Tag: biologi

Skandinavia kan bli fremtidens tilfluktssted for humler

Om 60 år vil de fleste søreuropeiske humler være hjemløse på grunn av klimaendringene.

Forsker spådde sivilisasjonskollaps: − Kollapsdelen av dette er jeg ikke med på, sier Dag O. Hessen

Verdens befolkning vil bli drastisk redusert de neste 80 årene, ifølge en kanadisk forsker. Det tror ikke professor Dag O. Hessen. Men vi vil tvinges til å finne kreative måter å brødfø oss på, mener han.

DNA frå navlestrengen kan avsløra risiko for avvikande nevroutvikling hjå barnet

Ein blodprøve kan vera nok til å oppdaga at barnet kan koma til å utvikla svekka kommunikasjonsferdigheiter og psykomotorikk. Men det er langt fram.

UTVALGTE STILLINGER:

På nedlagte gruver finner forskerne arter som nesten aldri er observert før

Ved den nedlagte Pålsgruva i Hessdalen finner forsker Erik Möller et eksemplar av en lav som bare er observert én, kanskje to, ganger tidligere.

FN-rapport: Tre av fem planter og dyr utryddes som følge av fremmede arter

Fisk og andre dyrearter utryddes, skogbranner sprer seg raskere, og sykdommer forekommer oftere. FNs naturpanel advarer om spredningen av fremmede arter.

Denne hodeskallen har ingen hake. Er den kanskje ikke fra et menneske?

Et skjelett fra en hule i Kina kan utfordre vår forståelse av menneskeartens utvikling, mener forskerne bak funnet. Dansk forsker er mer skeptisk.

Slik jobber forskere med å dyrke fram organer av stamceller

I dag er det stor mangel på organer til organtransplantasjoner. I fremtiden kan organene forhåpentligvis dyrkes i laboratorier. Nå er forskere i gang med de første spede forsøkene.

Når blir det egentlig for varmt for verdens store regnskoger?

Fotosyntesen i tropiske skoger kan begynne å slite hvis temperaturen blir for høy, ifølge ny klimaforskning. – Dette er veldig interessant, sier norsk forsker om funnet – men det krever ekstreme temperaturøkninger.

Torskens immunforsvar får forskere til å klø seg i hodet

Forskere sliter med å forstå hvordan torsken er frisk som en fisk – for den mangler en del av immunforsvaret som vi ville blitt dødssyke uten.

Gamle disketter med informasjon om fossiler kan gi nye svar om evolusjon

Darwin skrev om evolusjon i 1859, men fremdeles er det mange ubesvarte spørsmål. Noen av svarene kan ligge gjemt på gamle disketter og harddisker i skuffer og skap hos pensjonerte forskere.

Pukkellaksen hjelper forskerne

Den frakter næringsstoffene mot strømmen. Invasjonen av pukkellaks i norske elver har gitt forskerne muligheten til å finne nye svar på hva som skjer.

Norske fiskeørnunger blir flydd fra Norge til Irland

Med hjelp fra Norge skal Irland få flere ørner.

Fiskeskjell er laksens ferdsskriver

PODCAST: Innsamlinger av skjellprøver fra villfisken gir uante muligheter til å studere og avdekke laksens liv.

Lag en smoothie av ugraset i hagen!

Ugras som skvallerkål, brennesle og løvetann kan spises. Det er næringsrikt og smaker godt sammen med eplejuice og banan.

Handel er ikke helt pyton for pytonslanger

Bestandene til de fleste pytonslangeartene som er i handel i Norge, tar ikke skade av handelen. For enkelte arter vil handel redusere evnen til å overleve i naturen.

Vi har fått flere sommerfugl-arter her nord

Varmere vær har fristet flere sommerfugler til å fly nordover til Sverige og Finland de siste årene. Klimaendringer gjør at flere kommer enn de som drar.

Gaupebestanden i Norge har økt

Det er i vinter påvist 71,5 familiegrupper av gaupe i Norge. Det er en oppgang på 13 familiegrupper fra i fjor.

Norske forskere har laget et verktøy som raskt avslører spesielle deler av et genom

Stadig flere dyr og planter har fått kartlagt hele sitt genom. Men hva betyr egentlig alle bokstavene? Et nytt verktøy kan finne mikro-RNA.

Han beskrev den første uoppdagede lavarten da han var 25. Siden har det blitt mange

FORSKERPORTRETT: – Det er en lidenskap, sier lavforsker Håkon Holien.

Er det lettere å holde seg kjølig med mindre hår?

Hår har også noen nyttige effekter i solsteiken.

Har funnet hemmeligheten bak roseduft

Kjemikere har oppdaget enzymer som gjør at hageroser dufter så deilig. Oppdagelsen kan kanskje på sikt gi mer lukt til kjøpeblomster.

Her har stigmatiserte og upopulære planter fått sin egen hage

Bønder og pertentlige hageeiere irriterer seg grønne over dem. Men mange ugras er vakre å se på eller gode å spise. Denne uken åpnet en modernisert utgave av Emil Korsmos ugrashage ved NIBIO på Ås utenfor Oslo.

Planter merker at du tar på dem

Selv om planter ikke har nerver, kan de føle det når noe eller noen berører dem. De merker også at berøringen slutter. Det kommer frem i en ny, amerikansk studie.

Far er utro for å få flere barn. Mor er utro for å få bedre barn

– Men sosialt er blåstrupene mer monogame.

Det er to milliarder år siden noen hadde sex for første gang

Svært mange arter har seksuell reproduksjon. Hvorfor er det slik, og hva er egentlig poenget med kjønn i biologien?

Alvorlig sykdom dreper unge asketrær. Nå jobber forskerne for å redde dem

Forskere undersøker tilstanden til den døende aska i Fjugstad naturreservat ved Horten for å finne ut om noe kan gjøres for å få opp andelen frisk ask.

Flått på importerte planter kan føre med seg nye sykdommer til Norge

I verste fall kan de true folkehelsa, men foreløpig er det ingen grunn til uro.

Når startar fruktblomstringa i Hardanger?

Fruktekspertar har fleire tiår med registreringar. Kvalifisert gjetting er då verdifullt både for turistar og bønder.

Spekkhoggerne kan få helseproblemer av å spise for mye sel

Spekkhoggernes liv er ikke uten stress.

Barkbilleekspert: – Det er faktisk ikke så mange taksonomer igjen

Torstein Kvamme har viet mye av sitt liv til å samle, studere og klassifisere maur, barkbiller og andre skogsinsekter. – Nå er det på tide å sette den tradisjonelle taksonomien på dagsordenen, mener han.

Bananfluens hjerne minner om kunstig intelligens

Det er interessant at datateknologien har kommet frem til noe som ligner på det evolusjonen har oppdaget, påpeker en av forskerne bak studien.

Hundene i Finnmarksløpet slår syklistene i Tour de France

De er toppidrettsutøvere med høyere energiforbruk per dag enn syklistene i Tour de France.

Derfor gyter noen laks flere ganger

De fleste laks gyter bare én gang i livet, men de som gjør det flere ganger kan bety mye for å skape livskraftige bestander.

Disse trærne renser luften mest effektivt

Løvtrær er ikke nødvendigvis best.

Torsken er tilbake i Oslofjorden, men fjorden er ikke friskmeldt

Klarer vi å fortsette med de riktige tiltakene, kan det også bli enda bedre, sier forskere. De fikk med seg en nysgjerrig kronprins på tokt.

Songen til knølkvalen er i stadig utvikling

Har du nokon gong høyrt ein song på radioen og tenkt at den melodien er SÅ førre månad? Slik har kanskje knølkvalen det også.

Eldre hannfugler får flere barn. Nå tror forskere at de vet hvorfor

Foretrekker hunnene eldre hanner eller er de mer fruktbare? Forskning på låvesvaler gir nye svar.

Klimaendringene: Selv én grad kan endre en art

Naturhistoriske samlinger kan gi et unikt innblikk over tidsrom som er mye større enn det de fleste økologiske program for overvåkning greier.

Varmere klima har gjort Rudolf tjukkere

Svalbardreinen har lagt på seg etter tiår med klimaendringer.

Hvorfor er blekkspruten så intelligent?

Blekkspruter klarer å skru av lokket på et glass for å få tak i mat og løser andre lignende problemer. Forskere kan ha løsningen på denne gåten.

Insekter skaper elektrisk felt med styrke som en tordensky

– Vi blir overrasket over ting ute i naturen vi ikke har ofret en tanke, sier insektforsker om ny «superspennende» studie.

Hvorfor kan noen dyr bli eldre enn andre?

SPØR EN FORSKER: Jo større et dyr er, desto høyere er den maksimale alderen. Men hvorfor?

Seksuell seleksjon gjør dyrene ekstravagante

– Dyreriket er fullt av egenskaper som ikke er nødvendige for å overleve, men som trengs for å sikre seg en partner, sier biologiprofessor Sigrunn Eliassen.

Bakterier som spiser gamle tannbørster, kan løse problem med plastforurensning

Noen spadetak i gammel søppel kan redde verden fra plastkrisen. – Dette kan være en gullgruve, sier forsker.

Halvparten av artene vi vet lite om, kan være utrydningstruet

Mange arter vet vi svært lite om. Dessverre er det ofte ikke noe godt tegn.

Om bord på romskipet kan astronauter kanskje lage både mat og plaster av å dyrke cellulose

Norske biologistudenter vil få en bakterie til å produsere cellulose som kan være nyttig på lange romferder.

Pukkellaksen truer økosystemet i norske elver

Den er aggressiv og ser ut som en liten krokodille. Pukkellaks har de siste årene invadert norske elver i økende grad, og neste år er det forventet en rekordartet invasjon i Norge og særlig i Finnmark.

Hvordan samarbeider nervecellene?

Hvordan forklare skoleelever hvordan nervesystemet vårt fungerer? Forsker Pål Kvello har laget et byggesett som skal gjøre det enklere å forstå.

Vannkraftutbygging har endret laksens gener i elva Eira

Forskere har dokumentert menneskeskapt evolusjon i en naturlig laksebestand.

Forskere har løst en 50 år gammel bakteriegåte

Oppdagelsen av et helt nytt biologisk fenomen kan bidra til å hindre matforgiftning og hjelpe matindustrien i kampen mot matsvinn. Kanskje kan det også føre til nye oppfinnelser.

Bygger sitt tredje vikingskip i Vestfold. Nå har håndverkerne fått selskap av forskere

Stevnen på et vikingskip ruver på Vikingodden i Tønsberg. «Gokstadskipet» bygges på nytt.

Vi er midt i en masseutryddelse. Nå samler forskere DNA fra alle arter i Europa

De vil ha full genetisk oversikt før det er for sent.

Skog er også det vi ikke ser

Når hogstmaskinene kommer, blir ikke bare den synlige skogen dramatisk forandret, men også en hel underjordisk verden.

Mesteparten av verdens sopper er fortsatt ukjent

Sopp fins overalt. Likevel kjenner forskerne bare til en brøkdel av all soppen i verden.

Denne fisken har svømt med hodet nedover i millioner av år – nå vet forskerne hvorfor

Den er verdensberømt som et levende fossil. Nå viser forskning hvordan den klarer å svømme med hodet nedover.

Skreien blander seg med kysttorsken

Men innerst i fjordene holder kysttorsken seg mest for seg selv, viser en ny studie.

Ser du at dette ligner på et kart?

Du har sikkert sett dem på en mur i en hage eller der de farger hele fjellpartier i gult, oransje, grått og hvitt. Nå er kartlavene her til lands blitt beskrevet på norsk.

Darwins gigantiske tusenfryd hjelper oss å forstå evolusjonen

Hvordan dyr og planter tilpasser seg omgivelsene er ofte spesielt tydelig på øyer.

Forskere har laget muse-embryoer uten å bruke sperm, eggceller eller livmor

Embryoene ble dyrket frem kun fra stamceller, men levde bare i åtte dager.

200 år sidan munken som «redda» Darwin blei fødd

I år er det 200 år sidan genetikkens far, Gregor Johann Mendel blei fødd. Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth har tatt initiativet til ei markering.

Nakensnegle ble oppkalt etter amatørdykker

I 25 år har forskere og amatører kartlagt nakensnegler i Norge. Nå er alle de kartlagte artene samlet i én oversikt. – De har en av de mest fantastiske forsvarsmekanismene blant dyr under vann.

Kunstig intelligens har beregnet formen til nærmest alle kjente proteiner

Å finne ut formen til et protein pleide å ta mange måneder eller år. Nå tar det sekunder, sier forsker.

Denne fisken fikk bein så den kunne gå på land. Så ombestemte den seg

En nyoppdaget art fra forhistorisk tid vendte tilbake til et liv i åpent vann etter å først ha utviklet bein.

Forskere har oppdaget flere dammer under vann i Rødehavet

Saltvannet i disse dammene er tyngre enn vannet rundt, slik at de ser ut som innsjøer på bunnen av havet.

Ny studie: Det er godt mulig at insekter kan føle smerte

Hva småkrypene kan føle, har betydning for hvordan de behandles i oppdrett eller på laboratoriet, mener forskerne.

Billen og blomsten – bevaring av biomangfold i bitte liten skala

Vi ble med biologene på jakt etter den uhyre sjeldne dragehodeglansbillen.

Dette er de vanligste manetene i Norge

Rød brennmanet og glassmanet er de vanligste manetene vi har langs kysten vår. Men hold også utkikk etter blå brennmanet, lungemanet, kompassmanet, amerikansk lobemanet og klamremanet i sommer.

Biller lager søt musikk for sopp i skogen

Biller spiller en viktig matchmaking-rolle for å hjelpe soppen til å formere seg.

Strandkrabben er havbunnens Cæsar

Den haiket, bunnslo og vant. Siden den første invasjonen i 1817 har strandkrabben blitt en av verdens mest beryktede invasjonsarter.

Laboratoriefisk mister evnen til å tilpasse seg endringer i miljøet

I laboratoriet lever sebrafiskene i vann som holder 28 grader. Når de møter store variasjoner i forhold som villfisk må tåle, så taper de konkurransen.

Tvillingmødre er ikke mer fruktbare – bare heldigere

Forskere har trodd at tvillingmødre er en slags supermødre som er mer fruktbare enn andre. Men en ny studie viser at det ikke stemmer.

Danske forskere løser mysterium om giftige alger

Forskerne har limt hoppekreps på menneskehår og filmet dem, for å finne ut hvordan de små loppene reagerer på alger med og uten gift.

Salamandere sliter i Norge. Med en hagedam kan du hjelpe dem og få besøk av flere andre arter

Slik blir hagedammen et flott sted å leve for salamanderen.

Sneglen med jernkjeven: Dette er de supersterke tennene til den helt vanlige norske albuesneglen

Tennene er fulle av jern og består trolig av det sterkeste naturlige materialet vi kjenner.

Hit kan du sende syke planter og få svar på hva som feiler dem

Hos Planteklinikken ved NIBIO undersøker forskere hvilken sykdom eller skadedyr det er som har rammet plantene eller nyttevekstene dine.

Slik unngår du larver i potetene du dyrker selv

Om du vil dyrke poteter i egen kjøkkenhage på en del av plenen, er du nesten garantert å få angrep av kjølmark. Potetene blir gjennomhullet av larver. Men med noen enkle grep kan du unngå dem.