Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer

Hjorten truer eldgamle trær

Eldgamle, kulturskapte lauvtrær og tilhørende rødlistearter trues av store hjortebestander på Vestlandet.
27.8 2012 05:00


Løvtrærne får alvorlige skader når hjorten gnager av bark på vinteren.

– Hjorten gnager barken av alm og ask som har stått i hundrevis av år, sier forsker Björn Nordén i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med forskerkolleger har han i sommer undersøkt gamle edelløvtrær på Vestlandet. Mange av disse er styvingstrær som er formet ved at man med noen års mellomrom har høstet greiner, blant annet til husdyrfôr.

Styvingstrærne er viktige kulturhistoriske monumenter og samtidig levested for mange sjeldne og truete organismer.

– I løpet av noen ukers kartlegging i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har vi dokumentert mange skadede trær, sier Nordén.

Kartleggingen fortsetter i Hordaland og Rogaland utover ettersommeren.

Huser truede arter

– De fleste av de gamle almene vi har kartlagt er påvirket. Mange er helt avbarket og i ferd med å dø, sier Nordén.

Dette er alvorlig ettersom trærne huser en lang rekke rødlistede (truede) arter, og dessuten et delvis uutforsket biologisk mangfold som man kanskje ikke engang rekker å kartlegge før de forsvinner.

Lav og sopp dominerer blant de rødlistede artene på styvingstrærne.

– Eksempelvis har vi funnet knappenålslavene hvithodenål og blådoggnål på flere lokaliteter, sier Nordén.

For mye hjort

Hjortestammene har økt dramatisk de siste tiårene, og om ingenting gjøres kommer bestandene av styvingstrærne til å bli kraftig redusert. Også foryngelsen av edelløvtrærne påvirkes kraftig negativt av hjortens beiting. 


De fleste av de gamle almene som i sommer er undersøkt på vestlandet er påvirket av hjort som har gnagd av bark. Mange av trærne kommer til å dø av skadene.

– Avskytingen av hjort bør økes betydelig for å unngå at styvingstrærne og tilhørende truede arter forsvinner, sier Nordén.

Alternativet er å beskytte bestander av gamle trær med viltgjerder for å holde hjorten unna, noe som vil bli meget kostbart.

Reduksjon av hjortebestanden

Flere tidligere NINA-rapporter peker både på behovet for lokal reduksjon av hjortebestanden og alternative løsninger for å oppnå bedre kontroll med bestandsutviklingen.

Tydelige målsettinger fra myndighetene og god forankring hos grunneierne er avgjørende. Eventuelle tiltak der hjortebestandene ønskes redusert må samordnes på tvers av eiendomsgrenser, kommunegrenser og fylkesgrenser.

NINA har også pekt på mulighetene til å øke uttaket av hjort ved å slippe til flere jegere.

- Det er mulig å organisere jakten slik at flere jegere slipper til, spesielt tilreisende jegere, sier NINA-forsker Oddgeir Andersen. Dette kan bidra til at fellingsprosenten økes og bestandene kan reduseres.

Kartleggingen av styvingstrær og tilhørende truede arter fortsetter videre i flere år under prosjektet ARKO (Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking).

– Det er fremdeles et par år til vi kan gi fullstendige rapporter fra kartleggingen. Men ut fra den kritiske tilstanden for mange av de trærne vi har kartlagt i sommer mener vi det haster å gjøre noe, avslutter Andersen.

Referanse:

Jordal & Bratli: Styvingstrær og høstingsskog i Norge med vekt på alm, ask og lind (pdf). Rapport J.B. Jordal nr. 4-2012.

Lenke:

Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking (ARKO)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse