I beitesesongen 2010 ble sauer i utvalgte beitelag i ni fylker utstyrt med høyteknologiske, gps-baserte radiobjeller, gjennom Nasjonalt beiteprosjekt i regi av Statens landbruksforvaltning.

Det ble også brukt elektroniske øremerkeavlesere som registrerer dyrene på saltingsplassene.

Radiobjellene gjør det mulig for saueeieren å se på dataskjermen hvor sauene er til enhver tid, og hvis dyret ligger stille for lenge, går det en dødsalarm.

Flere finnes igjen

Forskere fra Trøndelag Forskning og Utvikling har studert effekten og bruken av radiobjellene. Det ser ut som radiobjellene fører til at flere døde sauer finnes igjen, og dermed kan en også fastslå dødsårsaken på flere.

– Vi så på til sammen 15 000 voksne sauer og 24 000 lam i undersøkelsen. Om lag en tredjedel av de voksne sauene hadde radiobjelle.

– Færre sauer med radiobjelle gikk tapt på beitet, og saueeieren fant igjen 92 prosent av de døde sauene med radiobjelle, sier Gunnar Nossum i Trøndelag Forskning og Utvikling.

Til sammenligning ble 19 prosent av de tapte voksne sauene uten radiobjelle funnet igjen, og bare 10 prosent av lammene.

I utvalget i undersøkelsen greide en å fastslå dødsårsaken til 44 prosent av de tapte sauene med radiobjelle, mot 13 prosent for sauer uten radiobjelle og 7 prosent for lam.

120 000 sauer går tapt

Hvert år slippes det 1,9 millioner sauer ut i den norske utmarka, for å utnytte beiteressursene som finnes her. 120 000 av dyrene kommer aldri hjem igjen, og de fleste av de tapte dyrene er lam.

Tapsårsakene varierer mellom ulike områder, og kan være både sykdom, ulykker og skader forårsaket av fredet rovvilt og andre rovdyr.

En svært liten andel av disse tapte dyrene blir funnet igjen av saueeieren. Spesielt lammene blir fort fortært av åtseletere og er vanskelig å finne igjen.

Problem med mørketap

Fordi sauer drept av fredet rovvilt gir rett til erstatning, er det et stort problem både for saueeieren og for rovviltforvaltningen at så få tapte sauer får dokumentert dødsårsaken.

Av alle sauer som erstattes på grunn av rovdyrskader, kan dødsårsaken dokumenteres med sikkerhet for om lag åtte prosent. Resten erstattes etter at det er sannsynliggjort at dyret er tatt av fredet rovvilt.

– Dersom radiobjellene bidrar til å redusere disse mørketapene, det vil si tapte dyr som en ikke finner dødsårsaken på, vil dette være et viktig bidrag både til beitenæringa og til rovviltforvaltninga, sier Anne Sigrid Haugset.

Også effekt på dyrevelferd

Men radiobjellene er kostbare, og bare et fåtall av saueeierne i prosjektet hadde bjeller på alle sauene sine. Forskerne forsøkte derfor også å finne ut om bjeller på en del av dyrene har effekter for hele flokken.

Når en vet hvor saueflokken er, kan en bruke mer tid til å observere dem og mindre tid på å lete.

– Det er mange som viser til slike indirekte effekter i kommentarene i undersøkelsene våre. For eksempel vises det til at en finner syke, skadde eller døde sauer og lam på grunn av et mer effektivt tilsyn.

– En av konklusjonene er at bjellene har mye å si for dyrevelferden på utmarksbeitet, sier Nossum.

Ikke komplett uten lammene

Et annet viktig funn er dessuten at saueeierne i svært stor grad er fornøyde med den elektroniske overvåkningen på beitet, til tross for at de også påpeker en god del tekniske utfordringer.

Dessuten savner de radiobjeller som kan brukes til lammene.

– Det er en forholdsvis ny teknologi, som fortsatt er under utvikling og utprøving. Systemet er blant annet ikke komplett før en også har overvåkningsutstyr til lammene, og utprøvingen av disse er så vidt kommet i gang i 2010, understreker Nossum.

Referanser:

Haugset og Nossum: Elektronisk overvåkning av sau på utmarksbeite i Nord-Trøndelag. Effekter på tap, gjenfinningsgrad og dokumentasjon av dødsårsak, Notat 2010:13, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Haugset og Nossum: Erfaringer med bruk av elektronisk overvåkningsutstyr på sau i 2010. Notat 2010:17, Trøndelag Forskning og Utvikling.