Hei og myr får bedre vern

Kystlynghei er en truet naturtype, sammen med slåttemark og myr. Nå skal naturtypene vernes gjennom riktig skjøtsel.

Published
Brenning er en del av regelmessig skjøtsel for kystlyngheiene. (Foto: Jon Schärer)
Brenning er en del av regelmessig skjøtsel for kystlyngheiene. (Foto: Jon Schärer)

Naturtyper

I Naturmangfoldloven er naturtype definert som et ensartet område i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorer, som fuktighet, berggrunn og næringstilgang. Dette betyr at definisjonen kan omfatte mer enn det vi vanligvis regner som naturtyper. Slåtteeng, kystlynghei, kystgranskog, gammel edellauvskog og brakkvannspoller er alle eksempler på naturtyper vi finner i norsk natur, men hule eiker kan også være en naturtype. Noen naturtyper, som slåtteeng og kystlynghei, er formet av mennesker, andre av naturlige prosesser, vær og vind.
I de ulike naturtypene finner vi store variasjoner av dyr og planter arter.

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

Rødliste

Norges første offisielle rødliste for naturtyper er en vurdering av risikoen for at naturtyper kan forsvinne. I Rødlista, som omfatter alle norske arealer på den nordlige halvkule, har 40 naturtyper fått en kategori som tilsier at de er truet.

Rødlista for naturtyper identifiserer hvilke naturtyper som kan forsvinne dersom den negative utviklingen fortsetter. En viktig årsak til at naturtyper blir rødlistet er reduksjon i tilstand, det vil si endringer i de fysiske forholdene eller reduksjon i bestandene av arter som er dominerende i en naturtype. En annen viktig faktor er reduksjon i areal som en følge av fysiske inngrep (utbygging) eller endringer som følge av jord- eller skogbruk.

Kilde: Artsdatabanken
 

I mai ble den nye Rødlista for norske naturtyper lansert. Kystlynghei, slåttemark og slåttemyr er vurdert som sterkt truet - og vil få særlig beskyttelse under Naturmangfoldloven.

Riktig skjøtsel er det viktigste tiltaket. Det vil også sikre livsmiljøet for arter som er avhengig av disse naturtypene.

Se også: Vil ikkje la slåttemarker forsvinna

Nitti prosent er borte

Kystlynghei er en av naturtypene som er klassifisert truet.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og strekker seg langs Atlanterhavskysten fra det nordlige Portugal til Lofoten i Nord-Norge.

I dag regnes de karakteristiske kystlyngheiene som representerer 4-5000 år gamle kulturlandskap å være redusert med i hvert fall 90 prosent. I Norge er gjengroingen nå svært tydelig og kystlynghei regnes som truet.

- Kystlynghei utgjorde tidligere rundt to prosent av landarealet i Norge, men driften med beite og brenning har gått sterkt tilbake. I dag er det anslått at bare ti prosent av det opprinnelige heiarealet er noenlunde inntakt, skriver Ann Norderhaug og Line Johansen fra Bioforsk i Rødlistas kapittel “Kulturmark og boreal hei”.

Direktoratet for naturforvaltning har også utarbeidet et utkast til handlingsplan for kystlynghei, der målrettet og økt skjøtsel i form av beiting, lyngbrenning, restaurering ved rydding av skog og kratt blir viktige tiltak.

- Slike handlingsplaner vil kunne sikre at de mest verdifulle lokalitetene ivaretas, men hvis flere og større arealer skal ivaretas, kreves det også andre tiltak, påpeker Norderhaug og Johansen.

Ann Norderhaug har skrevet kapittelet om kulturmark og boreal hei i Rødlista sammen med Line Johansen fra Bioforsk Midt-Norge. (Foto: Jon Schärer)
Ann Norderhaug har skrevet kapittelet om kulturmark og boreal hei i Rødlista sammen med Line Johansen fra Bioforsk Midt-Norge. (Foto: Jon Schärer)

Setra trengte ved

Boreal hei er en annen hovedtype kulturmark, og omfatter treløse heier i og under skoggrensen. Her vokser dvergbusker som krekling, røsslyng, einer og dvergbjørk. 

Slike heier finnes over hele landet, men boreal hei er vanligst i seterregionen på Østlandet, det vil si i klimatisk relativt tørre områder.

- Det var stort behov for ved i seterdriften, noe som gikk hardt ut over skogen. Samtidig førte beiting til at skogen ikke fikk vokse opp igjen. Men boreal hei finnes også andre steder i landet. For eksempel har langvarig beitepress i områder med tamrein resultert i store arealer boreal hei i indre strøk fra Sør-Trøndelag til Finnmark, skriver forskerne.

I dag gror også disse områdene igjen, men forskerne påpeker at det mangler foreløpig data på hvor stor trusselen mot boreal hei er.

Opphør av setring er en viktig grunn til gjengroing. Trusselsituasjonen for semi-naturlig slåtte- og beitemark påvirkes av både landbrukspolitikk, støtteordninger i landbruket og utviklingen i husdyrholdet.

40 truede naturtyper

Rødlista som ble lansert 18. mai gir en status for ulike naturtyper og risikoen for at de kan forsvinne eller miste sin funksjon. Samtidig har Regjeringen vedtatt de første utvalgte naturtypene gjennom Naturmangfoldloven. Her er slåttemyr og slåttemark/eng med, og det er kommunene som får et særlig ansvar for å unngå forringelse av disse naturtypene. Kystlynghei er foreløpig foreslått til å bli utvalgt naturtype.

Det er med mandat fra Kunnskapsdepartementet at Artsdatabanken har utarbeidet denne første offisielle Rødlista for naturtyper i Norge. Den inneholder 80 naturtyper, hvorav halvparten regnes som truet. Arbeidet er gjort gjennom samarbeid mellom flere vitenskapelige institusjoner.