Bakgrunn: Skal redde truet slåttemark

Slåttemark er en svært artsrik og en sterkt truet naturtype som vil gro igjen uten aktive skjøtselstiltak. Over 100 truede lokaliteter er fulgt opp i en ny handlingsplan.

Published
Ulvund på Voss har store arealer med lauveng i hevd. Lauveng er tresatt slåttemark der trærne blir styva og lauvet blir brukt til fôr. Det er kun få lauvenger i aktiv drift igjen i landet. (Foto: Ellen Svalheim)
Ulvund på Voss har store arealer med lauveng i hevd. Lauveng er tresatt slåttemark der trærne blir styva og lauvet blir brukt til fôr. Det er kun få lauvenger i aktiv drift igjen i landet. (Foto: Ellen Svalheim)

Arvesølv

Handlingsplan for slåttemark er den første, nasjonale handlingsplanen som er utarbeidet for en naturtype, istedenfor mot enkeltarter.

Utgangspunktet for dette er at leveområdet - naturtypen - må bevares, for at artene og det biologiske mangfoldet skal bli bevart.

Handlingsplanen for slåttemark ble utarbeid i 2009.

Oppfølgingen av de verdifulle slåttemarkene startet i fjor sommer i de fire Arvesølvfylkene Aust-Agder, Telemark, Rogaland og Hordaland.

I år kom fire nye fylker til; Vest-Agder, Sogn & Fjordane, Møre &Romsdal og Oslo & Akershus.

Oppfølgingsarbeidet anvender “Arvesølvmodellen”, dvs erfaringene og metodene fra Arvesølvprosjektet som forvaltningsmodell.

Dette har gitt handlingsplanen et system og en ramme å gå inn i, allerede fra starten. Og det har gitt Arvesølvprosjektet en mulighet til å sette fokus på slåttemark som naturtype.

 

A- og B-lokaliteter

Arvesølvprosjektet har som mål å øke andelen kulturavhengige A- og B-lokaliteter som forvaltes aktivt og bevisst etter utarbeidede skjøtselsplaner. 

De siste 20 - 30 årene har norsk naturforvaltning registrert artsrike lokaliteter i kulturlandskapet, som fortsatt innehar et rikt biomangfold.

Disse lokalitetene er delt inn i følgende klasser: “A - svært viktig (“Av nasjonal verdi”), “B viktig (“Av regional verdi)”, og C - lokalt viktig”, og lagt inn i Direktoratet for naturforvaltning, DN, sin Naturbase
 

Finansiering

Arvesølvprosjektet har blitt finansiert av midler fra Norsk genressurssenter samt Fylkesmannen i de respektive fylkene.

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har i tillegg støttet overvåkningsarbeid igangsatt i flere av områdene.

Handlingsplan for slåttemark og oppfølgingsarbeidet knyttet til slåttemarkene er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning.

Handlingsplan for slåttemark er den første nasjonale handlingsplanen som er utarbeidet for en naturtype i stedet for mot enkeltarter.

Utgangspunktet er at leveområdet eller naturtypen må bevares for at artene og det biologiske mangfoldet skal overleve. Oppfølgingen går etter den såkalte ”Arvesølvmodellen” som handler om hvordan slike områder skal forvaltes, både gjennom ansvar og administrativ oppfølging samt praktisk gjennomføring.

Foreløpig har åtte fylker igangsatt oppfølging av handlingsplan for slåttemark, men koordinator og forsker Ellen Svalheim i Bioforsk sier at dette arbeidet og modellen etter hvert vil omfatte hele landet.

Oppstarten har nemlig vært svært positiv. Hun tar denne raske veksten og den gode dynamikken som en bekreftelse på at “Arvesølv-modellen” fungerer.

Krever samarbeid

– Jeg hadde ikke trodd at vi skulle få til dette så fort, sier Svalheim.

Hun peker på flere faktorer som årsak til denne gode starten. Et godt samarbeid med forvaltningen innen både landbruk og miljø i de respektive fylkene, biologer som kan slåttemark og ikke minst et godt samarbeid med bønder og grunneiere.

Svalheim er forsker ved Bioforsk Midt-Norge med kulturlandskap som fagområde. Hun er også engasjert som nasjonal koordinator for ”Handlingsplan for slåttemark” og leder for Arvesølv-prosjektet.

Nærbilde av flora på Ulvund. (Foto: Ellen Svalheim)
Nærbilde av flora på Ulvund. (Foto: Ellen Svalheim)

I hvert av Arvesølv-fylkene er det opprettet skjøtselsgruppe for kulturmark som har valgt ut lokaliteter og kontaktet grunneiere.

Nå er arbeidet med å lage skjøtselsplaner for disse artsrike slåttemarkene i gang.

Kan ikke gjødsles

– Første bud er å finne fram til grunneiere som er interessert, og synes at det er spennende å holde i hevd gamle slåttemarker uten bruk av gjødsel, og med sein slått. Slik unngår vi den klassiske konflikten mellom vern og grunneiere, sier Svalheim.

Videre får grunneierne nyte godt av midler til skjøtselen, slik at de får noe igjen for innsatsen.

Nærbilde fra artsrik slåttemark med blomstrende søstermarihånd, engtjæreblom og blåfjær på Øvre Blika i Seljord kommune. (Foto: Ellen Svalheim)
Nærbilde fra artsrik slåttemark med blomstrende søstermarihånd, engtjæreblom og blåfjær på Øvre Blika i Seljord kommune. (Foto: Ellen Svalheim)

Målet for Handlingsplan for slåttemark – og Arvesølvprosjektet – er at flere lokaliteter klassifisert som “A: Svært viktig” eller “B: Viktig”, blir forvaltet aktivt og bevisst etter utarbeidete skjøtselsplaner. En skal også øke kunnskapen om de kulturavhengige naturtypene og deres biomangfold.

Dette skjer ved å sette i gang og følge opp aktiv målrettet skjøtsel av så mange A- og B-lokaliteter som mulig. Gjennom dette arbeider prosjektet aktivt for å bevare det genetiske mangfoldet innen de ulike artene som finnes i forskjellige naturtyper.

Lokale genbanker

Ormetunge vokser på strandenga i Ruaker, og er rødlistet, VU-sårbar. (Foto: Ellen Svalheim)
Ormetunge vokser på strandenga i Ruaker, og er rødlistet, VU-sårbar. (Foto: Ellen Svalheim)

Ved å bevare dette genetiske og biologiske mangfoldet, vil Arvesølvprosjeket skape lokale “genbanker” på det opprinnelige voksestedet.

Da vil denne genetiske ressursen utvikle seg naturlig videre gjennom de klimatiske endringene som måtte komme, til glede og nytte for kommende slekter.

Mange artsrike og verdifulle slåttemarker er registrert gjennom årene og ligger inne i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase som “svært viktige” eller “viktige” lokaliteter. Det har imidlertid vært et problem at vi ikke har hatt tilstrekkelige virkemidler for å forvalte dem.

– Nå endelig har vi en handlingsplan. Den gir mulighet for at eiere av bruk som ikke lenger er i drift også kan søke midler til skjøtsel. At det følger skjøtselsmidler fra miljøforvaltningen med denne handlingsplanen gjør at folk føler at de endelig kan brette opp ermene og sette i gang, sier Svalheim.

Leveområder for insekter

Prosjektet legger stor vekt på at begrepet “biologisk mangfold” skal få et konkret og positivt ladet innhold blant de som har det praktiske ansvaret for forvaltningen av disse områdene.

For eksempel peker Arvesølvprosjektet på at landbruket er avhengig av pollinering. Artsrike enger og beiter er gode leveområder for en rekke pollinerende insekter. For å sikre denne økosystemtjenesten, er det viktig å vedlikeholde artsrike enger og beiter.

I gamle kulturmarker kan det også finnes framtidige nyttevekster og genetisk materiale til planteforedling/sortsutvikling, matproduksjon, medisiner og industriråstoff.

I Ruakerkilen i Grimstad kommune er slått gjennom handlingsplanen igangsatt på en artsrik strandeng. Her vokser fire rødlista planter, som alle står i fare for å dø ut uten skjøtsel. (Foto: Ellen Svalheim)
I Ruakerkilen i Grimstad kommune er slått gjennom handlingsplanen igangsatt på en artsrik strandeng. Her vokser fire rødlista planter, som alle står i fare for å dø ut uten skjøtsel. (Foto: Ellen Svalheim)

Parallelt med at skjøtselsplanene for det enkelte områdene blir gjennomført, overvåker Arvesølvprosjektet i enkelte av typeområdene hvilken effekt planene har på det biologiske mangfoldet.

I tillegg til populasjonsstudier gjennomføres det vegetasjonsanalyser i enkelte av områdene.

Denne overvåkningen skjer på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning og har blant annet til hensikt å prøve ut ulike metoder for overvåkning av verdifullt biomangfold i kulturlandskapet.