Sky elger kan overleve jakta

Det er ikke bare jegerens dyktighet og flaks, men også byttets personlighet som påvirker jaktutfallet.

Published
Sky elg kan ha større sjanse til å overleve jakta. (Foto: Colourbox.no)
Sky elg kan ha større sjanse til å overleve jakta. (Foto: Colourbox.no)


Om en drøy uke er årets elgjakt over og heldige eksemplarer av skogens konge kan puste lettet ut. Det ble ikke dem i år.

Men var det bare flaks? En ny studie fra Canada tyder på at noen dyr har personlighetstrekk som gjør at de lettere unngår jegerne.

- Dette er en veldig interessant og aktuell studie, sier seniorforsker Erling Johan Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fire år

Den kanadiske studien er basert på nordamerikansk hjort, men resultatene kan være relevante også for den norske elgjakta.

De kanadiske forskerne, som nylig publiserte resultatene sine i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B, viser at dyr som holder seg mye i ro under jakttida lettere overleverer enn dyr som løper mye.

Studien strakk seg over fire år og omfattet 122 dyr.

Sky personlighet

Forskerne mener at det finnes stabile mønstre i dyreatferden på individuelt nivå, noe de kaller personlighetstrekk.

Individer som holdt seg mest i skjul under jakta hadde størst sjanse for å overleve. De hadde dessuten samme type atferd før jakta begynte. Skyheten var altså et iboende trekk i dyra og ikke framprovosert av jaktaktiviteten.

De dyra som beveget seg mye under jakttida, og i større grad ble offer for jegernes kuler, viste det samme mønsteret. Disse viste en tendens til å være mer aktive og modigere både før, under og etter jakta. Dersom de overlevde.

Det er uvisst om personlighetstrekkene ligger i genene, er tillært eller er en kombinasjon av de to.

Seniorforsker Erling J. Solberg ved NINA. (Foto: Christer M. Rolandsen)
Seniorforsker Erling J. Solberg ved NINA. (Foto: Christer M. Rolandsen)

GPS-sendere


Den nye studien er gjennomført med små GPS-sendere som kan registrere dyras posisjoner med hyppige intervaller gjennom døgnet. Dermed kan man med stor nøyaktighet regne ut hvor mye de beveger seg.

Slike sendere brukes også i Norge og gir forskerne helt nye muligheter til å lære om hvordan elg og andre hjortedyr oppfører seg.

Seniorforsker Erling Johan Solberg ved NINA er ekspert på hjortevilt og dessuten med i et jaktlag som allerede har skutt det meste av årets elgkvote.

Solberg sier til forskning.no at GPS-sendere i åra som kommer vil gjøre det mulig å finne ut mer om individuelle særtrekk hos dyra.

Former bestanden

Jakt er i dag den viktigste faktoren som påvirker dødelighet hos elg. Jegerne har kvoter å forholde seg til som bestemmer om det skal tas ut elgokser eller kuer, unge eller eldre dyr.

Menneskene former dermed på en veldig tydelig måte sammensetningen av elgbestanden.

Men den kanadiske studien peker på at det også kan være mer skjulte effekter av jakta. Noen dyr er flinkere til å unngå jegerne enn andre.

- Flinkere

Dersom dette er basert på arvelige trekk vil man over tid få en bestand av hjortevilt som er mer sky og flinkere til å unngå jegerne.

Solberg er åpen for at dette kan være tilfellet også med norsk elg.

- Det kan virke som om det er noen elger som er flinkere til å unngå jegerne enn andre, sier Solberg til forskning.no.

Dette vet imidlertid forskerne foreløpig lite om.

Farlige hogstflater

Det aller farligste en elg kan gjøre under jakttida er å trave ut i åpent terreng der elgjegeren ofte sitter på post. Hogstflater og åpne myrdrag burde skys som pesten når det er mennesker med gevær i nærheten.

- Dersom elgen i stedet velger å gå rundt har den mye større mulighet til å overleve, påpeker Solberg.

Norsk elg med GPS-sender om halsen. (Foto: Christer M. Rolandsen)
Norsk elg med GPS-sender om halsen. (Foto: Christer M. Rolandsen)

På dette punktet har han ingen indikasjoner på at elgen er i stand til å endre atferd. Det ser heller ut til at den gjentar samme fatale tabbe år etter år. Når den blir presset beveger den seg ut i åpent lende og inn i siktet til jegerne.

Døde elger kan ikke lære, men hunner som av ulike grunner spares kunne teoretisk ha lært en lekse.

- Enkelte elgkuer har på denne måten fått fraskutt kalven sin år etter år, kanskje til og med på samme hogstflate, sier Solberg.

Er det noen elger som konsekvent velger å gå rundt åpne flater? Overleverer disse jakta oftere enn andre? Det er spørsmål som det takket være den nye GPS-teknologien er mulig å forske på.

Uvant med ulv

De kanadiske forskerne skriver i sin artikkel at byttedyrs tilpasning for å unngå jegere kan gjøre dem mer utsatt for rovdyr som ulv.

I Norge brukes hund mye i jakta. Solberg peker på at dette kan ha påvirket elgens atferd i forhold til ulv.

- Ulv synes å drepe elg med mye større effektivitet i Skandinavia enn i Nord-Amerika. Dette er en spekulasjon, men det er mulig at elg i Skandinavia er mer tilvendt hund, og derfor i mindre grad forstår alvoret når den møter en ulv, sier forskeren.

Referanse:

Simone Ciuti et al.: “Human selection of elk behavioural traits in a landscape of fear,” Proceedings of the Royal Society B, 7. november 2012. Se sammendrag.