Elgen er den nye kua

Elgen har tatt kuas plass som beitedyr i skogen. Dagros er borte, men hjortedyra sørger for at samlet beitepress i utmarka er nesten som før.
16.11 2011 05:00


Elgen har i løpet av de siste tiåra tatt over for kua som viktigste beitedyr i utmarka i Norge.

Tett krattskog eller åpne gressganger? Ville og tamme beitedyr former skogen og påvirker hvilke planter som vokser der.

Forskere fra NTNU Vitenskapsmuseet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Oslo har beregnet endringer i beitepresset i utmarka i norske kommuner gjennom fem tiår.

Resultatene publiseres i tidsskriftet Wildlife Biology.

Endringene er store og kan antagelig leses av i terrenget der du vanligvis går på tur.

Rett etter krigen var utmarka her til lands fortsatt i aktivt bruk til beite for husdyr. Viktigst var kuer og ungdyr av storfe. Men også sau, geit og hest ble sluppet på utmarksbeite.
Bestanden av elg, hjort og rådyr var liten.

Dagros forsvant

I dag bruker fortsatt sauebønder utmarka til beite, men Dagros står på innmarksbeite og i fjøset.

Slik var det ikke for femti år siden. Gikk du tur i skogen på Østlandet, var elg et uvanlig syn. Du kunne imidlertid regne med å høre kubjeller i fleng.

- Typiske østlandsskoger hadde i 1949 mye husdyr. Elg var veldig sjelden å se, sier seniorforsker Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet til forskning.no.

Ved siden av at kua har blitt borte, har det dessuten skjedd en forskyvning av husdyrbeitingen ved at sauen har flyttet fra lavlandet og opp på fjellet.

På 1970-tallet kom imidlertid en voldsom økning i bestanden av elg. Også beitpresset fra hjort, rådyr og til dels tamrein har økt kraftig.

Austrheim og kollegaene har beregnet beitepresset for alle landets kommuner i hvert tiår i perioden 1949 til 1999.

Tallene ble først offentliggjort i 2008, men er nå publisert internasjonalt. Det skal ikke foreligge tilsvarende studier fra andre europeiske land.

Historisk skifte

I 1949 sto husdyr for det aller meste av beitingen i utmark. I dag spiser hjortevilt mer av utmarksressursene enn husdyra.


Sjeldent syn: Ku på utmarksbeite. Bilde fra Budal i Sør-Trøndelag.

Det kan være et historisk skifte.

Vi må flere hundre år tilbake i tid, kanskje betydelig lenger, for å finne en situasjon der husdyra spilte en så beskjeden rolle.

Ressursene i utmarka har nemlig alltid vært viktige for nordmenn, og så lenge vi har drevet med jordbruk har utmarksbeite vært viktig.

Åtte tonn

Økningen i antall ville hjortedyr er så stor at den sammen med tamrein nesten dekker opp for nedgangen i beiting fra husdyr.

Det er beregnet at én elgokse gomler i seg åtte tonn i året. Med 150 000 elg i norske skoger om sommeren utgjør det et betydelig beitepress.

Forskerne påpeker på at elg og ku spiser ganske forskjellige planter.

Elgen og andre hjortedyr spiser kvister og skudd fra trær, mens kua og andre husdyr spiser mest gress og andre arter i blomsterenga.

Siden hjortedyr og husdyr stort sett beiter på ulike arter former de utmarka på ulike måter. Beiting fra husdyr gir blomsterenger og skog med gressbunn mens beiting fra hjortedyr gir lyng og mer typisk skogslandskap.

Åpent matfat

Tidlig på 1950-tallet ble det årlig skutt færre enn 5000 elg i Norge. Den voldsomme veksten i elgbestanden gjorde at det i fjor kunne felles 36 400 dyr under elgjakta.

I samme periode har hjortejakta gått fra nesten null til 39 100.


Seniorforsker Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Nedgangen i husdyr i etterkrigstida kan være en av faktorene bak den sterke økningen i hjortevilt.

- Beitemark i ferd med å gro igjen kan ha gitt et stort matfat. Når du fikk en periode på 1960-tallet med dramatisk i nedgang i husdyr i utmarka, så ble det også mer mat for ville hjortedyr, sier Austrheim fra Vitenskapsmuseet.

Selv om husdyr og hjortevilt i hovedsak ikke er direkte konkurrenter i matfatet vil grasmarker som langsomt gror til av busker og trær - som følge av at husdyra forsvant - ha gitt perfekte forhold for elg, hjort og rådyr.

Store forskjeller

Selv om det samlede beitepresset, landet sett under ett, er nesten like stort i dag som i 1949, er det store forskjeller mellom ulike landsdeler.

I kystkommuner på Vestlandet er det samlede beitepresset halvert.

I Finnmark har beitepresset har økt på grunn av mer tamrein.

I det hele tatt er bildet variabelt og mens utmarka i noen kommuner er preget av overbeiting utnyttes beitet i andre kommuner mindre enn det er potensial for.

I dag ligger ansvaret for å forvalte husdyr og tamrein på utmarksbeite under Landbruksdepartementet, mens ansvaret for elg og andre hjortedyr ligger under viltforvaltningen.

- Det burde være en felles forvaltning av husdyr og hjortevilt, mener Austrheim.

Referanse:
Gunnar Austrheim, Erling J. Solberg og Atle Mysterud: ”Spatio-temporal variation in large herbivore pressure in Norway during 1949-1999: has decreased grazing by livestock been countered by increased browsing by cervids?, Wildlife Biology 17 (3), 2011. Se sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.