tag

Laboratoriefisk mister evnen til å tilpasse seg endringer i miljøet

I laboratoriet lever sebrafiskene i vann som holder 28 grader. Når de møter store variasjoner i forhold som villfisk må tåle, så taper de konkurransen.

Tvillingmødre er ikke mer fruktbare – bare heldigere

Forskere har trodd at tvillingmødre er en slags supermødre som er mer fruktbare enn andre. Men en ny studie viser at det ikke stemmer.

Danske forskere løser mysterium om giftige alger

Forskerne har limt hoppekreps på menneskehår og filmet dem, for å finne ut hvordan de små loppene reagerer på alger med og uten gift.

UTVALGTE STILLINGER:

Salamandere sliter i Norge. Med en hagedam kan du hjelpe dem og få besøk av flere andre arter

Slik blir hagedammen et flott sted å leve for salamanderen.

Sneglen med jernkjeven: Dette er de supersterke tennene til den helt vanlige norske albuesneglen

Tennene er fulle av jern og består trolig av det sterkeste naturlige materialet vi kjenner.

Hit kan du sende syke planter og få svar på hva som feiler dem

Hos Planteklinikken ved NIBIO undersøker forskere hvilken sykdom eller skadedyr det er som har rammet plantene eller nyttevekstene dine.

Slik unngår du larver i potetene du dyrker selv

Om du vil dyrke poteter i egen kjøkkenhage på en del av plenen, er du nesten garantert å få angrep av kjølmark. Potetene blir gjennomhullet av larver. Men med noen enkle grep kan du unngå dem.

Slik kan du bli kvitt svarte prikker på eplene i hagen

Du kan gjøre mye for å bli kvitt epleskurv på eplene dine i sommer, men du må starte nå i mai.

Sopparten fiolkjuke har over 17.000 kjønn

Det gjør det lett for dem å finne en egnet partner – og unngå innavl.

De bitte små mosdyrene har vært gode foreldre i 250 millioner år

Dette gjorde at de overlevde da dinosaurene døde ut.

Slik avslørte rettsmedisinerne et dødsfall av barlind

For å fastslå dødsårsaken måtte de hente kvister og bark i egen hage.

Å være tospråklig kan beskytte hjernen din mot aldring

Alle skjønner at det er en fordel å kunne snakke to språk flytende. Men visste du at det også gir deg andre fordeler i livet?

Loddefiske gjør laksen tidligere kjønnsmoden

Laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte.

Fluesnapper-utroskap beskytter mot rovdyr

Hunnen er utro for å skaffe flere vakter til ungene sine.

Forskere studerte apenes avføring i jakten på vennskap

Tarmfloraen avslørte apene.

Tårnsvalen skiftet navn fordi den ikke var en svale, og iberiasneglen ble døpt om fordi den ikke var fra Iberia

Dyrene får både norske og vitenskapelige navn.

Jakt kan være bra for dyrebestander

Jakt eller annen regulering kan gjøre en dyrebestand mer levedyktig. Om det gjøres riktig.

Slimete, spyaktig guffe brer seg på havbunnen i Norge

Den uønskede fremmedarten har det ekle navnet havnespy. Forskere tar i bruk miljø-DNA for å kartlegge spredningen i norske havner.

Bakteriene ved denne vulkanen i Costa Rica kan gi svar om liv på mars

Genene avslører hvordan bakteriene overlever i et så giftig miljø.

La julestjernen skinne lenger

Julestjernen er blitt en bruk-og-kast plante. Men hva med å stelle den pent og plante den ut til våren?

Planter i Storbritannia blomstrer en måned tidligere enn før

I gjennomsnitt blomstrer plantene nå i midten av april.

Over 220 nye arter funnet langs Mekong i fjor

Forskere har funnet 224 tidligere ukjente dyre- og plantearter i landene langs Mekong-elva i Sørøst-Asia det siste året, ifølge en rapport fra WWF.

En helt vanlig norsk larve kan gi nye medisiner og bedre plantevern

Gift fra den lille larven kan gi forskerne svar på grunnleggende biologiske spørsmål.

Nå klarer forskere å åpne celler uten å ta livet av dem

Innholdet fra den levende cellen lekker ut, og der kan forskerne finne enzymer som kan være nyttige for mennesker.

Hos leppefiskene er det hannen som finner veien hjem

Han orienterer seg ved å bruke jordens magnetiske felt.

Hvorfor tåler noen planter tørke?

Stigende temperatur påvirker plantene som landbruket og vi er avhengige av. Nå vet forskerne mer om hvordan planter motstår tørke.

Dette visste du kanskje ikke om grana

De er beintøffe, brukervennlige og blant de største, høyeste og eldste trærne i verden

Eldgamle hodeskaller kaster lys over utviklingen fra sjimpansehjerne til superdatamaskin

På noen tidspunkter i menneskets evolusjon har hjernen både vokst og krympet. Her er arkeologenes teorier om hvorfor.

Jordens magnetiske felt viser ålen veien hjem

Når ålen er tenåring, setter den kursen til Sargassohavet for å gyte. Hvordan finner den veien?

Sånn lærer delfiner å leve i nye miljøer

Delfiner som lever langt til havs har tilpasset seg livet langs kysten gjentatte ganger gjennom historien.

Er det alltid krise når vi står i et vippepunkt?

Vippepunkter kan gjøre Amazonas til ørken eller svekke Golfstrømmen, advarer forsker Dag O. Hessen.

Organdonasjon kan bli bedre av trikset til en karpefisk fra Nordmarka

Karussen klarer seg i flere måneder uten oksygen. Nå vil forskerne lære av den smarte fisken for å øke tilgangen på organer for donasjon.

Geithamsen sprer seg i Norge

Norges største veps er på full fart tilbake etter å ha vært borte i nesten 100 år. Forskere vil nå undersøke spredningen av slike kjempevepser.

Laksen er en god maratonsvømmer

Den kan svømme i opptil tre dager uten å bli utmattet.

Luktesansen din ligner på insektenes

Forskere finner bemerkelsesverdige likheter i luktebanene hos så ulike skapninger som mennesker og insekter.

Nær døden-opplevelser kan ha en evolusjonær forklaring, foreslår forskere

Livet passerer i revy og det dukker opp en tunnel. Fenomenet er kanskje beslektet med det å spille død, mener forskere.

Slik kan biologien inspirere kunstig intelligens

Mennesker løser kompliserte oppgaver med svært lite energiforbruk. Kunstig intelligens bruker mye strøm.

Nytt 3D-kart viser kommandosenteret i fiskehjernen

Den nye 3D-modellen av hypofysen til en japansk fisk gir nye svar om hormonsystemet.

Høstens mysterier oppklart

Vet du egentlig hvorfor bladene blir gule og røde? Og hvor blir det av insektene og fuglene?

Mindre havis gir Svalbard-isbjørnene færre maker

Ettersom havisen rundt Svalbard minker, får isbjørnene der færre potensielle maker. Dette fører til mindre genetisk mangfold, viser forskning omtalt av NRK.

Hjerneområdet habenula er viktigere enn vi trodde

Et lite område i midten av hjernen bidrar til at vi reagerer riktig.

Naturen er tøffere enn du tror

KOMMENTAR: Vi kan ødelegge et økosystem, men naturen er likevel tøffere enn vi tror, skriver Erik Tunstad.

Nå tror de fleste amerikanere på evolusjon

Men fortsatt mener 46 prosent at evolusjonen er en bløff, ifølge studie.

Livet oppstår lettest når planeten er skeiv

Når aksen heller slik at en planet har årstider, er det større muligheter for at det oppstår kompliserte livsformer.

Haier jakter på skift for ikke å bli utkonkurrert

Ny forskning tyder på at de mindre haiene forsøker å unngå de store når de går på jakt etter mat.

Verdenskjent hvalross klapper under vann – men hvorfor?

Forskernes hypotese er at hvalrossen Sivuqaq klapper for å sjekke opp en hunnhvalross.

Kan en ny menneskeart oppstå?

SPØR EN FORSKER: Mennesket har mistet alle sine fettere og kusiner, men kan stamtreet vårt fortsatt utvide seg?

Fugler har kvantemekanikk i øynene – lysfølsomme proteiner blir magnetiske

Molekyler i fugleøyne reagerer kvantemekanisk på magnetisme. Dette kan gi svaret på hvordan fuglene oppfatter jordas magnetfelt og orienterer seg etter det.

Humøret vårt svinger etter faste rytmer

Folks humør på Twitter varierer nesten fast med døgnet og uka. Gjett når vi er blidest og liker oss selv og verden best.

Hva skjer når frysetørket muse-sperm lagres på romstasjonen i nesten seks år?

Blir det friske muse-unger av sånt?

Dette mini-dyret fikk livet tilbake etter 24 000 år i isen

Dette lille hjuldyret ble fryst ned i Sibir. 24 000 år senere ble det vekket til live av mennesker.

Norske forskere dyrket fram celler fra kattuglefjær

– At vi lykkes med celleprøver fra fjær mener vi er nytt i verden, sier en av forskerne.

Hvordan avlive krabber så skånsomt som mulig?

Ingen av metodene som blir brukt i dag, er gode nok. Nå måler forskere aktiviteten i krabbenes hjerner og hjerter, for å finne beste måte å bedøve og avlive dem.

Her forskes det mest på planter som folk synes er fine

Slik er det i alle fall i de italienske alpene, ifølge en ny studie. – Dette bekrefter noe som er ganske velkjent, mener planteforsker Kristian Hassel til forskning.no.

Katter liker firkanter, ikke bare bokser

Forskere vet mer om hundens indre liv enn om kattens. Men nå har de utforsket katters svakhet for bokser og andre firkantformer.

Har du sett sommerfuglen klippeblåvinge?

I så fall er du heldig. Forskerne har saumfart land og strand på leting etter den sjeldne sommerfuglen. I fjor fant de et rekordlavt antall klippeblåvinger.

Dyrker tare til mat på både Michelin-restauranter og supermarkeder

Fra den blå farmen utenfor Frøya høster gründerbedriften Seaweed Solutions nå over 100 tonn næringsrik tare, som selges til matprodusenter i Europa. – Denne næringen vil bli stor, sier forsker.

– Skrantesjuke hos hjortedyr er en skummel og snikende sykdom

PODCAST: Sjukdommen er verken bakterie eller virus, men et protein som kan slå seg vrang. På Veterinærinstituttet analyserer de alle prøvene.

Dårlig søvn kan stå bak seksuelle problemer i overgangsalderen

God søvnkvalitet var koblet til å ha oftere sex, ifølge en studie på amerikanske kvinner.

Matproduksjon i fengsel øker trivselen til innsatte

Prosjektet kan også bidra til at innsatte mestrer overgangen til frihet på en bedre måte.

Slik påvirker stress ville bavianer

Livet som bavian i Kenya kan være beinhardt.

Dette skjer i hjernen når du prøver å huske noe

Selv om et gammelt minne har blitt lagret i hjernen, er det ikke alltid så lett å hente det frem igjen.

– Pandemien er intet mindre enn et paradigmeskifte for vaksiner

Det sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland. Eksperter kaller mRNA-vaksiner for et vitenskapelig gjennombrudd.

Covid-vaksiner: Har kvinner høyere risiko for den alvorlige blodpropp-bivirkningen?

Det er flere kvinner enn menn som har fått bivirkningen av vaksinene fra AstraZeneca og Johnson&Johnson. Men sammenhengen er ikke så sterk at man kan utelukke at menn også er i faresonen, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

Antibiotikaresistens: I Lofoten bygges verdens første fabrikk for bakteriedrepende virus til medisiner

Norge kan ta en ledende rolle, slår ny rapport fast.

En hyllest til Richard Dawkins: Gener ute på oppdrag

KOMMENTAR: I boka The Extended Phenotype fra 1982 får vi en ny måte å se verden på.

Fra genets synsvinkel

KOMMENTAR: Det er genene som er «meningen med livet» - selv om de selv, strengt tatt ikke er i live, slik vi tenker på liv, skriver Erik Tunstad.

Richard Dawkins 80 år: Kan du si navnet på en biolog som ikke er Darwin?

KOMMENTAR: I den grad noen kan det, ender det gjerne med Dawkins, skriver Erik Tunstad.

Fiskebein fra istiden gir ny viten om evolusjon

Bitte små gamle fiskebein ble til en tidsmaskin som spant seg tilbake hele 13 000 år.

Fugletelling er folkeforskning. Nå vil forskerne bruke dataene på best mulig måte

Hvert år noterer over 10 000 entusiaster fugler som de ser i hagene sine. Men hvordan skal forskerne bruke dataene fra folkeforskning best mulig?

Ferskvannsfisk er i voldsom nedgang over hele verden

Verdens naturvernorganisasjoner roper varsku om ferskvannsfisk i ny rapport. Tilstanden er ikke like dyster i Norge, men det kan bli verre, tror Kim Magnus Bærum ved Norsk institutt for naturforskning.

Mutasjoner er en helt naturlig ting, både for virus og mennesker

Koronatiltak gjør livet surt for virusene. Da kan mutanter med andre egenskaper få en fordel.

Hvem kan ha satt disse dyresporene?

Kanskje kommer du over spor i snøen i vinterferien eller på påsketuren. Her finner du noen av de mulige kandidatene.

Mer kjøtt i maten gir katter mindre lyst til å drepe

Skjer det litt for ofte at du kommer hjem til døde mus eller fugler på trappene? Nå har forskere testet hva som kan hindre kattene i å jakte så mye.

Når kommer det genredigerte mennesket?

PODCAST: Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka og forskere kan lage planter som tåler tørke.