tag

Deler data og regnekraft for å nedkjempe koronaviruset

Det pågår en global dugnad for å nedkjempe covid-19. – Deling av data og analysekraft er nøklene til å lykkes, mener professor.

Her skyt forskarane med luftkanonar på gytande torsk

Dei vil sjå om dei vårkåte fiskane lar seg forstyrre av kraftige smell.

Noen hunderaser er mer utsatt for angst, aggresjon og tvangslidelser

Mange dvergschnauzere var ofte redde og aggressive, viser en ny finsk studie. Avl kan ha gjort at noen hunderaser er mer utsatte for psykiske plager enn andre, ifølge forskere.

UTVALGTE STILLINGER:

Eldre murmeldyr-mødre får mer suksessrike døtre

World Wildlife Day: Forsker Svenja B. Kroeger har en særlig lidenskap for murmeldyr og andre pelskledte skapninger. I Rocky Mountains har hun studert aldring hos gulbukmurmeldyr.

Ansiktsuttrykk viser hva vi ønsker, ikke hva vi føler, ifølge forskere

Lenge har det vært vanlig å mene at det finnes universelle følelser som reflekteres i ansiktene våre. Men noen psykologiforskere utfordrer teorien.

Det er helt tilfeldig at noen bare får gutte- eller jentebarn, ifølge ny studie

– For å være ærlig, er det litt overraskende, sier forsker.

Forskere forfølger gravide haier

Fem gravide pigghåer er satelittmerket av forskere. Nå skal de finne ut hvor de vandrer og gyter.

Darwindagen: − Fuglenes slektstre er et stort mysterium

211 år etter Charles Darwin ble født er forskere fortsatt ikke sikre på hvilke fugler som er nærmest i slekt med hverandre.

Tallet på ringpingviner har falt dramatisk

Kolonier med ringpingviner har blitt mer enn halvert på øyene i Antarktis. Frykten øker for at noe er galt i verdens villeste økosystem.

Ørliten dråpe blod kan gje store svar

Fram til no har det vore vanskeleg å analysera svært små biologiske prøvar utan å mista informasjon i prosessen. Léon Reubsaet drog frå Farmasøytisk institutt til prestisjeuniversitetet Caltech for å løysa problemet.

Her er den første roboten som er laget av levende celler

Forskere ser for seg at biologiske roboter kan levere medisiner i kroppen. Eller kanskje en hær av dem kan sendes ut i naturen for å uskadeliggjøre giftig forurensning?

Veterinærstudent fant nytt lakseorgan

Ved en tilfeldighet fant en student et nytt organ i laks. Han lette egentlig etter noe annet, og nå må lærebøkene skrives om.

Ærfugl blir skremt bort av småbåter

Småbåter skremmer ærfugl bort fra områder der de finner føde og får fuglene til å dykke lang ned, viser en studie. På sensommeren mister ærfugl fjær og evnen til å fly og har dermed enda mindre sjanse til å flykte.

Hvem spiser og hvem blir spist blant protistene?

Protister får skylden for malaria, giardia og tørråte på poteter, men de står også bak glitrende vakker morild i vannet og fargen på korallrev. Nå har forskere laget en etterlengtet oversikt over hvem som driver med hva i denne store gruppa med stort sett encellede organismer.

Dette trikset brukte forskeren for å kvitte seg med mobilavhengigheten

Mobiltelefonen får noe av skylda for nordmenns søvnvansker. Forsker Aina Westrheim Ravna måtte lure kroppens belønningssystem for å bli mindre avhengig av mobilen.

Hva drømmer vi utenfor REM-søvnen?

REM-søvnen omtales gjerne som drømmesøvn. Men vi drømmer i alle faser av søvn, det er bare det at vi sjelden husker det. Dessuten er drømmene gjerne litt annerledes utenfor REM-søvnen.

Er det mulig å utsette aldring?

Tilskudd av stoffet NAD+ ga både syke og friske fluer og rundorm forbedret helse og livslengde. Nå hevder forskerne bak forsøkene at stoffet også kan bidra til å hjelpe pasienter som eldes raskere enn friske mennesker.

Fjellplantene overlever klimaendringer

De fleste fjellplanter ble ikke utryddet under forrige globale varmeperiode for flere tusen år siden. Hvordan klarte de å overleve oppvarmingen? Forsker finner svar med DNA-teknologi som viser arvestoff hele 24 000 år tilbake i tid.

Disse småkrypene bor i juletreet ditt

− Det er bare å ønske dem velkommen inn, sier insektforsker Anne Sverdup-Thygeson.

Kyllingar, dop og datamodellar

Datamodellar reduserer behovet for forsøksdyr. Men når ein ikkje kan klare seg med det, kan forsking på kyllingegg vere eit godt alternativ til dyr som treng fôr og stell. Det kan òg gi folk færre etiske kvalar.

Tusenvis av nye arter oppdaget i Norge

I løpet av ti år har forskere i Artsprosjektet funnet over 3000 nye arter for Norge. Dette gir i gjennomsnitt mer enn fem nye arter hver uke i ti år.

Se noen av de nye artene som ble oppdaget i 2019

Fra fisker med katteøyne, til maurglade edderkopper. Her er noen av dyrene forskere har funnet i året som gikk.

Studenter holder hjulene i gang i partikkelfysikkens Mekka

Du får ikke være student på Cern hvis du ikke samtidig bidrar til den daglige driften på de mange forskningslaboratoriene. Vi har møtt masterstudent Emma Wistrøm på Cern.

Grisunger med apeceller er født for første gang

De to grisene så normale ut, men døde innen en uke.

Planter skriker når de er stresset, ifølge ny studie

Har du dårlig samvittighet for at du glemmer å vanne planten i vinduskarmen? En ny studie viser at planter faktisk kan si fra når de er tørre eller skadde.

Slik ser det ut 4000 meter under isen i Arktis

Langt under isen i Arktis finnes et spesielt felt med vulkansk aktivitet. Hva lever der nede? Forskere har dratt på oppdagelsesreise.

Dødelig delikatesse blir zen av egen gift

Utad er fugu en delikatesse for restaurantgjester som vil se døden i hvitøyet. Men innad blir fisken avslappet av nervegiften sin, tror forskere.

Forskere dyrker miniversjoner av menneskehjerner på laben. Kan de bli bevisste?

En amerikansk hjerneforsker advarer om at man allerede kan være «farlig nær» å tråkke over etiske grenser. Samtidig gir forskning på såkalte minihjerner store muligheter til å løse sykdomsgåter.

Hvordan hadde verden vært, dersom det var neandertalerne som overlevde, og vi som døde ut?

KOMMENTAR: Hvorfor var det vi som klarte oss? Var det fordi vi gikk gjennom en «kognitiv revolusjon»? En revolusjon som gjorde vår hjerne helt annerledes enn alle andres hjerner – så til de grader annerledes at spørsmålet over blir enda mer umulig å besvare? spør Erik Tunstad.

Derfor bør du ikke trene hunden med straff og kjefting

Straff-basert dressur gjør hunder stresset og pessimistiske, mener forskere. – Vi vet nok til å si at hundeeiere bør unngå disse dressur-metodene, sier biolog.

En helt ny klasse av aktive plantestoffer er oppdaget

Forskerne har funnet en ny klasse av de viktige plantestoffene som gir bær og blomster farge og beskytter dem mot alskens farer. Oppdagelsen utfordrer den vanlige oppfatningen av når et sentralt trinn i plantenes evolusjonære utvikling fant sted

Dataprogram avdekker fusk i cellene dine

Et nytt dataprogram gir oss enda flere verktøy til å avdekke alvorlig sykdom som kreft, ebola og stoffskiftesykdom. Programmet kan fortelle oss når viktige prosesser i cellene er ute av kontroll, slik at legene lettere kan stille riktig diagnose og skreddersy effektiv behandling.

Hva skal til for å lage en influensavaksine som gjør oss immune resten av livet?

SPØR EN FORSKER: Det er ingen enkel jobb, men både norske og internasjonale forskere er på saken.

Hva er det med influensaviruset som gjør at det endrer seg så fort?

SPØR EN FORSKER: For å svare ordentlig på det må vi inn i virusenes mikroskopiske verden.

Bjørnedyr overlever det meste. Nå vet forskere mer om hvordan de greier det.

De hardføre knøttene kan lage et beskyttende «skjold» rundt arvestoffet sitt.

Mørke hann-sjiraffer er mer populære hos damene, og de vet det

De mørke sjiraffene har nemlig høyere sosial status enn de lyse.

Sykepleiere kan lukte urinveisinfeksjon

Det kliniske blikket har mange hørt om. Men også nesa er viktig når sykepleiere vurderer pasientenes tilstand.

Ny forskning kommer med hint om hvordan de første cellene ble til

Forskere har oppdaget et samspill mellom aminosyrer og fettsyrer som kan være med å forklare hvordan de første cellene ble til.

Vi sløser med vannet i Norge. Det får konsekvenser for klima og miljø.

Nordmenn bruker nesten dobbelt så mye vann som dansker. Det har sin pris.

Blomster og bier på Oslos første blågrønne tak

Et stykke Oslo-natur er blitt gjenskapt på et av byens tak. Taket bidrar til økt biomangfold og vil gi oss ny kunnskap om hvilken rolle grønne tak spiller i byøkologien.

Kornplanten ofrer seg selv for å stoppe soppangrep

Det ser tilsynelatende fredelig ut i en kornåker hvor aksene vaier svakt i vinden. Lite vitner om kampen mot sopp som foregår på død og liv.

27 centimeter lange marker ålte seg rundt på havbunnen før livet skjøt fart

Forskere har funnet fossiler etter et av de tidligste dyrene som kunne bevege seg.

Barn med uhelbredelig hjernesykdom kan få hjelp av genmodifiserte sauer

Forskerne brukte CRISPR-metoden til å redigere genene til sauene slik at de fikk den arvelige sykdommen. Nå kan de teste ulike behandlinger.

Klima og karbonets kretsløp: Slik er livet på jorda med på å regulere klimaet

BAKGRUNN: – Men grensene for hva økosystemene kan ta hånd om er i ferd med å overskrides, sier Dag O.Hessen.

Denne trestumpen burde vært død, men den blir holdt i live av naboene sine

Røttene til stubben blir tilført vann og andre ressurser fra røttene til nabotrærne.

Vitser blir morsommere når det blir lagt på kunstig latter

Bokselatteren runger fra tv hver gang skuespillerne leverer en vits. Og vi ler mer.

Eksperter ser muligheter for å redde naturmangfoldet

Verden kan begrense klimaendringene og tap av naturmangfold, men det krever store grep raskt, mener eksperter.

Spør en forsker: Hvordan kan insekter overleve et knips?

På grunn av fysikk, ganske enkelt. Også har de noen ganske utrolige skjeletter.

Flere kvinner enn menn får reseptbelagte legemidler

I løpet av 2018 fikk 77 prosent av kvinnene utlevert minst ett legemiddel på resept, mens tallet for menn var 64 prosent, ifølge Folkehelseinstituttet.

Er du hundemenneske? Det kan ligge i genene dine

Valget om å ha hund er omtrent 50 prosent påvirket av genene våre, mener svenske forskere. De spør seg om forklaringen ligger i vårt lange og nære forhold til hunden.

Denne soppen trekker til seg gull

Soppen kan hinte om større gullfunn under bakken.

Axolotl: Super-salamanderen som kan gjenskape sitt eget bein

Dansk professor kaller den for «verdensmester i regenerering».

Eksos har skylden: Ozon på bakken skader avlingene

Eksosutslipp har doblet ozonmengden på bakken. Vegetasjonen ødelegges. Matproduksjonen reduseres. Nå frykter forskere at skaden er størst i arktiske strøk.

Er du en av dem som har et ekstra bein i kneet?

En liten knokkel i kneet blir mer og mer vanlig, ifølge britiske forskere. De kobler beinet til artrose.

Menneskemat kan ha forandret Darwins finker

Darwinfinker er et berømt eksempel på hvordan arter tilpasser raskt i evolusjonen. Nå ser det ut til at vi mennesker er i ferd med å forandre disse fuglene – med junkfood.

Tålmodig hundreårskrig på en stein på fjellet

UNDER MIKROSKOPET: Det kan se ut som et kart fra slagmarkene under 1. verdenskrig. Men denne krigen er hentet fra en stein fra det norske høyfjellet.

Forskere har for første gang oppdaget finske bjørner i Sverige

Forskere har for første gang dokumentert at det finnes bjørner fra den finske bjørnebestanden også i Sverige. Det kommer fram i en ny studie.

Se hvithaien filme sin egen jakt

For første gang fikk forskere se hvordan hvithaier jakter på sel i tett tareskog.

Se mus prøve seg i vektløs tilstand

NASA tok med 20 mus til Den internasjonale romstasjonen for å se hvordan de taklet livet uten tyngdekraften.

Forskere: Beinrester fra ukjent menneskeart funnet i hule på Filippinene

Et funn av tann- og beinrester i en hule på Filippinene kan tilhøre en hittil ukjent menneskeart, mener forskere i landet.

Dødelig soppsykdom truer verdens amfibier

Forskere mener soppen er ansvarlig for det største tapet av biologisk mangfold som noen gang har skjedd på grunn av en sykdomsfremkallende organisme.

Norske forskere har funnet hjernecellene som holder styr på hvor ting er rundt oss

Forskerne ved Moser-laboratoriet har identifisert enda en ny type hjerneceller i mus.

En lav busk – veldig lav

På nært hold ser det ut som noe den flinkeste smykkemaker kunne vært stolt av.

Var det endringer i kostholdet som gjorde oss i stand til å si f og v?

Kjevenes plassering ser ut til å ha forandret seg da mennesket begynte med jordbruk. Forskere tror dette kan ha gitt oss tilgang til nye lyder som f og v.

Hva betyr periodesystemet for deg?

Vi har spurt forskere om hvilket forhold de har til 150-årsjubilanten, det periodiske system.

Solsikkefrø kan være skadelig for fuglenes sperm

FORSKEREN FORTELLER: Fugler som spiser for mye solsikkefrø, kan få problemer med spermkvaliteten, viser en ny studie fra Naturhistorisk Museum i Oslo.

Se edderkopper som spiser frosk, pungrotte og øgle

Etter år med tilfeldige observasjoner i jungelen konkluderer forskerne: Det er ikke bare småkryp som har noe å frykte fra edderkopper.

Slutten på et langt blomsterliv

UNDER MIKROSKOPET: Vi kjenner den best som daff og dinglende, men i sin ungdom blomstret den rødt med nesa i sky.

Hva er sant og hva er usant om Darwins finker på Galápagos?

Darwinfinkene på Galápagos er et av de beste eksemplene på hurtig tilpasning og rask evolusjon. Men har de berømte fuglene fått en større plass i vitenskapshistorien enn de egentlig fortjener?

Livløs og steindød – men livsviktig for veldig, veldig mange

UNDER MIKROSKOPET: Tusenvis av arter er veldig glade for at døden er på fremmarsj i norske skoger.

Skjønner bier pluss og minus?

Eller har de «juksa» på prøven?

Bier kan trives svært godt i din egen hage i byen

Men noen forutsetninger må være på plass.

Tur- og fjellfolk i skogforskernes tjeneste

Takket være frivillige folkeforskere vet de ordentlige forskerne nå mer om tregrenser og skoggrenser i nesten hele Norge.

Beskytter stammen mot flammene

UNDER MIKROSKOPET: Brann biter ikke umiddelbart på de høyvokste som er pakket inn i denne isolasjonen.

Frøspire vokser på månen

En liten grønn frøspire vokser på baksiden av månen. Bomullsfrøet ble sådd om bord i den kinesiske månesonden Chang'e-4.