tag

– Kråkeforeldre har drevet fram utviklingen av intelligens

Kråkefugler oppdrar ungene sine lenge, og de har uvanlig store hjerner i forhold til kroppen. Dette har de til felles med oss mennesker. Nå mener forskere at kråkefugler kan lære oss noe om hvordan intelligens har utviklet seg.

Forskere fant mer nøyaktig dødstidspunkt ved hjelp av donerte kropper

Dødstidspunktet kan avgjøre hvem som blir mistenkt i en drapssak, ut fra om de har alibi eller ikke. Men slingringsmonnet er stort. En ny metode kan angi tidspunktet mer nøyaktig. - Spennende, sier norsk rettsmedisiner.

– Det er tilfellene av superspredning vi må fokusere på å stoppe

En liten andel smittede ser ut til å stå for mye av spredningen av koronaviruset. De kalles ofte superspredere. Og hendelser med superspredning er viktig drivkraft i pandemien, mener enkelte forskere.

UTVALGTE STILLINGER:

Elgen senker temperaturen og hjerterytmen om vinteren

Og kroppstemperaturen og pulsen er aller lavest tidlig på våren. − Det er akkurat i denne perioden disse dyrene har det hardest, sier pensjonert elgforsker.

Raser eller markører? Om fremmedfryktens opprinnelse.

KOMMENTAR: I utviklingen av våre anonyme samfunn har vi vært avhengige av markører, ulike tegn på at vi tilhører akkurat dette samfunnet, og ikke et annet. Ulempen er at disse markørene kan ha vært opphavet til den fremmedfrykt absolutt alle nærer – og derfra kan perverteres til rasisme, skriver Erik Tunstad.

Dette gjør Norges første arkitekt på landskap under vann

– Frognerstranda er ikke spesielt fin. Her mener jeg at vi burde laget våtmark, sier Elin T. Sørensen, landets første vannskapsarkitekt. Hun vil forandre sjøkanten i hovedstaden.

Dammar på garden er oasar for dyr og insekt

Gardbrukar Hanne K. Støkken i Ås set stor pris på smykket ho har på tunet.

Menn har mer av et enzym i blodet som hjelper covid -19-viruset inn

Menn med høyt blodtrykk og annen hjertesykdom har høyere konsentrasjon av et enzym som slipper koronavirus inn i kroppen, enn kvinner. Men de som brukte hjertemedisiner, har ikke mer enn andre.

Hva skjer med dyr og planter når våren kommer så sent?

Det er fortsatt store mengder snø i Nord-Norge. Folk er lei av å koste bilen og at det stadig snør. Men det fins håp; i både plante- og dyreriket er det vårtegn å spore.

Kinesiske og norske forskere har gravd et nesten 600 meter dypt hull på Tibetplatået. Det gjør at de kan se langt tilbake i tid.

De ser at syklusene med istider brått ble sterkere for drøyt 600 000 år siden. Forskerne blir også slått av hvor lite plantelivet har endret seg gjennom 1,7 millioner år.

Forskernes hund satte ny lukt-rekord

I en brannetterforskning er det bokstavelig talt nesten ingenting som unnslipper hundesnuta, ifølge en ny studie.

Hvor lenge er det egentlig normalt å ha sex før utløsning?

Det er i hvert fall ikke vanlig å holde ut hele natta, hvis du trodde det.

Hvorfor mislykkes så mange IVF-forsøk?

Forskere har laget en matematisk modell som de mener kan bidra til å øke sannsynligheten for å bli gravid i forsøk. Men det er nok ikke riktig så enkelt, mener IVF-forsker Ritsa Storeng.

Folk takler ekstreme påkjenninger forskjellig

Det er forskjell på hvordan folk tåler ekstrem kulde, varme, høyde og dybde. Forsker Erik Sveberg Dietrichs fikk selv høydesyke i Tibet.

Hva skjer med en art når det blir viktigere å formere seg enn å overleve?

Svenske forskere har tuklet med hvordan frøbiller fikk pare seg. Forsøket viste at når konkurransen mellom hannene blir for sterk, får etterkommerne deres flere mutasjoner.

Deler data og regnekraft for å nedkjempe koronaviruset

Det pågår en global dugnad for å nedkjempe covid-19. – Deling av data og analysekraft er nøklene til å lykkes, mener professor.

Her skyt forskarane med luftkanonar på gytande torsk

Dei vil sjå om dei vårkåte fiskane lar seg forstyrre av kraftige smell.

Noen hunderaser er mer utsatt for angst, aggresjon og tvangslidelser

Mange dvergschnauzere var ofte redde og aggressive, viser en ny finsk studie. Avl kan ha gjort at noen hunderaser er mer utsatte for psykiske plager enn andre, ifølge forskere.

Eldre murmeldyr-mødre får mer suksessrike døtre

World Wildlife Day: Forsker Svenja B. Kroeger har en særlig lidenskap for murmeldyr og andre pelskledte skapninger. I Rocky Mountains har hun studert aldring hos gulbukmurmeldyr.

Ansiktsuttrykk viser hva vi ønsker, ikke hva vi føler, ifølge forskere

Lenge har det vært vanlig å mene at det finnes universelle følelser som reflekteres i ansiktene våre. Men noen psykologiforskere utfordrer teorien.

Det er helt tilfeldig at noen bare får gutte- eller jentebarn, ifølge ny studie

– For å være ærlig, er det litt overraskende, sier forsker.

Forskere forfølger gravide haier

Fem gravide pigghåer er satelittmerket av forskere. Nå skal de finne ut hvor de vandrer og gyter.

Darwindagen: − Fuglenes slektstre er et stort mysterium

211 år etter Charles Darwin ble født er forskere fortsatt ikke sikre på hvilke fugler som er nærmest i slekt med hverandre.

Tallet på ringpingviner har falt dramatisk

Kolonier med ringpingviner har blitt mer enn halvert på øyene i Antarktis. Frykten øker for at noe er galt i verdens villeste økosystem.

Ørliten dråpe blod kan gje store svar

Fram til no har det vore vanskeleg å analysera svært små biologiske prøvar utan å mista informasjon i prosessen. Léon Reubsaet drog frå Farmasøytisk institutt til prestisjeuniversitetet Caltech for å løysa problemet.

Her er den første roboten som er laget av levende celler

Forskere ser for seg at biologiske roboter kan levere medisiner i kroppen. Eller kanskje en hær av dem kan sendes ut i naturen for å uskadeliggjøre giftig forurensning?

Veterinærstudent fant nytt lakseorgan

Ved en tilfeldighet fant en student et nytt organ i laks. Han lette egentlig etter noe annet, og nå må lærebøkene skrives om.

Ærfugl blir skremt bort av småbåter

Småbåter skremmer ærfugl bort fra områder der de finner føde og får fuglene til å dykke lang ned, viser en studie. På sensommeren mister ærfugl fjær og evnen til å fly og har dermed enda mindre sjanse til å flykte.

Hvem spiser og hvem blir spist blant protistene?

Protister får skylden for malaria, giardia og tørråte på poteter, men de står også bak glitrende vakker morild i vannet og fargen på korallrev. Nå har forskere laget en etterlengtet oversikt over hvem som driver med hva i denne store gruppa med stort sett encellede organismer.

Dette trikset brukte forskeren for å kvitte seg med mobilavhengigheten

Mobiltelefonen får noe av skylda for nordmenns søvnvansker. Forsker Aina Westrheim Ravna måtte lure kroppens belønningssystem for å bli mindre avhengig av mobilen.

Hva drømmer vi utenfor REM-søvnen?

REM-søvnen omtales gjerne som drømmesøvn. Men vi drømmer i alle faser av søvn, det er bare det at vi sjelden husker det. Dessuten er drømmene gjerne litt annerledes utenfor REM-søvnen.

Er det mulig å utsette aldring?

Tilskudd av stoffet NAD+ ga både syke og friske fluer og rundorm forbedret helse og livslengde. Nå hevder forskerne bak forsøkene at stoffet også kan bidra til å hjelpe pasienter som eldes raskere enn friske mennesker.

Fjellplantene overlever klimaendringer

De fleste fjellplanter ble ikke utryddet under forrige globale varmeperiode for flere tusen år siden. Hvordan klarte de å overleve oppvarmingen? Forsker finner svar med DNA-teknologi som viser arvestoff hele 24 000 år tilbake i tid.

Disse småkrypene bor i juletreet ditt

− Det er bare å ønske dem velkommen inn, sier insektforsker Anne Sverdup-Thygeson.

Kyllingar, dop og datamodellar

Datamodellar reduserer behovet for forsøksdyr. Men når ein ikkje kan klare seg med det, kan forsking på kyllingegg vere eit godt alternativ til dyr som treng fôr og stell. Det kan òg gi folk færre etiske kvalar.

Tusenvis av nye arter oppdaget i Norge

I løpet av ti år har forskere i Artsprosjektet funnet over 3000 nye arter for Norge. Dette gir i gjennomsnitt mer enn fem nye arter hver uke i ti år.

Se noen av de nye artene som ble oppdaget i 2019

Fra fisker med katteøyne, til maurglade edderkopper. Her er noen av dyrene forskere har funnet i året som gikk.

Studenter holder hjulene i gang i partikkelfysikkens Mekka

Du får ikke være student på Cern hvis du ikke samtidig bidrar til den daglige driften på de mange forskningslaboratoriene. Vi har møtt masterstudent Emma Wistrøm på Cern.

Grisunger med apeceller er født for første gang

De to grisene så normale ut, men døde innen en uke.

Planter skriker når de er stresset, ifølge ny studie

Har du dårlig samvittighet for at du glemmer å vanne planten i vinduskarmen? En ny studie viser at planter faktisk kan si fra når de er tørre eller skadde.

Slik ser det ut 4000 meter under isen i Arktis

Langt under isen i Arktis finnes et spesielt felt med vulkansk aktivitet. Hva lever der nede? Forskere har dratt på oppdagelsesreise.

Dødelig delikatesse blir zen av egen gift

Utad er fugu en delikatesse for restaurantgjester som vil se døden i hvitøyet. Men innad blir fisken avslappet av nervegiften sin, tror forskere.

Forskere dyrker miniversjoner av menneskehjerner på laben. Kan de bli bevisste?

En amerikansk hjerneforsker advarer om at man allerede kan være «farlig nær» å tråkke over etiske grenser. Samtidig gir forskning på såkalte minihjerner store muligheter til å løse sykdomsgåter.

Hvordan hadde verden vært, dersom det var neandertalerne som overlevde, og vi som døde ut?

KOMMENTAR: Hvorfor var det vi som klarte oss? Var det fordi vi gikk gjennom en «kognitiv revolusjon»? En revolusjon som gjorde vår hjerne helt annerledes enn alle andres hjerner – så til de grader annerledes at spørsmålet over blir enda mer umulig å besvare? spør Erik Tunstad.

Derfor bør du ikke trene hunden med straff og kjefting

Straff-basert dressur gjør hunder stresset og pessimistiske, mener forskere. – Vi vet nok til å si at hundeeiere bør unngå disse dressur-metodene, sier biolog.

En helt ny klasse av aktive plantestoffer er oppdaget

Forskerne har funnet en ny klasse av de viktige plantestoffene som gir bær og blomster farge og beskytter dem mot alskens farer. Oppdagelsen utfordrer den vanlige oppfatningen av når et sentralt trinn i plantenes evolusjonære utvikling fant sted

Dataprogram avdekker fusk i cellene dine

Et nytt dataprogram gir oss enda flere verktøy til å avdekke alvorlig sykdom som kreft, ebola og stoffskiftesykdom. Programmet kan fortelle oss når viktige prosesser i cellene er ute av kontroll, slik at legene lettere kan stille riktig diagnose og skreddersy effektiv behandling.