Handlingsplan for slåttemark er den første nasjonale handlingsplanen som er utarbeidet for en naturtype i stedet for mot enkeltarter.

Utgangspunktet er at leveområdet eller naturtypen må bevares for at artene og det biologiske mangfoldet skal overleve. Oppfølgingen går etter den såkalte ”Arvesølvmodellen” som handler om hvordan slike områder skal forvaltes, både gjennom ansvar og administrativ oppfølging samt praktisk gjennomføring.

Foreløpig har åtte fylker igangsatt oppfølging av handlingsplan for slåttemark, men koordinator og forsker Ellen Svalheim i Bioforsk sier at dette arbeidet og modellen etter hvert vil omfatte hele landet.

Oppstarten har nemlig vært svært positiv. Hun tar denne raske veksten og den gode dynamikken som en bekreftelse på at “Arvesølv-modellen” fungerer.

Krever samarbeid

– Jeg hadde ikke trodd at vi skulle få til dette så fort, sier Svalheim.

Hun peker på flere faktorer som årsak til denne gode starten. Et godt samarbeid med forvaltningen innen både landbruk og miljø i de respektive fylkene, biologer som kan slåttemark og ikke minst et godt samarbeid med bønder og grunneiere.

Svalheim er forsker ved Bioforsk Midt-Norge med kulturlandskap som fagområde. Hun er også engasjert som nasjonal koordinator for ”Handlingsplan for slåttemark” og leder for Arvesølv-prosjektet.

I hvert av Arvesølv-fylkene er det opprettet skjøtselsgruppe for kulturmark som har valgt ut lokaliteter og kontaktet grunneiere.

Nå er arbeidet med å lage skjøtselsplaner for disse artsrike slåttemarkene i gang.

Kan ikke gjødsles

– Første bud er å finne fram til grunneiere som er interessert, og synes at det er spennende å holde i hevd gamle slåttemarker uten bruk av gjødsel, og med sein slått. Slik unngår vi den klassiske konflikten mellom vern og grunneiere, sier Svalheim.

Videre får grunneierne nyte godt av midler til skjøtselen, slik at de får noe igjen for innsatsen.

Målet for Handlingsplan for slåttemark – og Arvesølvprosjektet – er at flere lokaliteter klassifisert som “A: Svært viktig” eller “B: Viktig”, blir forvaltet aktivt og bevisst etter utarbeidete skjøtselsplaner. En skal også øke kunnskapen om de kulturavhengige naturtypene og deres biomangfold.

Dette skjer ved å sette i gang og følge opp aktiv målrettet skjøtsel av så mange A- og B-lokaliteter som mulig. Gjennom dette arbeider prosjektet aktivt for å bevare det genetiske mangfoldet innen de ulike artene som finnes i forskjellige naturtyper.

Lokale genbanker

Ved å bevare dette genetiske og biologiske mangfoldet, vil Arvesølvprosjeket skape lokale “genbanker” på det opprinnelige voksestedet.

Da vil denne genetiske ressursen utvikle seg naturlig videre gjennom de klimatiske endringene som måtte komme, til glede og nytte for kommende slekter.

Mange artsrike og verdifulle slåttemarker er registrert gjennom årene og ligger inne i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase som “svært viktige” eller “viktige” lokaliteter. Det har imidlertid vært et problem at vi ikke har hatt tilstrekkelige virkemidler for å forvalte dem.

– Nå endelig har vi en handlingsplan. Den gir mulighet for at eiere av bruk som ikke lenger er i drift også kan søke midler til skjøtsel. At det følger skjøtselsmidler fra miljøforvaltningen med denne handlingsplanen gjør at folk føler at de endelig kan brette opp ermene og sette i gang, sier Svalheim.

Leveområder for insekter

Prosjektet legger stor vekt på at begrepet “biologisk mangfold” skal få et konkret og positivt ladet innhold blant de som har det praktiske ansvaret for forvaltningen av disse områdene.

For eksempel peker Arvesølvprosjektet på at landbruket er avhengig av pollinering. Artsrike enger og beiter er gode leveområder for en rekke pollinerende insekter. For å sikre denne økosystemtjenesten, er det viktig å vedlikeholde artsrike enger og beiter.

I gamle kulturmarker kan det også finnes framtidige nyttevekster og genetisk materiale til planteforedling/sortsutvikling, matproduksjon, medisiner og industriråstoff.

Parallelt med at skjøtselsplanene for det enkelte områdene blir gjennomført, overvåker Arvesølvprosjektet i enkelte av typeområdene hvilken effekt planene har på det biologiske mangfoldet.

I tillegg til populasjonsstudier gjennomføres det vegetasjonsanalyser i enkelte av områdene.

Denne overvåkningen skjer på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning og har blant annet til hensikt å prøve ut ulike metoder for overvåkning av verdifullt biomangfold i kulturlandskapet.