liv og mer mat

Dagens landbruk truer økosystemer og mangfoldet av arter. En ny studie hevder at vi kan fortsette å dyrke like mye land – men vi må dyrke mer variert, og på mindre åkre.

Hvordan rammes bønder av dyrevernaktivister?

Et nytt svensk forskningsprosjekt skal se på hva som skjer med bønder som rammes av kritikk og lovbrudd rettet mot dyreproduksjon.

Beitende Dagros forsvinner fra utmarka:– Kjøttfe kan overta for melkekua

Britiske og kontinentale kjøttferaser er ikke akkurat avlet fram for å gå på egen hånd i norske skoger. Men de klarer seg bra i den røffe norske utmarka, forteller forsker som har fulgt dem på beite i tre somre.

Forskeren forteller: Slik kan vi få like mye melk med mindre bruk av energi

Det er mulig å redusere energiforbruket i melkeproduksjonen med 10 prosent i løpet av noen år.

Kronikk: Økologisk mjølk: Er det mulig uten kraftfôr?

Både kjøtt og mjølk fra dyr som ikke har spist kraftfôr er populært og omsettes i stadig større omfang i Europa og i USA. Mjølk fra kyr som ikke har fått kraftfôr er også mulig i Norge. Skal slik mjølk bli et satsingsområde i Norge avhenger det av at både forbruker og stat er villig til å betale for det.

Kronikk: Skal Norge gro igjen? Melkekua er en del av løsningen

Store områder med verdifull eng og beite gror igjen over hele landet.

Hvilken makt har egentlig jordbrukspolitikere?

Da Frp tok over for Senterpartiet i 2013, var det mange som forventet store endringer i jordbruket. Men fint lite har skjedd. Hvordan kan det ha seg med så ulike politiske tilnærminger?

Jordflytting gav gode avlingar

Noregs første jordflytting har gitt areal med jamt over gode avlingar i 35 år.

Kronikk: Økologisk er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig

Dersom økologisk mat er mer miljøvennlig enn konvensjonell mat, burde all mat vært økologisk. Men ved et slikt scenario ville avlingene blitt vesentlig lavere. Vi måtte enten endre kostholdet dramatisk, eller nydyrke flere millioner dekar med naturområder.

Kronikk: Urealistiske mål om økologisk mat

Målet om 15 prosent økologisk mat innen 2020 er ikke bare urealistisk, men også motsetningsfylt, skriver Arne Grønlund og Erik Joner i denne kronikken.

Kronikk: Vi må ta vare på ulla fra villsauen

Vi står nå i fare for å brenne, kaste eller grave ned enda mer norsk ull. Grunnen er beslutningen om å fjerne tilskudd til ull av «dårligste kvalitet», skriver Ingun Klepp og Tone Tobiasson i denne kronikken.

Litt jord, litt skog og litt villmark er best

Spre risikoen og vær mangfoldig, sier tyske landbruksforskere.

Kronikk: Er kommunesamanslåing dårleg for miljøet?

Samanslåing vil mest sannsynleg føre til at folk må køyre lenger til skole, barnehage og jobb. Kva da med målet om å halvere utslepp av klimagassar frå transportsektoren innan 2030?

Kronikk: Kan sosialismen ha bekjempet fattigdommen i Kina og Vietnam?

Kina og Vietnam har redusert fattigdommen kraftig de siste tiårene og vi kan lære mye av de to fremvoksende økonomiene, skriver Arve Hansen og Dan Banik i denne kronikken.

Debattinnlegg: Unøyaktig om genmodifisert mais

Det er en udokumentert og urimelig påstand at vi kan ta skade av å spise genmodifisert mais som er godkjent i Norge.

Flaskehalser for økt matproduksjon

Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk. Men er vi i stand til å innfri målet?

Jordnære utfordringer i Møre og Romsdal

Landskapet gror igjen. Dette truer også matjorda som er et viktig grunnlag for den grønne økonomien.

Forskeren forteller: Store alger gir ny næring

I stedet for å bruke verdifull landbruksjord for å dyrke mat må vi ta i bruk de mulighetene som vår rike tilgang til biomasse gir, skriver Margareth Øverland.

Kronikk: Grønn økonomi overskygger viktige problemer

Den grønne økonomien appellerer mer til økonomi og profitt enn til bærekraftig utvikling. Resultatet kan få negative konsekvenser for folk som lever i utviklingsland.

Kronikk: Slik får vi solgt mer økologisk mat

Kultur, historie, etikk og dyrevelferd er like viktig for forbrukeren som selve økomaten. Men dette må komme bedre frem i butikkhyllene.

Økonomar: Slik blir den norske bonden i 2050

Produktiviteten i jordbruket må auke både i Noreg og i verda for å halde tritt med befolkningsveksten. Men kva slags bønder og gardsbruk må vi ha for å greie det?

Kua tilbake til skogen – større enn noensinne

Kyrne vender tilbake til skogen i Norge. Men de er blitt dobbelt så store.

Norske bønder kan lære klimatilpasning av bønder i Ecuador

Bønder i fjellene i Ecuador dyrker mange sorter mais for å tilpasse seg et stadig varmere klima. Her har nordmenn mye å lære, mener forsker.

Kronikk: Vi må ha bønder i alle bygder

Er det tilstrekkelig antall bønder i norske bygder? Hvis et av målene i norsk landbrukspolitikk er å øke matproduksjonen basert på norske ressurser, tyder det på at svaret er nei.

Kronikk: Velferdsvasking av en skitten næring

Pelsdyrnæringen gjør så godt den kan for å pynte på sitt svært frynsete rykte. Nå skal myndigheter og befolkningen overbevises om at dyrene har det godt, selv om alt taler for det motsatte.

Kronikk: Genmodifiserte poteter kan gjøre potetbonden bærekraftig

Sykdom på poteter fører til betydelige tap for potetnæringa og bekjempes ved omfattende bruk av soppmidler. Genmodifisert potet med tørråteresistens kan være et svært aktuelt alternativ for norsk landbruk

Stygge, norske poteter blir penere

Uansett hva vi spiser i jula, foretrekker de fleste av oss pene, utenlandske poteter fremfor de stygge, norske.

Kronikk: Boplikten gir lys i gårdsvinduene

Boplikten er ikke lenger nødvendig i Norge, hevder Regjeringen. Kanskje ikke, men forskning viser at den virker.

Norden kan høste fruktene av global oppvarming

Et varmere klima kan bli tøft for landbruk, fiske og skogbruk i Norden. Men vi vil også oppleve endringer som kan gi økt bærekraft og vekst i produksjonen.

Kronikk: Høyere inntekt, jo mindre penger til mat

I overskuelig framtid er det ikke noe som tyder på at antall personer i verden kan bli så høyt at det blir mangel på naturressurser for å produsere den maten som trengs, men hva vil maten koste, spør Normann Aanesland i denne kronikken.

Kronikk: Jordvern i klimakrise

Hva er viktigst - klimahensyn eller jordvern? Og klarer vi å ta begge hensyn når vi bygger ut byene, spør Eva Falleth i denne kronikken.

Kronikk: Distriktspolitikk eller en klimavennlig landbrukspolitikk?

Vil den nye stortingsmeldingen om landbrukspolitikk ta fatt i konflikten mellom en effektiv og klimavennlig landbrukspolitikk og dagens distrikstpolitikk, spør Normann Aanesland i denne kronikken.

– Norske subsidier er sløsing

Norske landbrukssubsidier er unødvendig kostbare og lite målrettet mot fellesgoder, viser forskning fra Universitetet i Bergen.

Landbruk fortsatt bærebjelken

Landbruket betyr mest for total verdiskaping, sysselsetting og økonomisk utvikling i Trøndelag. Mer enn hver tiende trønderske arbeidsplass er skapt med grunnlag i eller som ringvirkning av landbruket, men næringa sliter tungt for tida.

- Fisk som gissel

Industrilandenes manglende kompromissvilje innen jordbruk forklarer hvorfor WTO-forhandlingene ikke har gitt frihandel for fiskerinæringen, mener Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole.